tirsdag 30. juli 2013

Med ferje til Gjøvik - Andre landslagssamling NVM 2013

Siste helgen i juli skulle det norske retrieverlandslaget NVM 2013 være samlet for andre gang for å trene blodspor for å kunne konkurrere etter danske regler. Denne gangen skulle vi samles i Gjøvik-området og 3 fra laget stilte opp fredag kveld og la spor som skulle gås lørdag. Selv dro jeg ikke før lørdags morgen og stilte bekymringsfritt GPS'en i bilen på oppgitt adresse. Jeg ble dirigert opp E16 over Sollihøgda og tenkte at det er jo helt greit...litt overrasket over at jeg skulle gjennom Hønefoss og så bar det forbi Hvalsmoen og Eggemoen...du verden så fin tur jeg fikk! Plutselig stod vi med fronten i et fergeleie; med litt uro i magen gikk jeg ut av bilen og fant ut at ferjen som lå til kai skulle gå om få minutter...ellers gikk den en gang i timen. Jammen hell i uhell ;-) . Kort tur over Ransfjorden og 58 kr fattigere, men en del km spart, kom vi over på andre siden...og kom fram kun 15 minutter etter avtale...og det GPS'en stod på da jeg begynte kjøreturen.


Vi kom oss raskt ut i skogen for å gå sporene som var lagt fredag...til sent på kveld. Alle fikk færtssko-spor med minimalt med blod - vi har vel aldri brukt så lite blod på så mange - og lange - spor som denne helgen. Det var varmt, litt vind og veldig tørt i terrenget; sånn sett veldig bra med tanke på terrenget og forholdene vi skal konkurrere i. Det var lagt lange spor, vel 800 m, med flere danske tilbakegangsvinkler for 3 av ekvipasjene, mens jeg hadde ønsket 2 korte spor for Cherie og meg; jeg ville ha en blanding av vanlige vinkler og tilbakegangsvinkler med tanke på å se forskjell i reaksjonsmønster hos Cherie. I Danmark "løper jo menneskene foran det skadde hjortedyret" (eller dyret løper etter mennesket som har skadd det ?), og på ett sted mister de kontakten med hverandre...og da er det viktig at hunden skiller på "flokken" og følger det skadde dyret ;-)
Sporleggerne vurderer og diskuterer sporet som nå skal gåes
Belønning ved påvisning av sårleie ;-)

Her var det tørt og varmt!
Godt med litt væske til å fukte slimhinnene
Etter å ha gått sporene, bar det tilbake til base camp for lunsj. Gjennomførte spor ble evaluert og nye spor for neste dag planlagt.
Utstyrt for sporlegging
Passe fottøy for neste dags terreng...vi fryktet vel mest å treffe på huggorm...
Nå hadde 3 av ekvipasjene ønsket seg lange spor; ett med flere danske tilbakegangsvinkler, vanlige vinkler og umerket spor for å teste fører i tillegg til hunden. Den andre ville også gjerne ha langt spor og med flere tilbakeganger, men merket for det var første gang hun gikk på færtsskospor og ville gjerne se på sporingen til hunden ved de ulike momentene. Selv ønsket jeg et "dansk spor" dvs helt etter reglementet og uten merking. De 2 siste ville ha 2 kortere spor med flere vinkler - og gradvis mindre merking.
Det ble noen km og timer i skogen før vi tok kveld og avsluttet med deilig spekemat mens diskusjonen gikk friskt.

Søndag var der tidlig opp og lang luftetur på Cherie før frokost og ny samling ute i skogen.

Det ble en del timer i bilen mens vi ventet på tur; viktig å følge med sola og sørge for god lufting.
Frokost i det fri :-)
Fant jammen en flått på frøkna...hadde heldigvis ikke sittet så lenge.
Sporleggerne er  klare
Evaluering og diskusjon etter vel gjennomført 1000 m spor uten merking
Vellykket sporoppsøk og godt i gang
Belønning etter å ha gjennomført tilbakegangsvinkel
På han igjen!
Og ny belønning:
Hva har vi her??
Nei....du får den ikke...ert-ert
..tulla!...klart du får ;-)
Mye ferskspor i skogen...det så ikke ut til å forstyrre
Til slutt var det vår tur; dansk spor uten annen merking enn boksen inn; gjett på om hjertet banket!

Cherie var veldig klar for å endelig få jobbe
Sporleggeren måtte plutselig bytte batteri på GPS'en
Se ei som gleder seg: endelig!
Så var det "smelleren"
...og vi er i gang
Sporoppsøk


Det filmes og fotograferes
..en rask avklaring mellom sporlegger og stifinner?
Cherie påviser sårleie!
...veldig fornøyd fører :-)
...ikke tid til mer ros...denne frøkna hefter ikke i svingene ;-)
Fant skanken!!
Laget evaluerer sporingen som er gjort
Og her er hele laget :-)...minne for livet!
Dette var en veldig bra treningsøkt; tror alle fikk bekreftet at hundene sporer godt. De spesielle vinklene...er spesielle; vi ser ut til å finne løsninger. Alle har noe å finpusse på, men alt i alt har vi kommet et godt stykke videre. Vi avsluttet etter mer enn 6  sammenhengende timer i skogen og akkurat da de første regndråpene begynte å komme. Neste gang vi samles, er vi i Danmark!

Og turen hjem? Ble ikke ferjetur ;-)

Treningsøkt med 2 portiser

Spor selvfølgelig!

Bruno hadde besøk av sin bror Laban som fikk være med oss ut på ei "lita" treningsøkt - den ble ikke så lita når det bar til stykke.
Vi startet med å diskutere hva vi ønsket å trene på; og så kreative og optimistiske som vi er så endte vi på 9 spor totalt. Og det var bare Ylva og meg; 2 portugisiske vannhunder og 2  tollere...og et hav av muligheter! Det heter kanskje å ikke se sin egen begrensning?

Til Bruno la jeg 3  spor; ett med variert underlag med en sprayflaske med vann med litt leverpostei...nmmm. Det andre fortsatte umiddelbart etter...et rent asfaltspor med "biff-roller" dvs små flekker med flytende biffmasse ...i starten litt tettere så med lengre og lengre avstand. Det siste sporet var med kun fotspor...startet på gress og gikk over på asfalt....uten sko.

Laban som aldri har gått spor før, startet jeg med et godbitspor: små frolic-biter med økende avstand over gressplen. Spor nr.2 ble et slepespor : leke med en tennisball i enden; starten på gressplen og inn i skog. Det siste sporet ble et blodspor i skogen.

Ylva la først ett langt spor for Tascha rundt Bondi skole på alle tenkelige flater med 10 pinner og så 2 "blodspor" ala dansk-ligth: kun en tilbakegangsvinkel i hvert; ikke noe blod, bare dra en rådyrklauv etter seg.

Først ut var Laban som taklet alle 3 variantene med glans

...da han kom til blodsporet viste han virkelig talentet sitt:, men leker og klauv i sporslutten var skummelt ;-)

Bruno fikk tøffe oppgaver; det sporet han taklet best var det med "biff":


Sporet med "dekkeskifte" midt i sporet måtte vi bryte...og det slo meg at det var litt for tøffe krav.

Tascha fikk også litt i overkant krav da vi kom til de områdene med "gummi/plast"-underlag - ligger under lekeapparat - mens resten gikk særdeles lett. Kjempegøy med 10 pinner i sporslutten.

Og Cherie til slutt- i mørket for nå var klokka passert 23 og det var torden i lufta - greide vinklene sine ganske greit. Sporene var umerket og jeg som fører visste ikke hvor vinkelen var.

Vel hjemme tar en ny treningsbane form; er jeg ikke heldig?

søndag 14. juli 2013

Strandet på Røst

...det er Cherie & mor - sammen med 30 andre i reisefølget - i nyere tid...og han Quirini vinteren 1432 med sitt reisefølge!

I likhet med han Quirini, så ble vi tatt godt hånd om. Det mangler ikke på hjerterom og gjestfrihet om det nå er knagert med hotellrom: alle fikk ei seng og mat :-). Der stopper vel likheten mellom opplevelsene. I motsetning til Quirini - som rakk å legge igjen sine gener i øysamfunnet - så ble oppholdet  vårt kun den ene natta.

Fredag kveld skulle Cherie og jeg ta fly fra Leknes - via Bodø - til Oslo. Der skulle vi plukke opp bilen som Andrea hadde parkert og kjøre hjem for natta. Lørdag skulle vi til Finnskogen for å være sporlegger for Konsvinger-avdelingen av NRK og så skulle Cherie gå ett spor selv - idag faktisk :-(
Cherie har fått beroligende for flyturen og slapper av sammen med Tascha
Det var tåke i Lofoten og en del forsinkelser i flytrafikken. Flyet vårt var litt forsinket, men vi kom da avgårde i stappfullt fly. Det vi hadde glemt, var at i ukedagene så går denne avgangen via Røst. 20 minutter skal turen til Røst ta; kabinpersonalet stresset for å komme raskt avgårde slik at vi kunne ta igjen tid og ikke miste Oslo-flyet fra Bodø. Flyveren gjorde først ett forsøk på å gå ned på Røst, så sirklet vi litt for et nytt forsøk. Da fikk jeg en følelse av at egentlig, så bør ikke nytt forsøk gjøres...Og hvor rett fikk jeg ikke. Men det er forståelig at man gjør alt man kan; ingen ønsker å ikke få gjøre den reisen man har planlagt og det var både passasjerer ombord som skulle til Røst og nye på bakken som skulle derfra. Nytt forsøk og det blir en litt turbulent og brå landing. Vi kom ned, passasjerene forlater flyet og nye kommer på. Jeg forventer samme effektiviteten med hensyn på å komme i lufta igjen....men så får vi først beskjed om at de venter på en passasjer. Når hun er ombord, kommer ny info: vi hadde truffet en fugl under landing og da var rutinen at flyet måtte ha en sjekk av teknikker før man får lov til å ta av igjen. Denne teknikkeren hadde de ikke på Røst, så vedkommende måtte flys inn med nytt fly fra Bodø. Alle passasjerer ble satt på bakken mens vi ventet....Widerøe-personalet åpnet bagasjeluken slik at Cherie fikk luft og lys.
Flyet på bakken på Røst
De gikk sågar ut med godbiter og pratet med henne, mens vi 2-beinte fikk sjokolade fra salgsvognen ;-)
Cherie fikk tilslutt komme på bakken og gå en tur mens vi ventet, ennå var det ikke klart om flyet fra Bodø ville greie å lande


Som mistenkt, så greide ikke flyet fra Bodø med teknikkeren å lande. Det var jo ikke akkurat blitt mindre tåke. Dermed var det inn i buss og kjøring til puben :-) ...litt usikkert om Quirini var der, men pub etter seg har han ;-)
 
Busstur...helt greit når Cherie får sitte sammen med meg og se ut :-)


Cherie og jeg sto over pub-runden; vi spurte heller om de kanskje hadde litt brød til Cherie siden jeg ikke hadde med mat til henne og det var lite hun hadde fått før vi dro...for å unngå reisesyke.
Cherie fikk rom-servise:

og etterhvert kom "Widerøe-express" med varm bacalao til meg også, på annekset til Røst Bryggehotel  hvor vi bodde:
 
 
Etter ei litt urolig natt, stod vi tidlig opp for å få luftet oss godt før flyturen videre.
 
 
 
 
Rom for alle

Det var sagt at nytt fly fra Bodø ville komme fra Bodø. Ute var det ikke akkurat mindre tåke enn dagen før, så vi var spent.
 
Jeg var innom hotellet for å høre nytt og fikk så beskjed om at vi skulle samles kl 9:30 for info - tåka gjorde at flyet ikke kunne lande på Røst før det...hvertfall. En rask frokost mens Cherie ventet ute, så tilbake til rommet vårt og byttet til realt turtøy for en liten ekspedisjon øya rundt - noe jeg antar Quirini også ville gjort ;-). Vi kom ikke så langt før vi ser bussen kommer - og det er ikke mange busser på Røst, så man regner fort ut at nå skjer det noe. Riktig! Vi skulle kjøres til flyplassen for å flyes til Bodø! Flyet var inspisert og funnet ok! Og ikke vet jeg hvor den teknikkeren var dukket opp fra, men i allefall var flyet klarert og klar for avgang :-)
 
Klar for ny innsjekk
Passasjerer, Widerøe-ansatte på bakken  og  i flyet ble en sammensveiset gjeng i løpet av Røst-oppholdet: mye god humor, omtanke og omsorg! Så rent vemodig å sjekkes inn på nytt og ombord i flyet. Turen over fjorden var rask og effektiv og på bakken i Bodø blir vi møtt med ny info. Flyet til Oslo var fullt og de av oss som skulle til Oslo var booket inn på Trondheimsfly. Fra Trondheim ville det bli satt opp buss.
Med en stresset hund i bagasjen, en sporprøve vi ikke ville ha mulighet for å rekke og en litt redusert mann som etter planen skulle kjøre alene fra Bodø til Asker på mandag, var valget mitt ganske enkelt: jeg bad bakke-personalet plukke ut den ulende hunden (toller-hylet!) ...Cherie hadde sett meg og ga tydelig uttrykk for at det ikke hørte hjemme noen plass å bli overlatt sammen med disse gule- og oransjekledde personene som hun ikke kjente mens jeg gikk videre, samt min blå PHARMAQ-sekk også takket jeg for turen der og da.

Hos service-personalet i Bodø møtte vi bare godhet og service; hvorvidt billetten refunderes får Widerøe sentralt avgjøre. Jeg var ikke i tvil i min sjel; Cherie hadde hatt en tøff nok tur.

Så sto vi der på flyplassen, med vårt jordiske gods inkludert sporsele og sporline som vi ikke fikk bruk for denne helgen; ringte familien på Tverlandet...med aner fra Røst, som hentet oss og nå er vi her hos "bestemor" og skjemmes bort med mye godbiter ;-)
I hagen på Tverlandet