Så var "ringen sluttet"

..men det er ikke dermed slutt på utstillingskarrieren. Det henspiller bare på at nå har vi vært på utstilling igjen der vi begynte for ett år siden: Norsk retrieverklubb Midt-Hedemark på Hamar.
I år (6.mars) som i fjor var det første søndagen i mars og en strålende dag både ute og inne på Hedemarkstoppen.
Cherie stilte i Unghundklassen denne gang (Valpeshow for ett år siden!) og konkurransen var hard - igjen! Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg hadde gamblet på UAK...for der har det oftest ikke vært så mange. Da jeg fikk programmet, sank nok forhåpningene veldig...og målet ble nedjustert ;-). Det var 29 påmeldte totalt (untatt valper); og ikke mindre enn 9 tisper i UAK...flere allerede godt premierte. Cosmo kom også. Da han kom ut med blå sløyfe og Anna kom bort og fortalte at dommeren ikke var helt fornøyd med pelskvaliteten, så misstenkte jeg at det ville gå slik med Cherie også...for hun var ikke mer bepelset enn broderen...det var helt sikkert.
Vi kom ut i ringen og denne gangen var det et utrolig samarbeid mellom Cherie og meg; hun sto flott, ser glad ut, trekker seg ikke når dommeren kommer å hilser eller undersøker henne...og ikke minst denne gangen: ikke noe trekking i båndet under løpeturen og ikke noe hopp & sprett...det var en sann glede å være i ringen.
Da dommeren kommer bort etter å ha gitt sin kritikk og sier "Very good" til meg, så svarer jo jeg ut fra mitt modus (husk...jeg var glad & fornøyd) "Thank you" og smiler bredt...så gikk det opp for meg at dette var premieringsgraden og ikke tilbakemelding på hvor godt vi hadde samarbeidet i ringen. Det er ingen løgn å si at han så litt overrasket ut...og etterpå må jeg bare le av meg selv. Vi hadde jo ikke nådd målet vårt (Excellent)...men søren heller: for meg talte det mest at Cherie jobbet så godt denne gangen at jeg faktisk nøt ring-opplevelsen. Tilbakemeldingen ellers var at hun var ikke i sin beste pels ("det ligger kanskje en del pels i sofaen hjemme?"...hæhh? Vi har jo ikke sofa-hund!...kun unntaksvis...trur eg (fritt etter Jakob Sande)) og at løpingen var litt umodent (?),men at dette ville gå seg til med alderen (?) og at vi måtte bare stå på videre.
Det skal føyes til at det var en både hyggelig og god dommer; han gav både gode instrukser og tilbakemeldinger og jeg opplevde at dette bidro til god og avslappet stemning i ringen.
Kritikken var: Mg. Godt hode.Herlig uttrykk. God hals. Noe høy over lenden. Noe avfal kryss. Korrekt vinkel foran. noe knapt vinklet bak. God pels og farge, pels ei av topp kvalitet. Beveger OK, trangt bak. Korr. bitt.
Ellers var det veldig hyggelig å møte igjen, og bli gjenkjent av, blodsporgjengen fra Stange! Jeg ser fram til at den sesongen begynner igjen og har allerede begynt å sende inn påmeldinger til sporprøver. Ellers er det jo mange fra Oslo-klubben...og for ikke å glemme Cosmo og familien hans: Anna, Tore og lille Maja (=et lite sukkertøy...helt til å spise opp!).
Etterpå kjørte vi ned og besøkte vår venner på Brumunddal som vi ser så alt for sjeldent. Der bor Gordon setteren Hector og Engelsk springer spanielen Winston. Så ble det en artig avslutning på dagen for Cherie også; hun fikk løpe fritt og leke med Winston...Hector kunne finne å legge avgårde på langtur...så han måtte være i bånd. Det ble jammen meg fastelavensboller på både to- og firbeinte også...for en dag!
Selv om vi hadde med Andrea denne gangen, så ble det dårlig med bilder...men jeg gjorde et tappert forsøk på å få med Winston og Cherie på samme bilde...ikke lett...med mobilkamera ;-)



Fastelavensbolle i anmarsj!