Gode venner

Så har vi fått tilbakemelding fra veterinæren om at kulen til Tascha var godartet. Såret har grodd veldig fint; var litt rødt i sårkanten de 2 første dagene, men så har det roet ned og pelsen har begynt å legge seg over "sømmen". Det er sydd med tråd som løser seg selv - og der ser greit ut - så vi slipper å dra tilbake å fjerne stingene. Og Tascha er i storform. Denne helgen har vi vært sammen med gutta på tur. I går kveld var vi ute i "mørt'n" så bilder ble det ikke. Det var en herlig tur - med en god del lyd. Det er en aktiv gjeng og mye intern konkurranse. Godt de er gode venner; helt uproblematisk å være sammen.



I dag skulle Nina kreere en dåpskake - og da finner visst Christian det tryggest å komme seg ut av huset -så da var det muligheter for en ny tur! Utgangspunktet var ikke dårlig, strålende sol på en knallblå himmel, snø som smelter og fugler som synger: det ble Vardåsen det! Med start hjemmefra; det vekker oppsikt når vi kommer langs veien med 2 tollere, en border collie og en schæfer. Mange som stoppet opp og tok en ekstra titt ;-)

På en uke hadde det blitt mye blåis og mye vann på stien vår - det anbefales ikke å gå uten svært godt fottøy. Selv de firbeinte - med naturlige brodder - spant og skled en del. Oppe på platået stoppet vi og

koste oss med fire glade hunder som koste seg med alt de fant av spennende spor, pinner og snø:

 

Tascha og Christian

Vedfelling - samarbeid er effektivt

Tico, Cherie og Tascha slåss om fangsten mens Schanto heier

Godbitsøk - litt enkelt i den harde snøen, men likevel...

Alle godbiter sporet opp og "borte", da finner vi pinner igjen..

Endelig pinne md riktig proporsjoner...

..de andre ble ikke med på denne..

Tico bidra til "vedstabelen" til far

 Så avslutter vi med et bilde som viser kveldskos mellom Silke og Cherie; noen som så noe om "som hund og katt"??

Ellers har vi faktisk fått trent en god del på kveldstid; både Tascha og Cherie. Begge er ivrige og viser framgang i de øvelsene vi gjør. Det som virkelig begynner å vise seg nå, er evne til å holde posisjonen! Jeg belønner ikke så tett som jeg har gjort før, og jeg har også begynt - med hell - å bruke lek som belønning. Dersom det blir tegn til oppgiring, så bryter jeg og tar de over i roligere oppgaver og bruker godbit igjen.
I morgen skal vi treffe Elmer igjen, labradoren som begynner å bli litt stiv i leddene; det blir en øvelse i være sammen med en rolig hund - jeg gleder meg!