onsdag 26. juni 2013

Veien videre til NVM: Blod, svette og tårer!

Bokstavelig talt. ...og mygg!

Akershus-avdelingen hadde en ny treningsøkt; denne gang på østsiden av Oslofjorden. Og ingen skal kommer her og si at vi ikke gir "alt" for å nå drømmen om å se det norske laget på pallen i Danmark i august.

Oppmøte i skog preget av rikelig fuktighet, skygge og så behagelig varme...ideelt mygg-klekke-klima! Færtssko var kjøpt inn via nettet; nesten doblet i pris før pakken var frigitt fra tollen og kunne hentes på posten, men designet var ikke den verste vi har sett:


bare så sørgelig at vi har så små, nette føtter...akkurat her kunne vi godt hatt større fot en str 38; det ble en kamp å hold "tåbindingen" på plass.
Med rådyrklauvene godt festet, bar det innover i skogen for å legge spor med stifinner foran

og sporlegger bak; sprutet litt blod på klauvene og gikk spor med 2-3 tilbakeganger / vinkler, 1 sårleie og sporslutt:

Underveis var det ikke mye vi "blodet", men 1 dråpe ca hver 4.m og så "påfyll" på klauvene ca 2 ganger underveis. Det ble lagt 2 spor til hver av hundene; ett på ca 400 m og ett på vel 200 m.

Vi heftet ikke mye med å komme oss ut av skogen og inn i bilene igjen...og unnskyldningen var ikke bare at Oslofjordtunnelen skulle stenge kl 22!

Og så i dag...når sporene skulle gåes...så var vi kvitt plageåndene fra gårdagen; i stedet hadde vårherre åpnet alle sluser!  
Vi valgte å gjøre oss ferdig med en og hund; dvs de måtte gå 2 spor på rappen. Dette gjorde vi for å spare litt tid ved at vi slapp å gå så mange ganger fram og tilbake til bilene.

Wilma var først ute og gikk et nydelig spor. De 2 første vinklene løste hun enkelt, mens det var litt søk/rundering på den 3. Spor 2 gikk også bra; fører Mona var lettet over å se at Wilma ikke insisterte på å følge stifinneren (....som var meg; kanskje derfor??)
Alt i alt effektivt og riktig. Og som alltid stor stas å komme i mål :-)



Cherie var ikke like ivrig i sitt første spor; og vi var ute å søkte en god del. Da vi kom til spor nr 2, var hun sikrere og mer direkte i sin sporing; helt til vinkel 2...da hadde vi en liten avstikker igjen, men gikk tilbake til vinkelen og tok oss inn til mål. Jeg er nok litt betuttet over dette, men det er viktig å huske at det ikke er maskiner vi har.... Vi diskuterte om det kunne skyldes at klauvene var stivfrosne da vi begynte sporleggingen; og Cherie hadde jo det aller første sporet som ble lagt. Uansett er det bare å løfte hodet og ikke gi opp. Nå tror jeg at Cherie og jeg skal trene momenter igjen; korte økter med masse belønning fram til neste fellestrening.

Vi var søkkvåte fra ytterst til innerst da vi kom tilbake til bilene; ingen hensikt med støvler for vannet hadde bare fulgt buksebeinet....svupp-svupp! Måtte legge plastpose i bilsetet før jeg satte meg inn og vel hjemme var det herlig med en varm dusj....brrr.

Og kan noen si meg: hva ville egentlig vårherre med myggen???

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar