Første landslagssamling

Denne helgen har det norske laget til Nordisk Viltspormesterskap 2013 i Danmark vært samlet for trening. Fredag møttes Mona og jeg ved Siggerud for sporlegging til alle 6 ekvipasjene lørdag. Det regnet friskt da vi begynte - men det regnet var egentlig en fordel for det tok snøen som har ligget så alt for lenge i år.

Sporene ble forsøkt lagt i henhold til danske viltsporregler for retrievere som dråpespor. Alle ble ca 600 m i lengde med unntak av ett som var ca 900 m. Og vi la jo inn 2-3 "danske vinkler" i hvert spor for å få testet hundene på dette nye momentet.

Merkingen var relativt sparsom, men vi erfarte at dette var passe. Her er stifinneren foran i løypa med merkebåndene i en kjede om halsen:

 Vi oppdaget at vi skulle få testet hundene på vilt under lørdagens sportrening :-)

 Og i enden lå rådyrklauv:

Lørdag var alle på plass til avtalt sted til avtalt tid. Værgudene var nok en gang med oss; det ble en trivelig dag i skogen...men lite tid til annet enn sporing! Mona var prøveleder og hadde alt klar for sportrekking; og som seg hør&bør: ett forhåndstrukket spor ;-)

Era hadde absolutt fortjent belønningen ved sporslutt

Remus i godt driv

Sporslutt

og belønning :-)

Diskusjon og fotografering underveis

Det tok noen timer å komme gjennom alle sporene. Felles for alle hundene var at de slet i vinklene: alle ville gjerne fortsette stifinnersporet. Sporoppsøk taklet de alle 6 og sårleiene ble nydelig påvist.

 

Basert på erfaringene vi hadde gjort, kom vi fram til at vi skulle legge flere korte færtsko-spor med sporoppsøk og 1 vinkel til neste dag. Dette ble spennende...

Kvelden ble avsluttet hjemme hos Mona med deilig Finnbiffgryte og søt dessert; fint folk har sen middag ;-)

Så var det klart for en ny dag i skogen igjen! Natten hadde vært kald og vi fikk litt tåke på morgenen før sola brøt gjennom og gjorde dagen riktig så trivelig for oss. Denne gangen prøvde vi å fordele sporene slik at hunden ikke fikk sin egen fører som sporlegger / stifinner.

Det var med stor spenning vi så første ekvipasje gå ut; ville hunden greie å søke opp og følge dette merkelige sporet (diskusjonen var livlig dagen før hvordan vi skulle gjøre dette...og vi kom jo fram til at vi ikke var helt etter boka...faktisk ga vi hundene en ekstra utfordring ;-) ). Det gikk ! De fleste sporet sikrere, brukte kortere tid på utredning i vinkelen - selv om vi fortsatt ser at dette må trenes mye på - og de gikk i mål selv uten ekstra blod på klauven og bloddråper underveis - som det skal være.

 

 

 

Remus' spesial-klauv

 

Wilma i mål

 

Sporoppsøk for Era

Hjørdis er klar

 

 

 

 

 På tampen av dagen kom vi på at vi skulle teste rådyrskinn i sporslutten. Cherie var første hund ut:

Jackpot! Lite villig til å bytte den bort med noe annet :-(

Wilma var også begeistret

...og Hjørdis ble litt satt ut av all den ferten ;-)

Det ble noen kilometere i skogen i løpet av disse tre dagene, men det gikk utrolig bra. Mona var en dyktig prøveleder og kunne med god samvittighet levere stafettpinnen videre til "Gjøvik-avdelingen". Til så lenge er vi så heldige at vi kan trene 2 og 2 uten alt for lange kjøreturer: det blir veldig spennende med treningen videre og så får se ved samlingen i sommer - før Nordisk ! - hvordan vi har utviklet oss. 

 

 

 

 

 

 

Vår vårs første blåveis!

Ja, vi lurer på om våren er i anmarsj. I dag kom vi oss ut på tur på Brønnøya i solskinnet. Med oss i sekken hadde vi kaffe og boller. Vi fant blåveis i en solhelling; møtte en svane og et koselig andepar i Middagsbukta:

Endelig - på sporet igjen.

Det føltes som at vi hadde rustet under alle de polare lavtrykkene i nord: lenge siden vi hadde orket å trene spor. Men tilbake i Asker og med SNUG (SNutearbeid Uten Grenser) så ble dørstokkmila kortere:
søndag møttes Ylva med Bruno og jeg med begge jentene ved FMC-bygget i Asker for asfaltspor. Jeg la spor for Bruno på litt gress, litt snø & is, asfalt og mye grus. Så la jeg et spor for en annen i gruppen - som ikke rakk å komme - et realt asfaltspor på bro over toglinjene ved Asker stasjon, innom inngangsparti på 2 kontorbygg og tilbake over broen igjen. Ylva la spor for jentene; Tascha fikk vanskelig spor rundt FMC-bygget: mye betong, litt over trebenker og asfalt. Cherie startet i snø, over gress og litt grus/stein (under broen som jeg hadde lagt det lange sporet), ut på asfalt og opp en trapp. Ylva hadde lagd flere relativt tette vinkler.
Det viste seg at alle 3 hundene fikk utfordringer som fikk de til å gruble litt, men Bruno løste sine; Cherie slet litt mer og Tascha slet litt med åpen asfalt også, men når sporet går langs vegg etc virker det som at hun får litt mer info og løser det kjappere.
Tilslutt hadde vi det lange sporet igjen; Ylva mente at Bruno hadde fått nok spor og foreslo Tascha...så da tenkte jeg at vi får prøve selv om jeg tenkte at vi antakeligvis fikk bryte fordi det var ca 90% asfalt og langt. Sporet hadde ligget vel 2 timer når hun gikk ut. Og jenta "pløyde asfalt":

Tascha med asfalt-bart!

For en opplevelse; hun tok vinkler uten å nøle; krysset helt riktig (jeg startet med å følge venstre side av gangfeltet over broen for så å krysse over til høyre side etter vel 1/3 av strekningen), tok oss over gangfelt, velger riktig retning og krysser veien igjen på riktig sted, over grøft og gelender inn på inngangsparti på bygg nr 2 og følger riktig over plassen; inn på broen igjen. På andre siden tar hun hardt til høyre der jeg har vinklet av for å gå et stykke inn på gressbakke og avslutte....wow!
Ikke rart jenta ble svart på snuten :-).....og mor et stort smil!

 

 

Tirsdag møtte vi så Åshild og hennes schæfere Jelp og Ino for sporing i et industriområde i Lier. Vi brukte også litt tid på miljøtrening: sitte i bil, gå ut og inn av bil, tåle å se og høre andre hunder og trene mens andre hunder er i området. Etterhvert ble det roligere i bilene; og jeg tror vi også greide å senke skuldrene.

Så var det spor. Åshild la spor for Jelp og Tascha, som kan trene seg mer på å gå spor av andre enn meg, mens jeg la spor for Ino og Cherie. Mine spor startet i grenseland asfalt/gress/snø for så å få strekker med ren asfalt.
Ino - 10 mnd gammel hanne - gikk utrolig bra! Sporet var blitt ca 1 t  gammelt før vi gikk. Han krysser der jeg krysser; mistet sporet over lengre strekke med asfalt og hvor jeg nå kommer på at jeg så 2 menn krysse flere ganger etter at jeg hadde lagt det, men gir ikke opp. Han jobbet seg inn på det igjen, får støtte i mur og går flott til sporslutt.
Cherie's spor var også krysset; det hadde Åshild og jeg greid ;-) . Cherie tok opp sporet flott; velger riktig retning og sporer som det på asfalten! Krysning nr 1 ...og nr 2 som jeg ikke oppdaget før jeg gikk Tascha's spor, uten problem; sliter seg over en bilvei og inn på gangvei og til sporslutt.
Jelp hadde ikke dagen sin; han var tydelig ukonsentrert og jeg lurer på om ikke årsaken av Tascha's løpetid. Åshild valgte å avslutte.
Tascha fikk sporstart ved gatekjøkken - minner om at dette er en særdeles matglad jente - og i Cherie's 2.krysning! Imponerende at hun sporer opp og velger riktig! Så sliter hun litt på plassen rundt gatekjøkkenet, men når vi så beveger oss ut fra disse forstyrrelsene, så jobber hun flott! Sliter med oppgavene hun har fått: over en palle og senere en større stein, men steinen løser hun til slutt og går flott i mål!
Jeg - og jentene - setter utrolig stor pris på disse treningskompisene våre - en fornøyelse å se 2 tollere som legger seg og forsvinner inn i dyp søvn etter slike økter!

 

Finalen

Hjemreisedagen. Vi startet med å gå en siste tur i Jentoft-skogen, for denne gang:

Etter å ha pakket ferdig, bar det til Leknes for å si ha det bra...og spise tante Annemors herlige torsketunger.
Så kjørte vi til Moskenes for å rekke ferga....men oppdaget - temmelig lang i maska - at ferja gikk fra Bodø kl !6:30; ikke omvendt :-(
Ja, da får man gjøre det beste ut av situasjonen! Da ble vi turister igjen :-) På med gamasjer og gortex-sko og kjørte ut til Å:

 E10 ender her! Og her var det ikke mange turister vinterstid.

Vi koste oss alldeles alene på tuppen av Lofoten og nøt utsikten mot Mosken og lenger ut Værøy. Røst ser man ikke her fra.

 

Så kjørte vi tilbake til Reine; er vel noe av det mest spektakulere og vakre i Lofoten - uansett årstid!



Nå hadde vi litt mer selskap....ferja fra Bodø begynte å nærme seg ;-). Vi fikk litt mer ventetid på Moskenes; men takket være en koselig kafe-eier så ble det ikke så ille. Mat & drikke og en hyggelig prat fikk vi....og ferjemannskapet syntes det var helt greit å ha betalt for motsatt vei ;-)....terskelen for å godta at mennesker feiler er større i nord enn i sør; helt klart rød farge her!
Det ble natt - faktisk neste dag - før vi endelig kom til Tverlandet og kveldsmat før senga; herlig etter en lang dag! Neste dag kom nye polare lavtrykk og jeg priste meg lykkelig for at vi skulle være her en dag før vi tog fly til Oslo. Vi gikk akkurat klar over et nytt snøfall og kom oss avgårde bare 1/2 time forsinket. God hjelp fikk vi på flyplassen ved innsjekking; det er litt å håndtere å fly med 2 hunder. Flyburene skal skrus sammen; annen bagasje sjekkes inn, hunder luftes osv. Det gikk utrolig bra og i Oslo sto Christian og tok i mot oss. Jeg rakk møtet på Rikshospitalet med 15 minutters margin og jentene kom trygt hjem med Christian.