"Han e sterk i dag"

men vi står han a'. Værmeldinga for i dag sa  at det ville blåse mye og skye til ut over dagen. Så vi sto opp tidlig og la ut på tur innover Kyllingdalen. Det var fint vær, om ikke strålende sol, men blåste friskt.

Det bølget på vatnet i dag; litt usikker på hva dette heter, men ut fra kartet ligger det mellom Sjøvatnet og Storvatnet.

Litt med litt blåst i håret...får luftet ørene!

På Storvatnet har isen begynt å brekke opp; sist søndag var det isfiske her.

..og reven rasker over isen..

Utsikten innover Kyllingdalen var vakker.

Dalsvatnet

..og i det fjerne -gjennom grantrærne - kan vi skimte skipshallen på Ballstadøya

...her ser vi over til Gravfjellet der vi var i går.

Vi gikk på noen spennende spor da vi gikk ut fra stien...her hadde det ikke gått menneskeføtter på en stund, men derimot ulike firbeinte...rev? elg?..det var mye spennende å lukte på for Cherie. Og vi gikk mye i lyng...skulle ønske jeg hadde hatt litt blod, for da hadde jeg lagt spor og prøvd oss på. Det hadde absolutt vært mulig slik forholdene var både i går og i dag.
Akkurat her var det lunt, men så gikk vi inn i en mur med vind - tok nesten pusten fra oss. I dag var det en fordel å være lita; man måtte krøke seg sammen for å komme framover enkelte steder.
Så har jeg fått plass på sporkurs gjennom Brukshundklubben i juni. Jeg har brukt dagene til å gruble litt på om det skulle bli Tascha eller Cherie som skal bli med, og jeg har nok landet på at det blir Tascha. Det blir veldig spennende.

Tett på ørna!

Etter sørvest og regn, hvor mye snø forsvant, skinte sola igjen. Og Cherie som hadde vært mye inne, fikk endelig luft "under vingene" - bokstavelig talt. Godt rustet med gortex, gamasjer og godbiter la vi i vei ut mot Kjeøya. På veien møtte vi en dame med to hunder løse...og jeg var spent på hvordan dette skulle gå siden Cherie var i bånd og det ikke var aktuelt for meg å slippe henne langs veien. Det gikk så bra; det ble et godt møte med en eldre tispe og en eldre hanhund. Bak fotballbanen gikk vi ut terrenget og gikk rask på spor etter andre...mao var vi ikke helt ute på viddene i valg av tur. Cherie fikk løpe fritt og var aldeles yr! Minte om når kalvene slipper ute på beite etter en lang vinter ;-).

Villevillekula i fri lofotdressur!

En pust i bakken for fotografens skyld - fotogen?

Glad Cherie!

..høyt&lavt!

tittit - kommer du?

På toppen - for vi fant en topp! - fant vi en "bokkasse"...veldig spent gikk vi bort og åpnet og der la det bok! Så var det å beundre utsikten - hvertfall for noen ;-) 

Ballstadøy - der vi bor!

Cherie hoppet og spratt og undersøkte hver en tue mens jeg tok bilder, fikk tatt ett av henne med Himmeltinden i bakgrunnen og begynte å skrive melding som jeg skulle sende...og så fikk jeg se noe som omtrent gav meg hjertestans!

Det var omtrent samme følelsen som å skulle barnet sitt løp ut rett foran en bil...her var det 2 store ørner som sirklet rundt en lykkelig, intenanende hund! Jeg fikk pusten igjen og greide å plystre...Cherie snudde og kom mot meg...men så oppdaget hun disse svarte monstrene; snudde og skulle ta de...ny hjertestans! Hyling!! Ørnene snudde og det samme gjorde da Cherie som kom helt tilbake til meg: gjett på om hun fikk godbiter!!

Vi var på Gravfjellet - svimlende 137 moh!

Båndet ble satt på og ikke tatt av igjen før vi var kommet et stykke ned og jeg følte meg trygg!

Utsikten mot Himmeltiden - og hjemmet til ørnene (nærmeste topp)

Det var en flott tur! Gortex og gamasjer var en god kombinasjon - og vel hjemme sovnet en sliten - og lykkelig? -hund.

Vilt & Vakkert

På vei opp Einangen

I dag har vi hatt feriedag ;-)..og vi hadde skikkelig flaks med valg av dag- Sol fra nesten skyfri himmel, masse nysnø og lite vind. Cherie har storkost seg...tur med både Andrea og mor. For å få beveget seg litt fritt, tok vi turen opp på Einangen hvor gikk  ut i terrenget (etter turen ble det investert i nye gamasjer ;-)).



"Villevillekula" på tur i fri Lofotnatur



Gikk opp på en høyde hvor det ligger flere gravhauger og fikk flott utsikt mot øst --- og mot vest.

Østover mot Henningsvær og fastlandet

Utsikt vestover: Ballstad & Skottind

Plutselig hadde vi selskap over hodet også. Dessverre fomlet mor litt vel lenge med kameraet, så det ble ikke så flott bilde som det kunne blitt...ørnen var tett inn på oss en stund.

Ørnen på vei tilbake til Ramsviktinden

Og like etterpå hadde vi en litt større "fugl" rett over hodet...ikke så ofte at Widerøe tar denne veien mot Bodø; når det skjer er det gjerne spesielt fint vær.

Rett ned her har mor vokst opp

Og på Ballstad var det snøball-kasting med Andrea:

Har Cherie brukt vippetang før hun gikk ut?

"Krøllene" forsvant fort - ikke lett å være dame ;-)

...oj...nå kommer det en gigaball!

..tar'n!

I går var det ikke like fint vær, men vi hadde fine turer til Vikten og til Haukland. Det var mange som var ute på tur; vi passerte mange barnefamilier med bål & pølsegrilling---og ski- og akeaktiviteter. 

Cherie hadde slett ikke lyst til å bli fotografert gjennom det hullet her....

Dette var mye bedre!

Ut på tur for alle!

I går reiste Cherie sammen med oss til Ballstad. Tascha er på hyttetur på Stølen i Valdres akkurat nå i helgen - og så langt vi kan tolke fra MMS-er - så har hun det som plommen i egget. Bestefar havnet på sykehus tidligere i uken og far har reist til Steinkjer for å besøke ham. Alternativet for Tascha hadde vært å bli med nordover, men så er hun ikke så veldig glad for flyreiser...så da tilbudet om hyttetur kom, var vi lettet. Det går bedre med bestefar; heldigvis, så far reiser hjem i kveld...og da blir det spennende å se om vi "får" Tascha hjem igjen...det går rykter om at de har det så bra sammen...men det skal vi nå se på! Vi som er her på Ballstad savner henne! Cherie er litt rastløs og gir klare signaler på at det er noe som mangler.
Flyturen med Cherie gikk kjempefint; det kom et lite pip da vi overlot henne til service-folket i spesialbagasjen på Gardermoen...og så hørte vi ikke mer før vi stod og ventet på bagasjen på Leknes. Det er nok ikke spesielt morsomt å reise på den måten (bli skilt fra flokken), men hun får ikke panikk og er glad for å bli gjenforenet igjen...stoooor gjensynsglede.

Her sitter Cherie og venter på innsjekkingen

Og framme på Leknes var det et fantastisk vær! Blå himmel & hvite topper. Bilen stod parkert på flyplassen og personalet i skranken hadde nøkkelen, så her var det bare å pakke inn bagasje og oss selv (=puslespill for 3 voksne, en hund med bur og den andre bagasjen); det gikk. For en service!



Ikke så mange andre alternativer ennå sitte i fanget til Andrea..



..og ikke noe å si på utsikt og været!



og her måker Jørgen og Cherie plattingen - teamarbeid!



..nye lukter siden sist?



..og herlig med snøballkasting!

 Ut på kvelden skulle vi ta en lietn kveldstur og kom ut i det mest fantastiske nordlyset! Himmelen ble farget med luftig grønn chiffon! Vi prøvde å ta bilde av fenomenet...men mobilkamera er for spinkelt verktøy  ;-).
En time senere snødde det kraftig; så fort skifter været her nord.

Så var "ringen sluttet"

..men det er ikke dermed slutt på utstillingskarrieren. Det henspiller bare på at nå har vi vært på utstilling igjen der vi begynte for ett år siden: Norsk retrieverklubb Midt-Hedemark på Hamar.
I år (6.mars) som i fjor var det første søndagen i mars og en strålende dag både ute og inne på Hedemarkstoppen.
Cherie stilte i Unghundklassen denne gang (Valpeshow for ett år siden!) og konkurransen var hard - igjen! Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg hadde gamblet på UAK...for der har det oftest ikke vært så mange. Da jeg fikk programmet, sank nok forhåpningene veldig...og målet ble nedjustert ;-). Det var 29 påmeldte totalt (untatt valper); og ikke mindre enn 9 tisper i UAK...flere allerede godt premierte. Cosmo kom også. Da han kom ut med blå sløyfe og Anna kom bort og fortalte at dommeren ikke var helt fornøyd med pelskvaliteten, så misstenkte jeg at det ville gå slik med Cherie også...for hun var ikke mer bepelset enn broderen...det var helt sikkert.
Vi kom ut i ringen og denne gangen var det et utrolig samarbeid mellom Cherie og meg; hun sto flott, ser glad ut, trekker seg ikke når dommeren kommer å hilser eller undersøker henne...og ikke minst denne gangen: ikke noe trekking i båndet under løpeturen og ikke noe hopp & sprett...det var en sann glede å være i ringen.
Da dommeren kommer bort etter å ha gitt sin kritikk og sier "Very good" til meg, så svarer jo jeg ut fra mitt modus (husk...jeg var glad & fornøyd) "Thank you" og smiler bredt...så gikk det opp for meg at dette var premieringsgraden og ikke tilbakemelding på hvor godt vi hadde samarbeidet i ringen. Det er ingen løgn å si at han så litt overrasket ut...og etterpå må jeg bare le av meg selv. Vi hadde jo ikke nådd målet vårt (Excellent)...men søren heller: for meg talte det mest at Cherie jobbet så godt denne gangen at jeg faktisk nøt ring-opplevelsen. Tilbakemeldingen ellers var at hun var ikke i sin beste pels ("det ligger kanskje en del pels i sofaen hjemme?"...hæhh? Vi har jo ikke sofa-hund!...kun unntaksvis...trur eg (fritt etter Jakob Sande)) og at løpingen var litt umodent (?),men at dette ville gå seg til med alderen (?) og at vi måtte bare stå på videre.
Det skal føyes til at det var en både hyggelig og god dommer; han gav både gode instrukser og tilbakemeldinger og jeg opplevde at dette bidro til god og avslappet stemning i ringen.
Kritikken var: Mg. Godt hode.Herlig uttrykk. God hals. Noe høy over lenden. Noe avfal kryss. Korrekt vinkel foran. noe knapt vinklet bak. God pels og farge, pels ei av topp kvalitet. Beveger OK, trangt bak. Korr. bitt.
Ellers var det veldig hyggelig å møte igjen, og bli gjenkjent av, blodsporgjengen fra Stange! Jeg ser fram til at den sesongen begynner igjen og har allerede begynt å sende inn påmeldinger til sporprøver. Ellers er det jo mange fra Oslo-klubben...og for ikke å glemme Cosmo og familien hans: Anna, Tore og lille Maja (=et lite sukkertøy...helt til å spise opp!).
Etterpå kjørte vi ned og besøkte vår venner på Brumunddal som vi ser så alt for sjeldent. Der bor Gordon setteren Hector og Engelsk springer spanielen Winston. Så ble det en artig avslutning på dagen for Cherie også; hun fikk løpe fritt og leke med Winston...Hector kunne finne å legge avgårde på langtur...så han måtte være i bånd. Det ble jammen meg fastelavensboller på både to- og firbeinte også...for en dag!
Selv om vi hadde med Andrea denne gangen, så ble det dårlig med bilder...men jeg gjorde et tappert forsøk på å få med Winston og Cherie på samme bilde...ikke lett...med mobilkamera ;-)



Fastelavensbolle i anmarsj!



Morgenstund har gull i munn - i grunn!

Vi har hatt en herlig start på dagen; først tur på butikken for å kjøpe lørdagsavis. Og etter "mission completed"...så er det fornøyelsene: deilig ulovlige! 300 m uten bånd...i solskinn og snø. Da er ikke livet så verst...vi gjorde det samme i går kveld....herlig løping. Og ikke noe problem med innkalling; bare sann livsglede!
Enjoy:

Den flotte dagen bare fortsatte. Så det ble lang tur ned til Hvalstrand også. Vi møtte ikke så mange i dag, folket er vel opptatt med VM? I allefall nøt vi dagen og avsluttet med en runde i Asker sentrum...forresten; der var det en del! Jentene gikk veldig bra helt til vi møtte en hund som bjeffa på oss samtidig som en blå ballong kom gjennom luften..den ville jo selvfølgelig Cherie ha! Men...vi fikk roet ned etterhvert - Cherie fortsatte å speide etter ballongen - det var ikke så lett å glemme den. Vel hjemme flatet vi ut - alle 3! Nå må vi samle krefter til i morgen ;-)



En pust i bakken ved Hvalstrand - Cherie elsker å bære ball på tur




I Leangbukta møtte vi alle disse kompisene - her er det bobleanlegg i båthavna som sørger for åpnet vann





Ikke noe problem å passere disse kompisene




På tur opp Dalebakken - 500m med sivil ulydighet ;-)