10. toppen!

Så er vi halvveis i siste ferieuka. Mandag slappet vi av etter utstillingshelga - hadde fint og varmt vær. Mor tok på gode joggesko og jentene fikk på turselen, så gikk vi lang tur langs veien. Hadde tenkt å gå fra Gjerstad mot Vetting, men fant ikke noen fornuftig sti. Snudde derfor 180 grader og gikk inn mot Ner-Gjerstad og fulgte veien  helt ut. Vi traff en hyggelig mann som kommenterte jentene og da passet mor på å spørre om turråd. Vi fulgte instruksene; vi gikk til den siste bukta som hadde vei helt fram.

Herfra "sporet" vi opp en sti og holdt til høyre over i neste vei - den går mot Øver-Gjerstad. Dit hadde vi ikke tenkt oss, så vi snuste litt rundt i retning Skarsjyen...og kom inn på en sti hvor vi etterhvert fant merking:

denne stien var nok ikke mye gått, for det var  kraftig gjengrodd. Men...vi forserte da "hønsestigen" som vi måtte over

 - har vel et agility-gen i kromosomene? Så kom vi over på grusveien i Skarsjyen etterhvert og fulgte den hjem til øya - det var en god 2-3 timers tur!
Så var det kveldstur over Klumpan fra Haukland mot Utakleiv - men ikke noe badetur for jentene selv om de hadde veldig lyst.
Tirsdag bestemte  mor at nå måtte 10. toppen forseres; ikke mange dagene igjen å gjøre det på og værutsiktene for uka så ikke lyse ut. Så vi satte oss i bilen og kjørte Valberg forbi Moland og parkerte for å gå Smortvarden. Skydekket lå over de høyeste toppene her også, men ikke så langt ned som på andre siden av øya - og så vi østover så kunne vi beundre Henningsvær som badet i sol.

Smortvarden er ganske grei å gå;

og nytt fra forrige gang var merking med "gule dotter"

 - det er god hjelp for stedvis er det ikke helt gitt hvor stien egentlig går. På vei opp fikk vi telefon fra far: ny kveitefangst: anslått til 30-40 kg!  Ved ca 400 høydemeter gikk vi inn i skydekket - og når vi rundet toppen møtte vi nordavinden (liten kuling): vi brukte ikke lang tid der oppe! Kjapp med klipping i kort og obligatorisk fotografering:

Smortvarden 585 moh

..først når jeg varden i tåkehavet, skjønte jeg navnet Smortvarden!

så løp vi ned igjen!

Drikkepause på tur ned

Og langt ned før vi fant en lun plass i sola til drikke & niste...

og litt refleksjon før vi gikk siste bratta ned og til bilen.

Cherie har blitt kjempeflink til å "gå bak" - dvs jeg har Tascha foran og Cherie bak meg. Da blir tempoet veldig behagelig og ingen draing i bånd.
På kvelden kjørte mor ut igjen med blod, skanker og annet sporutstyr i bilen. Hadde sette meg ut et fint skogområde i Sjurbakkan (Borge)....og det stemte. La et "h...."-spor til Tascha og et mer fornuftig til Cherie.
I løpet av natta - og formiddagen hadde det regna litt, så det var ideelle forhold da vi gikk ut i formiddag:
det er så morsomt! Tascha løste oppgaven helt feilfritt - dvs hun gikk litt feil en plass og jeg fulgte bare på - så etter 4-5 skritt så snur hun, går tilbake og korrigerer retningen! Det er også fasinerende å se hvordan hun utreder underveis - og hun vurderer så absolutt at spor kan legges opp bratte skråninger og store steiner. Ved vinkel med blodopphold, slapp jeg lina for å la henne utrede uten forstyrrelse fra meg. I tillegg fikk jeg observert henne veldig godt da...og hun valgte riktig på runderingsrunde nr 2.  Tascha gikk nydelig i mål etter 30 minutter - 600 m langt spor i tøft terreng!
Cherie gikk spor på andre siden av veien, flatere og mindre skog. Hun også er veldig spornøye! Hun gikk også litt feil en plass, men oppdaget det selv og korrigerte kjapt. Hun bruker ikke så mye tid på utreding - er relativt sikker der hun trasker avgårde med litt høy nese. Cherie gikk i mål etter 15 minutter på 500 m langt spor: det er bra!
...og vel hjemme er det fiskekakesteiking:

...skal bli godt med mat!

Lofotutstillinga 2011...og litt til.

Vi tar det siste først:
i dag fikk Cherie følgende premiering: Excellent AK, 1.AKK, 1.BTK, CK, CERT og BIR! på Lofotutstillinga, dagens arrangør var Vågan Hundeklubb og dommer var Hassi Assenmacher fra Tyskland.

Cherie med sløyfer og kritikk etter første del av utstillingen 7/8

Carve Canem Cherie - CERT og BIR!

Vi deltok også i gruppekonkurransen, men der ble vi uplassert.

I går, på Cherie's 2 årsdag !!!, følgende premiering: Excellent AK, 1.AKK, 1.BTK, CK, CERT og BIM! på Lofotutstillinga, arrangør var Vestvågøy Hundeklubb og dommer var Svend Løvenkjær fra Danmark.

Cherie -  2 år og CERT og BIM!

BIR i går ble samme hanhund som slo oss ut på Lofotutstillinga i fjor...og han er N UCH fra før. Derfor litt artig å bli BIR mot ham i dag!

Lofotutstillinga var i år en trippelutstilling, så vi startet på fredag. Da fikk Cherie Excellent UK og 1.UKK. Arrangør var Norsk Cavalierklubb og dommer Per Iversen. Vi traff hyggelige toller-eiere fra Troms og Narvik; noen av de har vi jo sett før på andre utstillinger uten at vi har blitt kjent.
Etter dag 1. tok vi jentene ut en tur med båten. Det var første gang for Tascha; hun stortrivdes mens Cherie faktisk var mer usikker. Begge var rolige på turen, men Tascha mer ivrig på å se ut.

Glad Tascha!

..og litt mer reservert Cherie i MS Hanne

Etterpå tok vi syklene og syklet til Kræmmervika...det også gikk bra...men jammen var det slitne hunder etterpå!

Jentene er med far og vurderer båtparken i Kræmmervika - Tascha prøvde tom å komme ombord

...jentene venter på far mens han er inne og handler

Og topptur nr 9: Holandsmælen på torsdag. Kjempevær og utsikt!

Livets vann I

På Holandsmælen 434 moh

Utsikt til Norges vakreste strand (?) - Haukland

Livets vann II - medbragt på selve toppen

Da tror jeg alt er rapportert!...så langt. Jammen fikk gjort et grovt innhugg i "to do"-listen på kort tid, så nå tror jeg vi kan oppsummere mer enn 50 % av planene gjennomført i ferien...og vi har jo ennå en uke igjen ;-).

Vi ferierer...ennå!

Vi har vært uten pc noen dager, men nå er ny på plass og da er det endelig tid for en liten oppdatering fra "toller-trolla" her på Ballstad. Denne ferien går så alt for fort - når jeg oppsummerer så langt, så ligger vi også i år an til å kun rekke ca halvparten av det som var planlagt! Men..vi gjør så godt vi kan!
Siden sist har vi gått ett par  menneskespor til; kjempeartig å se utviklingen på begge to. Nå forserer vi steiner og berg; tørr furubunn, høyt gress og forstyrrelser som død fugl og litt for tette vinkler. På det ene sporet kom begge i mål med 100 % funn av gjenstander. På det andre var det litt tap for begge; Tascha fikk nå en tom snusboks og det skjønte hun ikke at hun skulle markere på, vi brukte litt tid på lek med den sånn at hun kanskje skjønner det neste gang?
Så har det jo vært topp-turer; tilsammen har vi gjort unna en del høydemeter nå. Pr i dag er 8 topper stemplet inn.
26/7 var vi på Nonstind (Ballstad). Det var nydelig vær, og varmt på tur opp.

På tur opp Ballstadheia

Ballstadøy i sommersol

Tascha var rå på å finne skyggeplasser - og ikke har hun høydeskrekk!

Jentene venter på folket...

Nonstind 459 moh

 27/7 gikk på Sundheia; toppen rager ikke veldig høyt, men det var også derfor denne ble valgt denne dagen...skyene lå lavt.

De innfødte venter på oss

Sundsheia 288 moh

 Denne turen går over en del våtområder og jeg må jo bare vise hvor flinke jentene er til å gå sammen..ikke noe å si på balansekunsten selv om de går med hanefot:

Så fikk vi besøk, har feiret bursdag og far har dratt en 50-kg kveite - igjen! da fikk han blod på tann - siden har vi nesten ikke sett ham. Det fiskes og fiskes!
2/8  da besøket var dratt, tok vi på turtøyet igjen...Nå var det Veten som skulle forseres; det første frøkna gjør er å ta et dypdykk i det største gjørmehullet på hele turen!

Utsikt ved varde på tur opp fra Tordalshalsen

Veten 414 moh

 Ikke noen solskinnsdag, men vi fikk da et gløtt ut mot Grønland (= yttersida av Lofoten)

 På tur tilbake, gikk vi om Finnkjerka sånn at vi fikk signert i boka også ;-)

Finnkjerka 406 moh

Så dro vi ute i kveldinga og la to blodspor før vi kjørte innom Lofothallen for å trene litt til helgens utstilling. Det blir jo ikke helt ringtrening når vi holder på alene, men jentene fikk testet dekket og vi terpet stå og løpe med kontakt. Som avslutning på dagen var vi innom familien på Leknes og Lady; det er stor stas å få løpe sammen rundt i hagen..med små forbudte avstikkere i nabohagene.

Dagen i dag startet med gråvær, så det lå an til vikingfestival etter blodsporene; men så dukket det opp blå partier mellom skyene og da prioriterer ikke mor museum! Først hadde vi et par viktige sporoppdrag..helt spillernye rådyrskanker som vi har fått av viltnemda i Asker, måtte jo reddes.
Cherie var første hund ut; litt uvant å gå blodspor nå etter så lang pause. Hun måtte holdes litt igjen i starten sånn at nesen gikk lenger ned i bakken...og så var hun på! Og hun var flink -veldig spornøye! Hun gikk i mål etter 21 minutter - ca 550 m langt spor i kronglete terreng! Og etter at mor har vært på sitt berømte sporkurs, er det ikke mange rette strekker lenger! Tvert i mot, mye tråkling mellom dvergbjørk og mange spisse vinkler. Sårleiet markerte hun flott.

Så var det Tascha - hun fikk et h...spor (som instruktøren pleide å si: sporlegger fra h... - tror jeg har avansert en del nå ;-)), men det er ikke bare min skyld. Skogen må tynnes og beitemarka slåes; hellinga kan nok ikke eieren (mors fetter) gjøre så mye med. Skogen var så tett at GPS-en ikke hadde greid å registrere mer enn starten og siste del i tillegg til markeringen av blodopphold og sårleie. Men Tascha gikk hun! 20 minutter på et vel 500 m langt spor (igjen...gps greide nok ikke å registrere alt) - vi gikk litt tilbake en plass, men det var jo ikke mye hjelp å få fra meg så hun løste oppgaven selv.

Begge "rådyrene" er nå på plass i fryseren!
Og så tok vi sjansen på en topptur igjen - Bulitind (Bjørntind) med start fra Gjærhaugen via Svarttjønna.

Bekk under en stein - dobbel lykke for et "toller-troll"

Tascha kom ut etter oppfordring fra fotografen ;-)

Bulitinden (Bjørntinden) 560 moh

 ...disse turene gjør ikke akkurat en toller veldig vakker...lurer på om Cherie driver og vurdere utseende her med tanke på utstillinga...

På tur ned - så gikk jentene direkte videre mot neste tind! Vi havnet med andre ord på mors heim-tind: Guratind!

..tja, noen som glemte en spade i vinter?

Guratind 589 moh med utsikt mot Stamsund og lenger bak Henningsvær

Turen tok alt i alt 4 timer; og legger vi til 1 time på sporing, så ble det en del timer i frisk luft i dag. Tilbake på øya fikk de løpe rett ned i sjøen og kose seg der (les: kvitte seg med gjørme)...før dusj med ferskvann, mat og en tørrfisksnadd til dessert...idag er det ingen av oss som har overskudd til mer...