Tascha sitt startet rett nedenfor hytta, kuppert og krysset bekk for så å veksle mellom å følge bekken og krysse den, før den gikk over i røsslyng og åpent berg.
Da vi kom på fredag for å gå sporet, var det svært så folksomt i området! Det var antakeligvis et småklassetrinn som startet skoleåret med en overnattingstur og som hadde leid Blåfjellhytta. Det var så absolutt strek i regningen...men det ble da en øvelse på mye forstyrrelser! Sporene hadde ligget ca ett døgn. Og selv om jeg følte meg svært så rusten da jeg begynte å la langlina gå ut, så gikk jentene bra. Cherie slet litt med sporet der jeg hadde lagt det langs en nedfelt trestamme og i terrengskifte berg - røsslyng. Ellers taklet hun avhopp, vinkler og markerte sårleie...og fant klauven :-).
Tascha fikk utfordringer hun også, og hun løste alt. Langs bekk og kryssinger av den var helt greit, opphold på strekke ok og markerte sårleie. Det var først da vi kom til vinkel med avhopp at det ble vanskelig - og en del rundering før vi gikk i mål.
Jeg følte meg ikke klar for en blodsporkonkurranse - og hadde lyst å feige ut - men så pakket jeg sekk og satte på vekkerklokke - overbevist om at dette kom til å bli en solid nedtur etter den fine sesongen vi har hatt.
I god tid før oppmøtetiden, kl 08:30, var vi på plass. På Årnes var det kaldt; +3 °C kunne de andre fortelle. Vi møtte mange av våre herlige bekjentskaper fra tidligere prøver...stor gjensynsglede og masse skravling. Det var 26 ekvipasjer som skulle gå og sporene var trukket. Begge jentene fikk samme dommer og sporlegger. Pga løpetiden til Cherie, måtte hun gå til slutt. Tascha gikk ut som nr 2. Sporet hun fikk hadde litt bekk og litt terrengskifte; gikk en del langs sti, men ellers ikke spesielt kupert. Bortsett fra i en vinkel, hvor hun runderte, så gikk hun greit. En del serpentiner, men det går så lenge jeg har is i magen og holder igjen slik at vi får en relativ stabil retning når vi går. Noe sårleie så ikke jeg, men stor glede over å komme til klauven...og stolt jente som fikk bære den til bilen.
Cherie fikk en spesiell sporstart - jeg holdt på å gå forbi den og ødelegge det hele - stor takk til dommer som var så våken og fikk korrigert oss. Cherie fikk også en del sti å gå langs...mye lyng og noe kvist (hahh - heldig med den treningen!). Hun markerte i noe jeg var usikker på om var sårleie - runderer i en vinkel, og tar oss inn igjen. Og når jeg tror vi er på ville veier, går hun rett inn mot klauven! Stor lettelse.
Det ble mange timer å vente på premieutdelingen - en del logistikk som skulle løses. Heldigvis var det en nydelig dag, og jeg traff jo en del nye bekjentskaper - alltid trivelig mellom hundefolk.
Så var det endelig tid for oppsummering; jeg var spent for jeg følte at vi har gjort det bedre før. En del 0 var det i dag også - jeg var egentlig litt overrasket - så var det 2.premier. Deretter 1.premier...og artig når det er noen som får VCH..egentlig 3 stk, men den 3. var bare 11 mnd...og må vel vente til 2-årsdagen. Og ennå var ikke vi ropt opp...jeg så at bunken med kritikker minket og skjønte at så helt elendig kunne vi ikke ha vært - likevel!
Tascha fikk 1.premie med HP!! Ble prøvens 4.beste hund...fikk utmerket for alt unntatt arbeidsmåte som hun fikk meget godt på. Det antar jeg skyldes serpentinerne.
Så ble Cherie prøvens 3.beste hund - hun også med 1.premie med HP - utmerket på alt! Begge to fikk som kritikk at vi hadde løst oppgaven på en utmerket måte :-)
Prøvens 2 beste hund var sølvvinneren fra NM og vinner i dag ble en dachs som hadde fått fugl i sporet som hadde lettet uten at hunden reagerte på det.
Det ble flotte premier og turen hjem gikk lett. Nå er vi slitne - men glade for å ha avsluttet blodsporsesongen på en så bra måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar