Så har Cherie stilt for første gang i championklasse. Jeg var litt i tvil om vi skulle stille - det er røytetid i huset og jeg var redd for å stille en naken hund...igjen. Denne uken har det vært mye reiser også, så vi har ikke holdt ved like lydighetstreningen og slettes ikke "ringtrent". Men frøkna var påmeldt og vi skulle til Lillestrøm og se på broder'n ;-)..Cosmo skulle også stilles. Det var 71 påmeldte tollere og canadisk dommer - spennende.
Cosmo gjorde det kjempebra - fikk Excellent og CK...og gikk bort og vant Åpen klasse! Men i kåringen videre ble han ikke plassert. Det skal legges til at det var en stor Championklasse med mange flotte hunder.
Vi fikk kose oss litt med god-gutten en liten stund mens Anna var ute et ærend:
vi er litt stolte over ham (hilsen "tante&onkel"...og søster som helst ville ut og leke) !
|
Cherie gjør seg klar for oppgaven - godbitene er på vei! |
Nesten helt til slutt, nr 67 av 71, skulle Cherie i ringen. Det var mange flotte i klassen vår også, så det var veldig spennende. Jeg håpet jo på Excellent; alt utover dette var bonus...og bonus ble det. Cherie ble plukket ut igjen, fikk CK og måtte utpå og løpe sammen med en av de andre. Det ble 2.plass i klassen og med CK hadde vi "billett" til kåringen av beste tispe.
På ny ble Cherie tatt til side sammen med 4 andre...og etter nye løperunder fikk hun jammen 4.plassen (av 38 påmeldte tisper!).
Dette var over alle forventninger...for jeg merket at konsentrasjonen ikke var på topp - det lønner seg å trene i forkant slik at hun er helt på hugget i oppgaven. Men da har vi erfart det også.
Kritikken:
Ex.wedged shaped head. Uses tail well. Good bone. A little soft in topline and narrow in hind (?) quarters.Front a little loose. Dommer: Mike Macbeth, Canada.
Jeg legger også med video fra Hamar - da Cherie ble norsk utstillings champion:
Tascha satt i bilen og ventet; og etter en liten runde i butikkene - hvor jeg traff igjen instruktøren fra sporkurset i NBF (Evjemoen)- og far fikk sett på presentasjon av tjenestehunder - noe som gjorde inntrykk på far (kanskje jeg får ham med meg nå på spor?...vi har jo ivrige snuter), satte vi snuten hjemover og fikk etter en kjedelig uke endelig en god, laaaang tur. Herlige jentene mine - sånn glede over å være ute, få løpe fritt, kjempeflinke på innkalling begge to - dette er terapi!
Mandag må jeg ta kontakt med veterinæren vår; Tascha har noen kuler som vi egentlig ikke tror er noe farlig, men nå har den ene begynt og utvikle seg. Hun liker ikke at vi tar på den -og jeg tror den er en pussbyll som nå må bort...og da får vi ta de andre 3 vi har funnet også. Ikke noe morsomt, men nå må vi....