Helgens aktiviteter

Etter intense dager med mange møter og lite aktiviter, kunne vi ta tidlig helg fredag. Og nå med "ny" bil som vi hentet torsdag. Vi kjørte til Gullhella og parkerte ved stasjonen og tok "stien vår" på Vardåsen. Vinteren har sluppet taket; det finnes ikke en hvit flekk igjen! Vi gikk den vanlige runden vår; jentene tok helt av og fløy som raketter rundt og rundt. Det var tydelig at det var lenge siden vi hadde gjort noe morsomt og nå var det mye energi

Litt bading ble det også før vi kjørte hjem

Lørdag var jeg ikke bra - men i motsetning til resten av uka, var det sol! Klart vi måtte ut og valget falt på en gåtur til Hvalstrand. Igjen opplever jeg to hundekropper som strutter av forventninger når de skjønner hva slags løype vi har valgt. Det var ikke lett å legge inn rallylydighetsøvelser så lenge vi var på vei mot sjøen...og det var både julaften og 17.-mai da de endelig kunne kaste seg ut i sjøen.

Det ble mange svømmeturer - prinsipper er vel til for å brytes? I allefall ble det kastet en del pinner; særlig var det morsomt å kunne "dirigere" de til å apportere pinner som de ikke hadde oppdaget ble kastet og som lå og fløt. Dette er noe jeg egentlig ikke kan, men de fulgt mine henvisninger; oppdaget det som lå og fløt og svømte ut og hentet inn :-). Morsomt også at de ikke brydde seg med at det kom andre hunder langs stranda og badet...de holdt på med sitt.
Så passerte vi en en med engsoleie (..ehh...trur eg?)...om jentene egentlig var så interessert i å posere? Tror ikke det, men vakkert var det:

Hjemover var det enklere å trene momenter fra rallylydigheten. Solen skinte, livet var herlig og vi stoppet derfor og kjøpte sesongens første is...og delte på en stein langs veien.

Og etter litt avslapning hjemme, tok vi ett par leksjoner med rallylydighet. På kurset tirsdag hadde vi gått gjennom resten av klasse 1-øvelsene...og dette trente vi på. Artig når vår gamle nabo åpner vinduet og roper ned til oss at hun synes det er så morsomt å se på oss og at hun hadde vært litt urolig fordi det var en stund siden hun hadde sett oss i aksjon. Hun hører dårlig og det er ikke enkelt å kommunisere med henne, men det er jo godt at vi er til glede og ikke til irritasjon.

Så var det søndag - og fortsatt sol! Jeg tok meg kraftig sammen, fylte opp kethup-flaskene med matblodet jeg hadde tint til helgen, hentet 2 klauver i frysen og satte meg i bilen med merkebånd og GPS'en. I dag ble det Vardåsen. Onsdag gikk jeg forbi området hvor jeg hadde lagt blodspor forrige helg...og helt på impuls gikk jeg innover mot sporstarten med begge jentene...og de gjorde sporoppsøk og sporte snorett! 4 dager gammelt! Det bekrefter at det må gå lang tid mellom at man legger spor i samme område. Så nå var det i terreng som jeg ikke har brukt siden i fjor juni tenker jeg.. Det er litt herk å legg spor der, fordi jeg må ganske langt fra bilen - og i bratt terreng - før jeg kan tenke så starte sporet. Så er det  600 m spor..og det 2 stykker. Og i tillegg må jeg da gå det en gang til...og opp og ned med en og en hund. Så det blir bra trim!

Mens sporene får lagt seg litt, tar jeg med jentene i bilen ned på en skoleplass og trener lydighet.. og momenter til rallylydiget. Begge to er ivrige og helt med...og på nytt innfall (hvor lurt det er, er en annen sak)..så trener jeg avslutningsvis "tandem"....fri-ved-fot...vendinger...enkelt dekk....dekk fra holdt ...stå under marsj...og innkalling! Morsomt!

 Tandem enkelt dekk ...litt skeiv ligg, men...

 fører kommer opp på siden og vi ligger!

 fører har gått 2 skritt bak og inn på siden...litt mer skeiv, men...pytt

fører har kommandert sitt...og vi sitter...enda mer skeiv...for det handler om belønning og da er det konkurranse :-)

Så blir det grilling i sola hos Christian og Nina...og guttene Tico og Schanto. Nå ser jeg at både Tascha og Cherie egentlig ikke er så komfertabel med store Tico - han er veldig sjef også - derimot Schanto vil de gjerne leke med.
Og endelig...tid for å spore opp "rådyrene". Først Tascha. Sporstarten ble ikke bra: Det var tydelig vanskelig og hun valgte å følge en sti (hvor jeg tipper at noen har gått tur i løpet av den fine dagen). Jeg tok henne tilbake og forlangt omstart og da ble det bedre. Litt stolt over meg selv over at jeg ikke hjalp henne; greide å forholde meg helt passiv når hun begynte å bli frustrert. Og så skal Tascha ha skryt for å greie å velge å bruke snuten i stedet for å frustrasjonsbjeffe. Da vi vi kom til vinkel med opphold, greide hun å ta oss opp til blodingen igjen, men så tok hun en shortcut som jeg ikke helt skjønner. I allefall har vi hoppet over en liten sløyfe, men derfra gikk hun riktig. Hun brukte veldig god tid...og typisk Tascha når noe er vanskelig, så blir det mange tisse-pauser ;-)...men du kan si at det var et behagelig tempo. Etter ca 30 min går vi i mål, på et spor som er ca 630 m langt. Stor lykke over å få bære klauven tilbake til bilen (etter at sporsele og line er tatt av).

Cherie hadde ventet lenge i bilen og var veldig klar. Sporstarten hennes er bare flott og hun går raskere, men noen feil-avsporinger har vi. Imidlertid finner hun ut av dette selv og tar oss på rett vei igjen. Sporet hennes var et av de berømte lagt av sporlegger fra h...og morsomt at Cherie tydeligvis syntes dette var morsomt: bråtte skråninger, klatringer over steiner...jeg gleder meg til NBS- Evjekurset i juni sammen med henne! Ikke mange feil underveis, og blodoppholdene tok hun lett. Går fint i mål etter 29 minutter på et 780 m langt spor!

På tur tilbake til bilen, fristes hun til en tur ut i en bekk - er tørst!

 

Men...hvor ble klauven av??

Vi fikk fisket den opp med en lang pinne..nå er den renvasket og det trengte den sikkert...før neste runde i fryseboksen.
På denne årstiden og med dagens varme var nok ikke dette så verst for noen av de. I allefall en veldig god treningsøkt - og det nærmer seg første prøve med stormskritt!