Søndagskos

Ikke så ofte å se dette; Silke kan jo egentlig styre sin begeistring for Cherie. Mens Cherie på den andre siden har veldig lyst å leke med Silke...og sjelden kommer nær ham. Så se hva som plutselig skjedde da vi satte oss ned i sofaen for å se litt på TV som avslutning på en deilig helg:

Og forresten; vi har ikke sofahunder...eller?

Ellers har vi i uka som har gått, inklusive helgen, fortsatt arbeidet med å kunne møte andre uten støy samt utstillingstrening med Cherie. Tascha får litt ekstra drilling på lydighet; hun er rå på å gå fri ved fot! Jeg fikk litt aha-opplevelse på ringtrening i retriever-klubben da instruktøren sa noen ord om det at ting skulle være lystbetont. Så jeg har hatt fokus på det etter den tankevekkeren...og jeg tror det er nøkkelen. En tennisball i lommen har vært et godt hjelpemiddel. Det fanger oppmerksomheten veldig, og begge to glemmer at de møter andre hunder! I tillegg har jeg tatt i bruk klikkeren; da blir det veldig tydelig - raskt - signal til hunden at nå gjorde de riktig. Det å møte tobeinte går helt smertefritt nå; så nå belønner jeg ikke hver passering, men med litt ujevne mellomrom -og alltid etter klikker! Så nå øyner jeg håp om at vi er på rett vei ;-)

Dannelsesturer;-)

..eller det vi i hundemiljøet kaller sosialisering. Når mor&far er borte store deler av dagen på jobb, og det gjerne er mørkt når de drar og kommer hjem, så blir det lite sosialt på jentene. På toppen av dele hele, så blir det ikke mye morsomme turer når det meste foregår i bånd. Som hun sa en dame vi møtte med to herre-dachser: man blir jo ikke blid av å gå bånd hele tiden. Og vi ser det jo på jentene;de blir utrygge i møte med andre.

For å rette opp, så bruker vi både lydighetsøvelser (med og uten bånd!), variasjon i turterrenget; gjerne steder hvor vi vet at vi vil møte ulike utfordringer og små korte stubber hvor jeg føler meg trygg på at vi ikke er til bry for hverken folk eller vilt; da får de løpe, hoppe&sprette...kort sagt bruke litt ulike muskelgrupper i kroppene...og så belønner jeg rikelig for god oppførsel.. hvor det er mest fokus på innkalling.
I helgen har vi gått tur "rundt" Sem...dvs vi har ikke vært rundt Semsvann, for der er det skiløyper nå...og er det en heftig hundehets om dagen, så er vel temperaturen særdeles høy vedrørende hund i løypa....der går vi mao ikke. Nei, vi har gått opp mot Jansløkka, videre i retning Sem, over jordene mot Solli


Ved brua over Askerelva..nydelig dag å gå tur.

 og ned til Asker igjen.


På tur ned Kattugledalen...her skinner sola sjeldent! Kanskje derfor den har fått dette navnet?


Utfordringene underveis er andre hunder og turgåere (med og uten staver ;-)), skiløpere (og da ser jeg Tascha blir litt ivirg...hun synes det er morsomt å gå på ski!), litt trafikk og så avslutningen med ganske mye folk i Asker sentrum.

Tascha lurer på om det er noe servering å få.

..men det var dårlig med det ;-)

Vi tok en tur innom kafe og tok en kaffe der...en liten øvelse det også. Ikke så lett å få trent på å ligge i ro med masse forstyrrelser rundt; det lar seg gjøre når kafeen har uteservering. Og det gikk veldig bra.
I Asker sentrum møtte vi også flere som ville hilse på, og det fikk de. Veldig bra opplevelse for både fir- og tobeinte!
I løpet av 2 slike "dannelses"turer har vi møtt mye rart - for jentene. Og de har taklet alt bra; med unntak av en hyggelig dame som hadde en rød pelskåpe og hatt på seg...det ble for skummelt for Cherie...hun mener å ha hørt om en dame som heter Cruella deVil?? Da hjelper det ikke at damen var veldig hyggelig; rød pels...hvor har vi sett det før?
Det beste er likevel å ha kunnet passere mange hunder på tur uten å ha tilløp til noe tull...vi får fortsette dette opplegget.

Moro med puddersnø

I dag har vi hatt en flott lufteluktetur! Det har snødd jevnt i dag, så da jeg kom hjem lå det ca 20 cm med lett-lett pudder på bakken. Fikk en ide om at vi kunne ha litt ekstra morsomt på turen - det har jo blitt mye terping på å gå pent og være lydig i det siste. Så jeg fylte godbitlommen til randen og tok med en litt ødelagt leke (så var det ikke så farlig om den ble borte).Vi gikk igjen ned mot sjøen, men litt mer skogsti som ikke har vært gått på ett par dager...det var flere ganger at jentene forsvant totalt i snødynene...så bare tegn til muldvarpaktivitet på overflaten ;-). Ett stykke kom vi inn på tråkk til rådyr og da ble de ekstra ivrige.

Avslutning på turen var en tur innom butikken, og så sti over et jorde....med masse snø. Da fikk de komme løs og så strødde jeg en del godbiter i snøen...



Jeg passe på denne jeg Tascha, mens du sporer opp godbitene...



Så var det leken som skulle spores opp...jeg kastet den uti terrenget..og jentene etter. Etterpå skjønner jeg at de omtrent har svømt i snø! Etter lang tids leting, beveget jeg meg uti for å skulle hjelpe til...men: jeg har ikke ben som er lange nok! Så den leken....får vi spore opp når snøen går ;-)

Men liddeli' gøy var det!

Hvalstrand på en flott vinterdag

Vi har et fantastisk vær igjen. Det må bare benyttes til å være ute. Og til avveksling fra Vardåsen og snusing på elg, så gikk vi i dag ned mot sjøen og gjennom skogsområde som det vandrer rådyr i; jentene fikk brukt sansene der også!

Vi endte opp på Hvalstrand etter en kort tur opp i skogen ved Hval gård (for å hente bæsjeposen vi glemte der på kveldsturen i går ;-)...vi fant-vi fant..og nå er den deponert der den egentlig skulle vært - i søpla); der var det masse to- og firbeinet å treffe. Det gikk veldig bra! Et lite tilløp hos Cherie da vi møtte en 6 mnd gammel tispevalp...men da var Tascha utrolig: hun holdt igjen...så det var jo et spesielt syn: Cherie som dro mot valpen med lett bust og små lyder, og Tascha strittende i mot andre veien: alle fire potene var satt i bremsposisjon. Så det hele ble rolig avvæpnet og en kort hyggelig prat mellom hundeeiere...så det går an!

Hvalstrand er jo et yndet turområde, herlig badestrand og kjent for bygg med sin karakteristiske stil fra 1930-tallet. Ikke minst er stupetårnet et landemerke for Asker fra sjøsiden.

Litt artig å observere også en litt spesiell aktivitet i -10 gr C: proff fotografering av en ung jente i bikini lekkert anrettet på en avsats på et gammelt badehus...hadde lyst å ta et bilde av det også...men syntes det ville være for frekt. Uten tvil: det blir nok noen spektakulære fotos.
Jeg fikk nøye meg med jentene mine...uten bikini ;-).

Badebilde fra Hvalstrand tatt i januar - før isen la seg.

Ellers er det jo morsomt å møte folk som med beundring i blikket kikker på to-spannet mitt og sier: " er det to tollere du har med deg"...og når de på toppen (som i dag) oppfører seg eksemplarisk så kan jeg trygt svare ja og kjenne meg både rik og stolt.

Påskestemning tidlig i februar

Nå har det vært veldig rolig lenge; Tascha skadet en klo på ene forlabben for ett par uker siden og for at det skulle få gå seg til, har det vært svært lite aktivitet. En skikkelig utfordring for en toller; dobbel dose med to! De siste dagene hadde det imidlertid blitt slutt på haltingen, så i dag pakket vi sekken med kaffe og skiver, fylte lommene med godbiter...og snøsokkene festet på selene for sikkerhets skyld -takk&pris.

For en dag å gå på Vardåsen! Nede i lavlandet så det ut som at vi hadde lett overskyet vær, men se hvordan sola skinte på oss! Og det var riktig så godt å sitte der i sola; stilt og fredelig med påskestemning.



Disse jentene kan kjede seg...fort, og da se at mor&far har en rikholdig matpakke bidrar jo sterkt til behov for å finne på noe....det ble et godbitsøk i snøen!  

Og etter å funnet godbitene og fortært de, så er jo sansene skjerpet....det er fortsatt her elgen bor...jentene sporer opp og graver, finner mye "godbiter" fra elgen...og røtter & greiner i snøen som de jobber fælt med. Vi pakket sammen og begynte å gå videre, men Tascha hadde ikke tenkt å gi seg på den ene rota...vi hørte at hun peip litt til...og så kom hun. Da fikk jeg se at hun blødde fra labben igjen...og da jeg kalte henne inn for å sette på en sokk, så så jeg kloa hang skikkelig på halv tolv...og sa til far at vi nok fikk rive den av...når vi kom hjem. Vel hjemme hentet vi litt tørrfisk for å ha skikkelig "plaster på såret" for "operasjonen". Men lykke; den hadde sluppet taket selv og når jeg ser nærmere på den så ser det ut som at dette hadde skjedd før eller senere....den skulle nok bort for det gror ny ut under akkurat som når ungene mister melketenner.  

Her er den...den ene kloa vi ikke har fått lov til å klippe så mye i det siste. Nå går kanskje det bedre etterhvert også. I allefall; tørrfisken var som alltid populær...og Cherie har voktet litt ekstra på den siste biten som lå igjen på kjøkkenbenken...nå er den også delt og fortært ;-)

I uka som har gått, har jeg tatt med en og en jente på kveldstur i Asker sentrum. Vi har trent på å møte små&store, to- og firbeinte, samtidig som vi har trent litt på lydighet. Det var artig å se hvor ivrige de begge to er på å jobbe: og stort sett overrasket de begge stort! Lot seg ikke distrahere av biler, tog og tobeinte; de firbeinte er fortsatt en utfordring som vi må jobbe med. Det går veldig bra så lenge det bare er en hund sammen med meg og den møtende hunden ikke kommer overraskende på oss. Da fungerer fot-øvelsen med godbit etter å ha passert det som utfordrer oss. Men...vi må nok fortsette.Og jeg tror vi må ta ett par kvelder sammen med retrieverklubben på utstillingstrening sammen med Cherie før Hamar-utstillingen om en måneds tid.