DOGS4ALL - 2011

Så har Cherie stilt for første gang i championklasse. Jeg var litt i tvil om vi skulle stille - det er røytetid i huset og jeg var redd for å stille en naken hund...igjen. Denne uken har det vært mye reiser også, så vi har ikke holdt ved like lydighetstreningen og slettes ikke "ringtrent". Men frøkna var påmeldt og vi skulle til Lillestrøm og se på broder'n ;-)..Cosmo skulle også stilles. Det var 71 påmeldte tollere og canadisk dommer - spennende.
Cosmo gjorde det kjempebra - fikk Excellent og CK...og gikk bort og vant Åpen klasse! Men i kåringen videre ble han ikke plassert. Det skal legges til at det var en stor Championklasse med mange flotte hunder.

Vi fikk kose oss litt med god-gutten en liten stund mens Anna var ute et ærend:

vi er litt stolte over ham (hilsen "tante&onkel"...og søster som helst ville ut og leke) !

Cherie gjør seg klar for oppgaven - godbitene er på vei!

Nesten helt til slutt, nr 67 av 71, skulle Cherie i ringen. Det var mange flotte i klassen vår også, så det var veldig spennende. Jeg håpet jo på Excellent; alt utover dette var bonus...og bonus ble det. Cherie ble plukket ut igjen, fikk CK og måtte utpå og løpe sammen med en av de andre. Det ble 2.plass i klassen og med CK hadde vi "billett" til kåringen av beste tispe.

På ny ble Cherie tatt til side sammen med 4 andre...og etter nye løperunder fikk hun jammen 4.plassen (av 38 påmeldte tisper!).

Dette var over alle forventninger...for jeg merket at konsentrasjonen ikke var på topp - det lønner seg å trene i forkant slik at hun er helt på hugget i oppgaven. Men da har vi erfart det også.
Kritikken: Ex.wedged shaped head. Uses tail well. Good bone. A little soft in topline and narrow in hind (?) quarters.Front a little loose. Dommer: Mike Macbeth, Canada.
Jeg legger også med video fra Hamar - da Cherie ble norsk utstillings champion:

Tascha satt i bilen og ventet; og etter en liten runde i butikkene - hvor jeg traff igjen instruktøren fra sporkurset i NBF (Evjemoen)- og far fikk sett på presentasjon av tjenestehunder - noe som gjorde inntrykk på far (kanskje jeg får ham med meg nå på spor?...vi har jo ivrige snuter), satte vi snuten hjemover og fikk etter en kjedelig uke endelig en god, laaaang tur. Herlige jentene mine - sånn glede over å være ute, få løpe fritt, kjempeflinke på innkalling begge to - dette er terapi!
Mandag må jeg ta kontakt med veterinæren vår; Tascha har noen kuler som vi egentlig ikke tror er noe farlig, men nå har den ene begynt og utvikle seg. Hun liker ikke at vi tar på den -og jeg tror den er en pussbyll som nå må bort...og da får vi ta de andre 3 vi har funnet også. Ikke noe morsomt, men nå må vi....

..ut på tur.

Det er smått med nytt; hverdagen krever sin "mann" og når det attpåtil er mørkt når man drar på jobb og mørkt når man kommer hjem...ja, så blir det lite "hundemoro".
Men denne helgen har vi kommet oss ut på ordentlig tur - og bytur! I går gikk jentene og jeg hjemmefra opp Vardåsen via Gulhella. Den flotte blåmerkete stien som vi gikk mye sist vinter -og som vi jammen skal gå mye i år også - helt herlig. Passe kupert, fredelig og spennende, friskt og godt. I starten på løypa - før de hadde fått slippe løs - møtte vi en rolig og fin flat-frøken. Det ble et nydelig møte mellom hundene for denne jenta sendte ut helt tydelig dempede signaler. Hyggelig prat mellom hundeeiere ble det også før vi vandret videre - og nå uten bånd. Vi fikk en jogger med nok en flat etter oss - og det tror jeg var en gutt for Tascha ble helt fra seg. Hun er i et merkelig lune om dagen - lurer på om hun er kjempe "valpe-syk" - hun prøvde iherdig å skulle henge seg etter ham...og joggeren måtte sette bånd på flaten for å få ham med seg.

Resten av turen var vi alene - jentene hoppet og spratt rundt i lyngen, flinke på innkalling begge to og da vi kom ut av skogen ved Vassbunnen, var det helt greit å gå tilbake til båndene igjen.

Så skulle mor på venninne-besøk i Oslo. Siden vi fortsatt har en bil for lite, så ble det kollektiv reise til byen. Cherie fikk være med, så slapp far å ta seg av to hunder hele kvelden. Først tok vi tog til Nationalteateret, derifra bar det videre med T-banen til Haugerud. Cheire sjarmet hele veien; konduktører og medpassasjerer. Satt og viste alle sine kunstner mens vi ventet på T-banen ;-)...og lå rolig ombord i vogna (etter å ha sjekket noe søppel).

Og vel framme var det et godt møte mellom verten Elmer (10 år gammel labrador retriever) og frøkna - han delte gjerne vannskål, kveldskos og lufteturer i hagen. Cherie tok gjerne i mot, men det var litt verre å dele mor med ham ;-)....men da sa fra mor fra så alt roet seg.
I dag har vi så gått en kortere runde via Båstad ned mot Hvalstrand og tilbake; kos hele veien. Eneste som er litt merkelig, er Tascha's underlige søking i alle mulige hulrom.

Det virker som hun prøver å finne seg huler;dette driver hun med hjemme også - kan det være innbilt svangerskap? Det er litt overtid i forhold til siste løpetid, men det er melk i spennene og hun kaster mye pels om dagen også. Cherie er ikke så ille.
Uansett - vi har koset oss på tur: jentene er solstråler i en ellers litt grå hverdag ;-)

Endelig på sporet igjen

Det har vært kjedelig nå ett par uker; 

Slaraffenliv på en fredagskveld - Beat for Beat på TV 

først hadde vi besøk og William ble døpt, så ble jeg kraftig forkjølet. Aktivitetene for Tascha og Cherie har i denne perioden begrenset seg til de vanlig små-rundene - ingen langturer og heller ikke lydighetstrening. Og etterhvert merket jeg det på jentene - de begynte å bli oppfinnsomme ("man har ikke mer gøy enn man finner på selv" syntes å være mottoet)  ;-). Har jo lest at Beathe har observert forskjellen på aktivitetsnivået til toller og eurasier - og det kan bekreftes å stemme. Tolleren er våken, observant og kjapp i hodet - krever aktivitet. Jeg var jo litt spent i ukene etter ulykken: her var de jo vant til sportrening ett par ganger i uka og lange turer. Men selv 10 minutters økter med lydighetstrening så ut til å mette aktivitetstrangen - det sammen med turer i relativt kjedelig terreng var tydeligvis greit nok.
Fredag kom vi oss endelig på en god tur. Fikk testet innkalling - Tascha fikk et lite kick hvor hun tydeligvis valgte "å stenge lukene" og ble borte. Cherie hang seg på, men valgte raskt å komme tilbake likevel. Dette irriterte meg, men valgte å ikke si så mye. Tascha ble tatt inn i bånd en stund mens Cherie fikk løpe...kalte inn, belønnet og lot henne løpe igjen...kommanderte stopp..kalte inn og belønnet. Sånn gikk vi gjennom Spirabukta,og på andre siden av Konglungen inne i skogen fikk begge løpe fritt igjen. Da gikk det greit gjennom hele skogen - kalte inn og belønnet. Også da vi møtte folk med hunder, hørte de etter. Da vi fikk hundene helt innpå oss - de var løse - så fikk jentene også løpe løs. Det gikk kjempefint både i møte med hundene og komme seg videre på turen.

Cherie og Tascha i Essvika

I går fikk jeg lagt spor igjen - etter 2 mnd's pause. Det føltes så lenge siden at jeg lurte på om jeg kunne dette fortsatt. GPS'en fungerte sånn halvveis, men jeg valgte å merke avhoppene, sårleie og sporslutt - i tillegg til sporstart -  med merkebånd for å sikre litt. Marka var jevnt fuktig og i tillegg regnet det godt i natt. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Da vi dro ut var det ca 10 gr og sol. Tascha fikk begynne - dette fordi det første sporet jeg skulle gå var det jeg var mest usikker på. I dette området har jeg rotet meg bort før (fant nemlig et merkebånd midt inne i skogen!) - starten var litt typisk Tascha: litt hopping hit & dit (så det er viktig med stram line i starten for å få dempet henne ned litt), men så var hun roligere, tydelig og gikk fint. Greide første avhopp greit, men så var vi inne på "tørr" furuskogbunn. Her er det ingen vegetasjon å støtte seg på - kun brune barnåler og kongler i tillegg til kvist. Vi rotet mye - jeg husket ikke, GPS'en hadde ikke greid å registrere her (kun tatt en shortcut) - så det var bare å la Tascha jobbe. Innimellom gjorde hun andre ting ("toalettbesøk" og så litt på meg - og omgivelsene) mens jeg strakk ut armene - litt oppgitt "jeg vet ikke" - og ventet på respons. Tilslutt var vi på sporet igjen...og herfra gikk hun bare bedre og bedre. Sårleie ble påvist og vi fant alle merkene etterhvert og til slutt skanken!
Cherie's spor hadde jeg lagt i et område som jeg kjenner bedre. Hun var også litt springende i starten, måtte holde henne litt igjen til jeg var sikker på at hun gikk sporet. Så gikk hun veldig bra - lenge og jeg tenkte at hun har ikke glemt kunsten!...jeg lot henne gå og fulgte på uten å sjekke GPS'en -stusset litt da hun skar nedover en skråning i tett buskas - men jeg mente at jeg hadde beveget meg ned i det området. Draget i lina var uvant sterkt; til tider var det som hun ville dra meg overende. Da begynte jeg å stusse og stanset henne for å sjekke - og vi var ikke på blodspor ihvertfall! Hva hun hadde ferten av er ikke godt å si - jeg har opplevd dette en gang tidligere med henne (den aller første sporprøven hvor dommer var klar på at vi ikke gikk blodspor) - antar derfor at det må ha vært vilt i nærheten. Så stram line / høy fart på Cherie er mao ikke noe godt tegn!. Jeg gikk tilbake, Cherie tok opp blodsporet igjen og herfra gikk det rimelig greit. Hun måtte holdes litt igjen innimellom - tydeligvis fert av noe spennende -  men vi taklet avhopp i vinkel, passerte sårleie (her markerte hun ikke) og fant sporslutt.
Så fikk vi demonstrert at det er viktig å trene jevnt - vi kan ikke gå rett på konkurranser etter lengre opphold. Men jentene var glade og ivrige - godt å få brukt hodet igjen! Og det var godt for meg også - frisk luft & bevegelse er topp!
Må bare avslutte med bilde av Tascha - sørgeul da hun måtte stå inne og vente mens vi tok skrytebilder av Cherie:

...det går virkelig ikke an!

Gode dager

Den siste uken har vi hatt det godt - jentene og jeg. Vi har utfordret oss selv og fått til mye. I forrige uke la vi avgårde mot Vardåsen (det er lenge siden det!) da regn og tåke forsvant. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med meg i stigninger...jentene var jeg ikke så redd for, men det gikk bra! Her er Tascha og Cherie på Vardåsen:

 Vi hadde med niste til alle 3; og her nytes tyggebeinet...midt i et kantarell-felt ;-) Da Tascha var ferdig med beinet sitt, begynte hun og snuse rundt...og jammen gikk kantarellene ned også. Hun kan nok ikke brukes som kantarell-sporhund ;-)

 Cherie er veldig nær himmelen - trur eg:

 På tur hjemover igjen stoppet vi på en liten grusbane og trente lydighet. Se på ei snuppe som er god på "På plass":

 mens Tascha fikk utfordret tålmodigheten sin. Litt vanskelig, men jeg synes hun blir flinkere for hver gang vi gjør denne øvelsen. Cherie har heller ikke vondt av å trenes på dette.

En annen dag gikk turen utover Konglungen igjen; her har vi funnet en blåmerket sti som går helt nede ved sjøen:

I dag møtte vi Christian & Nina med Tico & Schanto ved Vettre og så gikk vi samme turen, men i motsatt retning. Dermed fikk de firbeinte løpe fra seg i skogen - fin gjørmebehandling ;-) - før vi kom til Spirabukta og sola. Her ble det lang badepause for de firbeinte - de svømte og svømte. Hentet små og store pinner; Tico og Cherie konkurrerte som vanlig om å få tak i samme pinne først. Tascha og Schanto fikk sine egne små henteoppdrag.

og for den som ser godt etter, så er Cherie så når - så nær på å apportere en levende and...det er vel ikke helt etter "toller-oppskriften"? Anden dukket i siste øyeblikk og vi så den kom opp igjen...så det gikk bra.
Avslutningen var tyggebein til de firbeinte og rundstykker til de tobeinte i sola....før vi vandret tilbake via Løkenes til Vettre og hjem....herlig var det!

Cherie N UCH !

I dag var vi på utstilling; NKK på Hamar, med Cherie.
Det var påmeldt 43 tollere, med oppdretterklasser ser vi etterpå, men likevel stor deltakelse og dermed stor spenning og egentlig ikke store forhåpninger.
Når jeg teller opp i etterkant, tror jeg det var 19 hannhunder og 21 tisper med stort og smått som stilte.
I åpen tispeklasse stilte Cherie som nr 8 av 10 og ved dommers første overblikk av gruppen syntes jeg at hun ikke gransket Cherie noe særlig, derfor sank spenningen ytterligere og jeg tenkte at vi fikk gjøre vårt beste likevel. Vi var 4 i klassen som fikk Excellent. Cherie og NORDV-10/NORDJV-10 Nila ble bedt om å gå ut av linjen og så løpe parallelt med hverandre. Overraskende trakk Cherie lengste strået og ble da 1.beste tispe i AK med Nila som nr 2. Det var flere av både brukshundklassen og championklassen tisper som også fikk CK, så det var en stor gruppe som stilte opp for å kåre beste tispe; igjen ble Nila og Cherie plukket ut...og i første runde ble det stokket om på rekkefølgen, men etter en ekstra løperunde ble da Cherie kåret til 1.BTK, fikk CERT og CACIB...og da stotret jeg fram at jeg tror at vi også har en champion...og det hadde vi:
N VCH N UCH Carve Canem Cherie!

Bilder er tatt med mobilkamera med både oppskjørtete eiere (begge to!) og to rimelig girete toller-frøkener...så jeg tror vi får fri til storesøster om et mer profesjonelt bilde med championen med rosetter og sløyfer (jammen ble det en del!) som Beathe ønsker seg - trur vi ;-)
Det som var ekstra morsomt var at far tok av litt han også...han som har snøst av dette "utstillingstullet"...i dag ville han gjerne leie rundt på frøkna med alle sløyfene!
Dommer var canadiske Phyllis Wolfish og Cherie fikk fin kritikk og god muntlig tilbakemelding: førstnevnte har jeg problemer med å tyde...ser at hun liker hodet og uttrykket (har vi hørt det før?)...og avslutter med "Very pleasing type".
Jeg glemte avslutningen: i konkurransen med han-hunden, ble Cherie BIM og ikke BIR...men det gjør ingenting...det viktigste var det CERT-et!! JIPPI! Og ikke minst: Cherie førte seg eksemplarisk i ringen! Fikk skryt fra med-utstillere og det var artig. Så lydighetstrening lønner seg! Og vi hadde en veldig hyggelig dag med andre toller-utstillere - det er veldig hyggelig å bli kjent.

Høstens flotteste tur?

Hvertfall til nå; det er jeg sikker på at Tascha og Cherie mener!
Vi gikk hjemmefra med et klart mål om en lang tur..grublet litt på hva vi skulle finne på. Og i dag var vi litt "Marco Polo" ..litt! Bestemte meg for å prøve ut blåmerket tursti fra Bondi og ned mot Blakstad. Der har vi brukt skogen litt til spor, men aldri gått stien helt ut...det var kjempekoselig i skogen langs Askerleva som har god vannføring. Nede ved hovedveien fulgte vi gangveien til Vettre; på impuls tok jeg jentene med meg ned mot Strandveien, fortsatte utover Konglungen mot Spirabukta. Er bare ett ord å si: idyll!

Nede i Spirabukta var vi helt alene - så jentene fikk slippe løs og kose seg i sjøen mens jeg tok en liten pust i bakken.

Jeg hadde med litt niste til meg selv og gnagebein og vann til jentene. Tåka lettet og solen varmet - jeg riktig følte at jentene storkoset seg.

Så kom det flere ned til sjøen og idyllen ble brutt - så jeg pakket sammen og så la vi avgårde på mer Marco Polo utforsking. Gikk rundt isdammen på Konglungen og fant ut at jeg skulle går over mot den andre badeplassen. Vi krysset veien og gikk inn i skogen og kom ikke så langt før vi fant flott turvei i skogen retning Vettre igjen. Denne fulgte vi og kom i Essvika -  en fredet plett som kommunen skal ruste opp. Her kokte man salt i gamle dager. Igjen var vi alene og jentene fikk ta en tur ned til sjøen før vi gikk videre.

Denne stien var fantastisk koselig. Vi kom over en stor trelavo hvor det brant bål...og nå var jentene kjempeivrig med å lukte. Jeg regner med det er godt med vilt inne i denne skogen...
Da vi kom ut igjen ved Vettre og tok fatt på hjemveien, måtte jeg lokke, lure og dra på to jenter...de ville heller tilbake der vi hadde vært! Totalt var vi ute 4 timer..."litt" sliten alle 3. Måtte legge inn en pause - før dagens øving...

..visst vi orker.

Øvelse gjør mester?

Vi har har øvd daglig nå. Stå-reaksjon og dekk har vært mest i fokus. Noen dager synes jeg det går bedre, for så å få en liten nedtur.
Tascha ble mye bedre på stå-reaksjon. Fri ved fot gjør hun helt nydelig, bortsett fra at sitt ved holt - i likhet med dekk - kan bli skjev. Hun har overhodet ikke problem med å holde posisjon ved stå, da står hun tålmodig helt til jeg kommer tilbake på siden og beveger seg ikke før jeg sier fot og går videre. Men -  reaksjonsevnen på muntlig kommando kan være litt treg - akkurat som at jeg innbiller meg at hun tar signaler raskere.

Stå ved fri ved fot - ikke vanskelig å vente

Dekk fra holt - sånn ser det ut når jeg går rett fra henne - skikkelig skjev

Står jeg rett mot henne og kommanderer dekk, legger hun seg rett - og holder posisjonen

Cherie har fått kommando dekk fra holt - rett og holder posisjonen (MEN...hun kan finne på å komme luskende etter ;-( )

Og fører kan gå rundt -og fortsatt ligger hun rett

Stå ved fri ved fot - litt skjev, men holder posisjonen og går ikke videre før kommando gis

Dekk i 1-2 minutter er en liten utfordring - Tascha maser og Cherie blir urolig etter en liten stund. Har derfor begynt med litt kortere avstand og tid - begge deler økes gradvis.
Innkalling? Perfect!...hvertfall i treningssituasjoner som her med få forstyrrelser;-)