..vi er da vel en ekte vannhund? Regnbyger og storm i kastene...men Cherie sitter standby og følger med på alt som rører seg. For å unngå at disse to damene skal gå i oppløsning, så må vi ha de i bånd...så snart de har sjansen er de nede i sjøen...og det kan tære på potene (har vi erfart tidligere).
Topptur!
Vi har skaffet oss "10 på topp"-kortet for Vestvågøy. Dette er 5.turen denne sesongen. Først opp på Guratind...for det er "heim-tinden" til mor. Og da hjelper det ikke om den strengt tatt ikke står på lista: opp må vi! Og disse to går trofast; bruker "hanefot" slik at jeg kun har ett bånd å passe på. Det kan bli litt knuffing, for Cherie er en liten ertekrok. Regner med at dette går over med alderen.
Her vi på Guratind; 581 moh.
Så var det Bulitind (egentlig Bjørntind...men noen artigkarer har satt nytt navn på kartet): 560 moh
..noen holder på smilet bedre enn andre...
men på tur ned blir det morsommere! En hver vannpytt prøves...selv om det er begrenset plass:
..og så møtte vi noen av de "innfødte"...denne gjengen var litt oppstarnasig og nektet å flytte seg gitt! Selv Tarscha ble spak her...
Løsningen her ble å ta i bruk "påplass" og "gåfot"...så kom vi stille og rolig forbi de måpende ulldottene som sperret stien. Da var jeg stolt over jentene!
Vi bor midt i matfatet!
Blodspor!
Men nå blir det hyppige spor kommende 14 dager!
Fri for flått & pelsstatus
Det er helt herlig: ingen flått (skogbjørn)! Vi var ille plaget på Østlandet, men her er vi ennå skånet. Har vært innom veterinær og ordnet slik at de for første gang skal få dråper når vi reiser sørover igjen. Det er ikke hyggelig med de skapningene i pelsen! Og så...Cherie har mistet all den herlige valpepelsen! Det er ikke mye hund igjen; spent på hvordan det går på utstilling om vel en uke. Håper dommeren faller for sjarmen (hun er en glad hund...og med masse konkurranseinstinkt)...og så får vel mor smile så godt hun kan. Men Tascha har derimot fått tilbake all sin prakt; volum, farge & glans. Det hjalp med for-bytte i mai...og så fisken da...trur eg.