Utfordringer

Så fikk vi noen nye utfordringer...

først fikk vi et reelt miljøskifte på onsdagtreningen vår. Den ble flyttet inn i et varmt parkeringshus - varmere enn jeg hadde trodd det skulle være - med forstyrrelser som biler og fremmede mennesker som passerte, andre hundeskoler som også trente i anlegget, mer akustikk og støv. I tillegg parkerte vi bilene i etasjen under, så hundene fikk ikke den pausen de har vært vant til. Tilfeldigvis hadde jeg med tøyburet i bilen; så Cherie fikk noen avbrekk i treningen, men da med god utsyn til andre som trente...og som fikk belønning som godbit og lek mens hun ikke fikk.
Når vi så skulle trene stå under marsj, så måtte vi senke kriterier...den fine ståen vi fikk på tirsdag var ikke der i det store og hele. Og lineføring ble med oppmerksomheten 360° i lokalet...Cherie ble ekstra het i toppen og jeg måtte ned på nivået å få kontakt; holde posisjon og fokus. Så sånn sett fikk vi testet kvaliteten på øvelsene...her er en del å forbedre. Men Cherie skal ha ros for taklingen av miljøskiftet. Det var ikke mye lyd fra henne og jeg håper at vi neste gang kan øke kriteriene noe.

I dag var det så sportrening med Ylva og Bruno. Jeg valgte å la Cherie bli hjemme; kun Tascha med i dag (akkurat som Tascha er hjemme på onsdagene). Ylva hadde lagt spor for begge hundene; og da rundt Bondi skole. Tascha gikk ut først; startet på asfalt, vinklet over på grus, opp på kanten av sandkasse - over sanden - på gummidekke - brosten - asfalt - steinkant -asfalt -grus -litt skogbunn - stein -grus - over en trebenk - og avslutning på skrå over en grusbane. Som ekstra forstyrrelse kunne Ylva fortelle at det hadde kommet en dame med hund og brukte denne banen til å trene lydighet med sin hund rett etter at sporet var lagt...så Ylva lurte på om jeg skulle avslutte rett før vi kom ut på grusbanen. Og....vi fikk også en hund på tur rett på siden av der Tascha sporet uten at hun verdiget hunden eller eieren et blikk: hun jobbet! Og hun tok det  meste uten problem; vinkler, pinner, terrengskifte og kryssende forstyrrelser på slutten. Hun gjennomførte...og før jeg hadde sukk for meg så fortsatte hun å spore der Ylva hadde gått ut av sporet. Vi brukte smeller; sporet hadde ligget 1 - 1 1/2 t og det var vind og kaldt idag: Jeg var imponert over Tascha...og Ylva som hadde fått til så mye på et begrenset område!

Imidlertid gjorde vi en ny observasjon....pinnene som Ylva hadde klippet opp, påviste hun på lang avstand. Mot slutten av sporet hadde Ylva gått tom for pinner...og derfor plukket opp tilfeldige pinner hun fant på bakken som hun tok godt på før hun la de ned igjen...disse hadde da ikke ferske kuttflater. De siste pinnene tenderte hun til bare å gå over - veldig ulikt Tascha. Jeg lurer derfor på om hun har lært seg lukten av "nyskåret tre"...og ikke markerer på personlukt????! Interessant - mykkje gjekk væl langt, men va ganske int'ressant...

Bruno var bare fabelaktig i sitt spor. Mye de samme utfordringer som Tascha, men han fikk en blanding av godbiter og pinner.  I tillegg hadde Ylva brukt en klatrevegg til å sette håndavtrykk på avsatser og også legge godbiter. Da Bruno kom til klatreveggen, så var det faktisk fotsporene som opptok ham og ikke godbitene som lå på avsatsene...i sporet ellers tok han godbiter, så det betyr at han bryr seg om de, men de har lavere verdi i seg selv enn som belønning for å ta seg framover i sporet. Artig! Han tok alle terrengskifte uten problem ...og han lot seg heller ikke forstyrre av at det hadde vært andre hunder tett opp til sporet  hans.

Hjemme satt Cherie og ventet; inspiserte Tascha nøye...hva har hun fått være med på?...guttebesøk??..
Vi tok en økt for oss selv i stua...og her går kontakt, holde posisjon samt stå under marsj ypperlig...står, holder posisjonen mens jeg beveger meg rundt - legger på en del ekstra og hun står - helt til jeg sier fot og følger meg. Camilla skulle sett henne! Fri ved fot like så - tar 360°-vendinger i begge retninger, rygger og går forover - og hun god bakpartskontroll og holder posisjonen....
så avsluttet vi med markering og søk på 4 stk 50-øringer....

Artig treningsøkt

Etter 2 dager på seminar, var det tid for å gjøre litt sammen med jentene.
Jeg startet med å gå ned i kjelleren med Cherie, 2 stk 50-øringer, klikker og godbiter:

• trente inn dekkmarkering på 50-øringene ved å først belønne for frysmarkering på 50-øringen. Så ventet jeg ut belønningen etter klikket litt...og der kom første frivillige dekk ved 50-øringen. Så økte jeg kriteriet; klikket og belønnet ved dekkmarkering.
• så var det avstandskommando: belønner først for å holde posisjonen...så begynner jeg å gi kommando sitt og dekk mens jeg gradvis går lengre og lengre fra. Vi trente på et teppe for å slippe glatt underlag...og det går bedre!

Så kledde jeg på meg og tok med frøkna. klikker, godbiter og leke ut; vi går ned på skoleplassen..hadde håpet på tom kunstgressbane, men der var det trening...så vi holdt oss på utsiden - da ble det passe forstyrrelser.

• trente enkelt dekk. Ønsket å få mer ro etter å ha hatt en økning i uro og lyd. Senket kriteriet ved å stå nærmere og belønne med litt ujevne intervall (men ikke kortere enn 1 minutt). Cherie bryter selv 1 gang etter vel 2 minutter. Starter på nytt og får gjennomført 2 minutter, går bak henne, inntil og venter noen  sekunder før hun får kommando sitt.
• kontakt og lineføring langs vegg; går fram og tilbake, dermed presses hun inn i en "veldig rett" den ene veien og har det friere andre veien...får god kontakt, supre vendinger og etterhvert er det ikke stor forskjell i "retten" uansett om vi går klint inntil veggen eller ikke
• trener momenter til stå under marsj...får til en brukbar stå, går fra, vender og går tilbake bak henne, inntil...venter et lite sekund før jeg kommanderer fot...
• dekk fra holdt: sitter som et skudd...
• sitt bli, og "tannvisning"...bruke frysing av snuten inn i min håndflate for å både holde posisjonen og også tåle at dommer tar på henne
• og avslutter med innkalling :-)

før vi går hjemover; vi tar jo litt rallylydighetsøvelser på veien hjem...og hun greier å fokusere på meg da vi treffer på en hund i et kryss - gjett på om det ble belønnet ;-)

Tascha satt pent hjemme og ventet; i motsetning til når jeg har med begge i bilen og skal trene en og en - hvor det er hyling av en annen verden når en tas ut og den andre sitter igjen - så er det faktisk stilt hjemme: utrolig!
Jeg tok med 50-øringene, klikker,godbiter, leke og Tascha på en annen skoleplass hvor det faktisk er veldig bra lys. På veien opp prøvde jeg å trene kontakt og lineføring, men da er hun så giret....søker hele tiden for å finne hvor Cherie har gått...så de ble luftetur til vi kom fram:

• trente markering av 50-øring. Tascha er jo super på pinner, men nå ønsker jeg å gå ned i størrelsen på gjenstand...og helst også andre materialer enn tre. Måtte gjøre 50-øringen interessant: vifte med den og vise henne hvor jeg la den...og så klikke for markering på den...jeg vil jo ikke at hun skal ta den i munnen. Etterhvert skjønte hun at det gjaldt å sette snuten på 50-øringen (den ene spant hun ut på plassen - mørket - og bort var den :-(  ).
• Så begynte jeg å flytte den rundt på bakken mens hun satt i ro og så på. Gav kommando søk og belønnet både for at hun ventet på kommando og markering. Etterhvert begynte jeg å føle meg trygg på at hun mestret dette og begynte å legge på litt vanskeligere plasser mens hun så på...la på ulik sittebenker, i vinduskarm, bak søyler.
• Økte vanskelighetsgraden til mer reellt søk:. Nå måtte hun virkelig jobbe...etter runder fram og tilbake på en benk, bakken rundt denne, begynte hun å søke i vinduskarmen bak ryggstøet på benken...og hun fant - hun fant :-). Da ble det belønning med lek.

På veien hjem trente vi så rallylydighetsøvelser; sitt og vent ved lyskryss - uten lyd - og lineføring. Nå gikk det bra. Var riktig så fornøyd med dagens økt.

På herrebesøk i østerled

Lørdag var vi en tur i Sverige og hilste på en svært sympatisk og vakker toller: Keno. Malin har også Keno's sønn Iver og hun trener aktivt med begge: spor og jakt i tillegg til lydighet.
Malin hadde lagt et bruksspor for Keno og et viltspor for Cherie. Først fikk Keno gå ut på sitt 600 m lange spor.
Det var utrolig å se en toller med så mye motor i seg og som ikke gav lyd fra seg. Keno sporet i raskt tempo; ikke mye utredninger og svært nøyaktig. Malin hadde for første gang brukt blomsterpinner til merking av sporet...og han "markerte" disse - syntes nok de minnet om pinner, men kanskje litt spinkle? Mot slutten av sporet fikk han forstyrrelse av Cherie's kryssende viltspor; det taklet han elegant ved en rask utredning i begge retninger, så tilbake til sin sporkjerne og går i mål.

 Cherie fikk sporoppsøk og "svenske vinkler"; begge deler vanskelig og kun forsøkt en gang før. Jeg hadde jo tenkt å trene litt på akkurat disse momentene før vi dro, men det ble jo ikke gjort: så dette var jeg veldig spent på.

Sporoppsøket gikk sådær; hun var inne på starten, men tok avgårde i feil retning. Hun stoppet opp og ringet seg inn igjen (da hadde Malin gjort meg oppmerksom på hvor vi skulle), og kom avgårde i riktig retning. Hun sporet stille og rolig som hun pleier. Forstyrrelsen med Keno's kryssende spor satte henne litt ut av kurs, men ved å bli holdt tilbake tok hun seg inn igjen selv. Så gikk det strålende lenge; og tilbakegangen taklet hun vel...dvs hun gikk ikke helt ut selv, men hadde fastslått hvor sporet fortsatte og tok oss dit. Hun kuttet vinkel med opphold og var i tillegg ute på en avstikker. Her fikk hun litt hjelp og kom i gang.....og går i mål over rådyrklauven :-(...hun fortsatte sporet...men da hun ble klar over hva som lå der...så var det jo så klart veldig artig....

Så fikk vi demonstrert litt jakttrening med begge guttene. Malin har virkelig orden på sine hunder; de satt pent i ro og ventet på tur...mens Cherie hisset seg mer og mer opp. Hun var både opptatt av apportene som ble kastet ut i terrenget og at guttene fikk apportere...tolleren med jakt- & konkurranseinstinkt  fornektet seg ikke - hun var meget het og lyden kom fram.

Det var en kjempefin ettermiddag hos Malin; jeg har nok tapt en bit av hjertet mitt til en tollergutt med navn Keno. Dessverre gjorde ikke Cherie det der da...hun var vel heller sur mot ham. Taktisk lite lurt spør du meg...og Tascha hadde nok vært helt oppgitt over oppførselen...for hun er jo på konstant guttejakt. Arve tapte hjertet til et svensk småbruk i skogen; med utsikt til en herlig innsjø...

På vei hjem fikk vi sms om at vi hadde lyst til å trene spor med Ylva og Bruno...eller om vi skulle sees på Dogs4All på Lillestrøm. Både lang kjøretur og opplevelsen med Cherie's oppførsel mot guttene, gjorde at samvær med flere tusen hunder og henne fristet ikke...I tillegg lå det ei jente hjemme som ikke hadde fått vært med på noe...Nei, mye bedre å trene på noe som er positivt tenkte jeg. Dermed fikk vi sove litt ut...før vi la spor for Bruno rundt et kontorbygg...i tillegg la jeg et spor for Tascha rundt barneskolen som jeg tenkte hun skulle få som ekstra bonus. Ylva hadde lagt spor for Tascha rundt ungdomsskolen og Cherie inne i skogen med krysninger ut på Risengasletta og over gangvei.

I tillegg la vi 3 korte spor hvor oppgaven var diskriminering av sporleggere (parallelle spor som skiller lag; så presenteres hunden for en smeller av den ene sporleggeren før sporingen starter). Cherie var først ut - og brukte litt tid i vinkelen før hun går videre...hvor bevisst valget var,er jeg usikker på. Bruno knekte oppgaven uten problem. Tascha gjorde forsåvidt det hun også; jeg ødela litt for henne ved å belønne for raskt, men hun gikk videre og viste at hun greide å følge riktig spor. Alle 3 hundene jobbet godt i dag; Bruno markerer pinner som bare det; Tascha takler vanskelige underlag og Cherie taklet terrengskifte ...bare hun fikk tenkt seg litt om. ...

...ett helt brød??!

Ja, ett helt brød: ingen tvil om tittel på dagens innlegg. Og det er ikke første gang...

I går følte jeg at lykken smilte litt til meg. Jeg fikk noen minutter ventetid på togstasjonen, og tok en kjapp avgjørelse om å løpe inn til baker'n på hjørnet og kjøpe noe godt til kaffen...overraske mannen. Og ble sjarmert i senk over han bak disken som la til både brød og rundtykker...og boller: "så får du smake litt ekstra godt i dag" ...det fikk jeg bare med et ønske om en fin kveld. Er det mulig? Endelig litt lykke! Og det smakte jo himmelsk til kaffen!
Rundstykkene tok jeg med på jobb, brødet og resten av bollene la jeg på benken, sånn at yngstemann kunne kose seg litt han også i dag....Hahh! "Jommen sa jeg smør"!

Da jeg kom hjem, fant jeg en tom vannskål som Cherie stod å demonstrativt sendte rundt på gulvet som en snurrebass. Jøss, var det lite vann i dag sier jeg og fyller på skåla. Tascha var veldig opptatt i et hjørne ved sofaen...og det lå noen fluffy & hvitt utover gulvet. Først trodde jeg de tatt lekt med sofa-putene...men så jeg at gulvet også var dekorert med brødsmuler, små nøttebiter og en stor ferskenbit - den forsvant forresten veldig raskt da jeg nærmet meg - hæhhh?? De har vel ikke tatt brødet mitt??

Ett helt brød!

Begge to drakk mye vann....Cherie så litt skamfull ut...Tascha har mer pokerfjes...eller har hun kanskje ikke fått så mye? Jo, de var jo tørste begge to. Det ble ingen middag på de i dag!

Jeg hadde avtale med vårt nye bekjentskap om å legge spor for hverandre; så jeg tok med jentene, rådyrklauver og annet sporutstyr i bilen og dro ut for å legge spor for Bruno med forstyrrelser: på morgenturen hadde vi vært i samme område og "lagt forstyrrelser" i form av hunder ;-). Jeg trakk først rådyrklauvene etter meg tvers over jordet. Så kjørte jeg rundt og gikk opp spor med vinkler og pinner som mot slutten først krysset "rådyret" og så ble avsluttet i området der jentene hadde luftet seg på morgenen.

Sporet - og de to som ble lagt for jentene - fikk ligge i 3 timer før de ble gått. Jeg startet med Cherie som fikk prøve seg med smeller og spor på grusvei. Dette ble vanskelig for henne. Først da sporet avsluttet på gressplen med serpentiner fikk hun vist god sporing...og midt i sporet måtte vi jo ta en "liten" do-pause...ett helt brød!!

Tascha fikk omtrent et rent asfaltsport; ett par små krysninger på gress. Det var lagt ut 14 pinner og vi både krysset kjørevei, parkeringsplass og gikk opp en trapp. Hun jobbet godt! Og plukket pinner! Pinnene er jo en ekstra støtte når vi begynner på vanskelig underlag: de avgir mer fert samtidig som funnet av de bekrefter at vi er på rett vei. Ved opptelling, så hadde Tascha plukket 12 av 14 pinner. I tillegg fant jeg en som hun hadde gått over...den siste vet vi ikke hvor vi har passert, men dette var bra.

Bruno gikk stedvis veldig bra; målrettet og i sporkjernen. Når vi kom til forstyrrelsene, så ble de i overkant mye. Men gutten jobber og gir seg ikke. Jeg ser også ikke bort fra at det er en del "naturlig tilhørende" forstyrrelser i området...dette er en fredelig plett hvor det så absolutt kan være en del dyreliv...her har vi jo observert rådyr.

En annen utfordring - for alle 3 - var at vi sporet i mørket. Så det var både vanskelig å observere detaljer ved hundens arbeidsmåte ved ulike utfordringer...samt være helt sikker på hvor sporet egentlig gikk..

Men...smeller ved sporing skal vi fortsette med! Bruno har i tillegg fått med seg duftprøver av både Tascha, Cherie og meg hjem som de skal trene diskriminering på....det blir spennende å se om vi er at det har hjulpet neste gang vi møtes for å trene spor.

Vel hjemme ligger de strak ut - begge jentene. Hjernetrim og....

ett helt muslibrød!!! Og litt boller....

...hva vi har gjort siden sist?

Utrolig mye. Vi har lagt og gått flere spor hvor vi har fortsatt å jobbe med terrengskifte. Så har vi fortsatt på onsdagstreninger hos Camilla hvor vi utfordrer oss selv med vanskelige øvelser. Feks har vi begynt på elementer til "ruta" og "gå foran". Og når vi øker vanskelighetsgraden, så har vi fått litt lyd inn...så jeg tror vi må justere oss litt ned sånn at det ikke tar overhånd. Men...det skal sies at plutselig så løsner det litt, så gi opp kan vi jo ikke gjøre.

Videre har jeg vært på Oppdretterskolen (NKK) del I. Veldig lærerikt å sette seg inn arv og genetikk. Det er mye å tenke på!

Så fikk vi tilbud om privattimer med "Spesialsøk"...siden modul II ble litt avkortet for vår del (hadde en annen avtale og  måtte gå ett par timer før de andre den ene dagen), så meldte jeg oss på og fikk begynt ID-søk på plattformen med ID og 2 -4 forstyrrende lukter. Utfordringen med Cherie, er at hun er så kjapp at det blir vanskelig for føreren (hmm...meg) å få god timing på belønningen. Når responsen kommer sent, så rekker hun å enten fortsette søket eller presentere noe annet hun kan....lynkjapp disse tollerne. Men ved å være kjapp på "klikket" (som i denne settingen er ordet bra)...for så å vente ut godbiten 2-3 sekunder...så begynte hun å fryse snuten til belønningen kom. Og på den måten fikk vi etterhvert mer ro over søket. I tillegg jobbet vi med "inngangsrutiner" slik at det å gå inn i rommet gikk rolig for seg uten spinning, fikk en rolig sitt og ro rundt luktingen på smelleren.
Neste økt ble innlæring på bane. Da gikk vi tilbake til Yellow Label (nytt verktøy = senke kriteriet). Mye samme fokus inn innlæringen - ro og belønningsteknikk. Etterhvert fikk jeg faktisk frivillig dekkmarkering på Cherie! Hmmm!
Det beste med det hele, var at det var en annen ekvipasje der også...og når vi snakker litt nærmere sammen, så viser det seg at de også er medlem i Asker Hundeklubb og vi bor i nærheten av hverandre. Jeg spurte derfor om det ville være av interesse å møtes å trene litt sammen...og allerede i går møttes vi for første gang. Det viste seg at disse har jo masse kunnskaper og jeg tror vi kan masse glede av å trene sammen. Jeg hadde lagt et ganske langt - og vanskelig - spor for Tascha, men det fikk Bruno! Cherie fikk lagt et spor av Bruno's eier hvor oppgaven rett og slett var å ha fremmed sporlegger. Tascha fikk også fremmed sporlegger, men med flere terrengskifte i tillegg. Dette var kjempegøy; vi fulgte på hverandre og ga tilbakemelding etterpå til den andre på observasjoner vi hadde gjort. Til neste gang vi ha tenkt ut oppgaver som vi vil jobbe med...jeg vet jo nå at jeg skal finne på forstyrrelser for Bruno, mens Tascha skal få mer asfalt...samt ID, og Cherie skal få bevege seg over på grus og med ID.

I dag har så Cherie og jeg vært på utstilling - Kongsberg Hundesklubb. Merkelig greier denne Kongsberg-utstillingen - den er så effektiv. Igjen opplevde jeg å komme litt i siste liten for det er en dommer som nesten ligger foran programmet. Denne dommeren tok ikke i hundene - så de var en ny opplevelse. Vi hadde ikke trent i forkant, men det gikk ganske bra likevel. Cherie sto tålig bra, startet med litt hopp & sprett da vi begynte å løpe, men så roet hun seg og løp pent. Det var fører som måtte vise bittet til hundene - og der tabbet jeg meg ut :-(...nå vet jeg hvordan bitt skal vises...
Cherie fikk Excellent, 3.CHK, CK og 4.BTK.

Og så sliten kan en toller bli:

om det er utstillingen alene eller totalen vites ikke, men...kjenner jeg frøkna rett så er hun fit for figth igjen i morgen :-)

Toller-frustrasjon

Igjen har vi hatt det veldig travelt. Det er ikke løgn å si at det ble litt vel mye på to av oss! Og Tascha har ligget mye hjemme og kjent på frustrasjon...trur eg. Kombinert med at hun - og Cherie har vært satt litt på diett, så har da lite aktivitet og fristende lukter gitt en del luftige jakker for mor...partiet på innsiden av venstre lomme er nå noe åpent...i flere jakker :-(...det er prisen å betale for ha godbiter direkte i lommene samt gi lite mental stimuli.

Cherie har vært med både på klikkerkurs hos Camilla, treningsgruppe i rallylydighet...og så 2 helger på rad på kurs i Spesialsøk...ikke rart Tascha som ligger hjemme finner på noe da??! Man er da dog en toller!

Det er lenge siden jeg meldte på Cherie på Spesialsøk modul I etter tips fra en kollega på jobb. Tanken var å få enda bedre sporing på Cherie - samt få inspirasjon til også å trene Tascha. 

Jeg vil fortelle mer fra kurset når vi får videoen som ble tatt av oss og kan legge ved...den kommer.

Men....frustrasjonen til Tascha; hvordan bøter vi på den?...jo, jeg ble jo veldig inspirert av ett par videoer som kursleder har lagt ut på Facebook-siden til Spesialsøk; sporing i Asker sentrum. Han har trent hunden sin over en lengre periode på harde underlag, så det er et stykke fram til vi kan kopiere den. Jeg har testet Tascha før på terrengsskifter, og sett at hun takler det bedre og bedre, så jeg har tenkt å se om vi kan komme videre. Tenk den dagen jeg kan være sporlegger fra toget og hjem rett etter jobb; slå 2-3 fluer i en smekk??! Både ta meg hjem, ha fiks ferdig lagt spor og så kunne trene hunden? Det er målet!

Trinn I ble å legge et spor som starter på gress med overgang til grus (fotballbane), over ny gressmatte og ut på asfalt...her vekslet jeg med å legge spor i veikanten slik at det ble litt ekstra støtte, krysse på skrå over vei....legge meg midt i, over en grushaug og så over på gressmatte igjen....på en terrasse (tre) og avslutter på gress. Siden trepinner er veldig motiverende for Tascha, la jeg 4 stk tilsammen og jeg tror nok sporet var 600-700 m langt...kanskje lenger. 

Da jeg kledde på meg og tok fram Tascha's lenke...så tror jeg jenta var i ferd med å gå ut av sitt gode skinn...det ble masse lyd ute på gårdsplassen når hun også skjønte at Cherie var igjen inne!...og sporsele og line var tatt fram! Tror det var mange naboer som lurte på hva som skjedde nå; ikke lett å tolke den gleden!

Hun fikk noen meter på å lufte seg og gå seg litt ned...så starten ble ikke så aller verst. Og hun sporet i vei. På grusen skulle jeg ønsket at jeg hadde hatt videokamera!!Jeg hadde subbet godt slik at sporet var synlig....og herlig å se hvor fint hun jobbet. Fikk stopp i en vinkel, men hun greide å komme i gang igjen helt av seg selv...rundt et mini-mål hvor første pinne lå - stor jubel! Går i gang igjen etter belønningen, og sliter når vi er over på asfalt. Her var det bare å ha is i magen og vente hunden ut...hun taklet det også! Krysser og plukker pinner...fantastisk morsomt! Vi brukte tid; annet var ikke å forvente, men vi kom i mål. Den nylærte lekebelønningen som Cherie nå er kjent med, satt ikke helt på Tascha...men det skal vi også få til. 

Nå sover hun deilig avslappet - det gjør Cherie også - i morgen blir det nytt spor for Tascha med omtrent samme kriterier....og Cherie må "gjøre lekser" - lydighetsøvelser, for vi fortsetter hos Camilla ;-)

Tålmodighet - tålmodighet

Det kreves tålmodighet å trene hund. I perioder står det stille - noen ganger går det tilbake - og så brått har man knekt en kode....
Hos oss gjelder det både i lydighetstreningen  og i sportening. Jeg prøver å holde alt ved like - det tar tid! Sist uke var det mye fokus på fri-ved-fot. Etter å ha en gjennomgang forrige kurskveld - hadde jeg brukt mye tid på dette. Og vi slet - syntes det gikk svært sakte framover. Så kommer vi på treningsgruppen i Rallylydighet torsdag kveld og vi gjennomfører en hel konkurransebane uten store feil - vi ville for en gangs skyld ikke disket! Og jeg så jo at kontakten med Cherie var en helt annen - hun greide å holde fokus på meg mye bedre over lengre tid - dermed var det ikke snusing i banen (på kjegler, skilt eller matskåler) og ingen dobbelt-sitt eller henging etter! Så det vi har jobbet med for Camilla, "betalte seg igjen" i Rallylydigheten. Jeg tror vel også at det er omvendt - at det vi jobber med i Rallylydighet har positiv innvirkning på konkurranse-lydigheten.
Så var det sporingen vår. Jeg har jo vært i nærområdet i løpet av uken og lagt spor for Tascha - momenttrening (eller pirk...det også); nå følte jeg på å gå litt grundigere til verks. I går kjørte vi til Helgelandsmoen - der var vi ikke alene. Det var fullt på den vanlige plassen og jeg så Norske Redningshunder - vester, så jeg antar de var samlet for trening på rundering. Det var en del hundeglam...så da fikk vi litt trening på å overse det også ;-)
Jeg la ett langt spor for Tascha med 8 pinner; noen oppgaver som sporing langs rotvelt, spisse vinkler og serpentiner. Det jeg ikke visste - men som jeg oppdaget da slutten var lagt, var at jeg avsluttet tett opp i en foringsplass for elg eller rådyr. Cherie's spor ble noe kortere og med fokus på pinnene - de ble lagt slik at de skulle være å enkel å påvise for oss begge...Begge fikk sporoppsøk.

Her trener vi på ro i skogen mens sporene får lagt seg.

Tascha gikk bra...plukket pinner. Jeg belønnet med en pølsebit - noe som resulterte i hele pinner denne gangen...hun plukket opp og slapp pinnen uten de store tyggingene. Hun brukte litt tid på å finne ut at sporet gikk langs stammen, men da det var stadfestet fulgte hun den, hoppet opp på rotvelten og fikk gevinst på andre siden. Spiss vinkel løste hun også, og langs neste stamme som jeg hadde pendlet med å vekselvis gå på venstre og høyre side av, hoppet hun fram og tilbake helt som jeg hadde gått.

Tascha i sporet - veldig spornøye!

Serpentinene var det litt verre med, hun kuttet nok litt for da var vi nok inne i mye viltlukt - de lå mot slutten. MEN....hvor mange pinner tok jeg ut av lommen?? Alle  8 som jeg hadde lagt ut!

..ælle åtte!

Så var det Cherie - nøtten som er motivert for spor og ikke pinner! Sporoppsøk tok hun greit...og la i vei! Over 1.pinne, over 2.pinne....men da vi kom til 3.pinne og jeg så at hun var klar over at den lå der, men at hun nonchalant gikk over...tok jeg henne ut av sporet og gikk tilbake for så å gå inn på det igjen...da vi kom inn mot pinnen satte jeg meg på huk og ventet...hun plukker den opp og kommer inn for avlevering: HURRA! Julaften & 17.mai med pipe-leke bakover i sporet (sånn at vi ikke ødelegger sporet videre)  før vi går videre. Hva tror dere så skjer? Jo hun spontan-apporterer neste pinne! Samme belønning. Deretter tror jeg at vi har tatt en shortcut (jeg har jo ikke merker i sporet - og gps-en lå hjemme, så jeg husker ikke detaljene og følger hunden blindt) - for plutselig apporterer frøkna en pinne til...og når jeg er ferdig med å belønne, ser jeg at vi står i sporslutten! Jaja - 3 pinner av 8....kan vel si som han raringen der jeg vokste opp: ..eg gjekk to skrett framover, og tre skrett te bakers...
Heldigvis var Cherie lykkelig uvitende om dette; hun hadde fått med seg at hun hadde lyktes med å levere inn pinner; det var bra! Vi feiret med å trene "håndtarget" for Tannvisning : det brukte hun ikke lang tid på å få perfekt :-)

I dag gikk jeg så bort på Hundesletta med sekk fylt med sporutstyr, apportbukk og godbiter. Jeg startet med  å legge et spor langs skogkanten: oppgaven skulle være å plukke pinner!
Så trente vi fri-ved-fot, apportering, enkelt dekk, dekk fra holdt og innkalling. Vi repeterte også Tannvisningen - den sitter. Spennende å se når vi skal møte en "dommer"...
Så går vi spor. Artig - artig! Frøkna plukker pinner! Og jeg belønner med lek med pipe-leken bakover. Midt i sporet søker hun inn i skogen - ikke så rart tenkte jeg; hun forventer vel at jeg har vinklet inn der - og kommer ut med en tennisball! Jeg fant - jeg fant! Hun greier å gi den fra seg og går videre: hvor mange pinner hadde vi ved sporslutt tror dere??? Jepp; 8 av 8 :-)

..greide det til slutt, jeg også!

Tascha fikk så en leke-stund på Hundesletta! Det er en fornøyelse å leke alene med henne. Hun får løpe og apportere til hun ikke orker mer. Så går vi inn i skogen og rydder bort alle merkebåndene som vi har glemt der...og går en tur langs gangveier i området mens vi trener på fotgående og bakdelskontroll. Artig at det kommer opp ett par på siden av oss og kommenterer hvor flink hun er - for det er hun! Hadde hun bare ikke hatt dette utålmodighetsbjeffingen sin kunne vi gått rett opp i konkurranser. Også hun fant på veien: en hel gulrot!...matvraket ;-)...men det var vel ikke det verste hun kan legge i seg.

Hjemme har vi så belønnet all jobbingen med litt "tannsteins-behandling" : kraftbein som jeg har kokt og frosset ned i porsjoner...nå fikk de bare ett mindre hver og mens det ennå er noen timer til det er sengetid; sist fikk de en fredagskveld - bieffekten kom kl 4 på natta! Veldig urolig fram til 7...men tannsteinen?? Borte!