Spor i snøen!

Dere leser riktig! I dag gjorde vi noe helt nytt: jeg la og jentene gikk spor (godbiter) i snøen. Dette planla jeg i høst; at også i den kalde årstiden - så sant kuldegradene ikke krøp under -10 °C -skulle vi i år legge og gå spor. Sjelden har dørstokkmila vært lengre - men i dag var dagen det meste toppet seg. Og da serveren på jobb kippet mange ut slik at det ble slutt i PC-jobbinga for andre gang denne uken...og IT-ansvarlige kommer og sier at det vil ta minst 40 min å være "online" igjen - så ser han på meg og sier så lurt: gå hjem og gå en god tur med bikkjene dine. Jeg kastet et blikk på klokka, konstaterte at det var 8  minutter til neste tog, plukket sammen ytterklær og veske..og gikk! YESS!
I dag snødde det igjen; da jeg satt lunt og godt på toget slo tanken meg at vi ikke bare skal vi gå tur, men jeg har lyst å legge spor - skikkelig frustrasjonsforløsende aktivitet for både to - og firbeinte! Men ute på perrongen , med snø som  virkelig føyket rundt meg ble jeg usikker igjen...det blåser for mye...dette blir bare tull. Likevel kunne jeg ikke slippe tanken, så etter en tur ute i friskt vintervær, gikk jeg inn i garasjen og hentet sporsele, line og merkebånd. Opp på kjøkkenet og delte opp pølsebiter, gikk raskt ut - før jeg rakk å ombestemme meg - og la 2 spor: ca 150 m til Tascha og i underkant av 100 m til Cherie. Merket sporet i start og slutt og la en kong i sporslutten. Begge fikk like mange pølsebiter, men Cherie's lå tettere. For begge tråkket jeg bitene ned i snøen.
Sporene fikk ligge ca 1 time; det fortsatte og føyke og mørket begynte å falle på. Gikk så ut med Tascha først: hodelykt på og med sele og line i hånda. Det var ei svært så lykkelig jente som svinset avgårde; og da vi kom til sporstart og hun fikk skulle få på sele og line, var det morsomt å se at rutinen fra i fjor satt: hun satte seg ned og ventet mens jeg gjorde meg klar og gikk ikke ut før hun fikk signal. I starten var hun litt spørrende - jeg er litt usikker på om det hadde vært noen andre inne og rotet i sportstarten i mellomtiden - men jeg sto pal og var passiv - jeg skal ikke innlede sesongen med å gjøre henne hjelpeløs. Så begynner hun og jobbe...og når hun begynner å bli sikker, blir det veldig fart. Etterpå tenker jeg på at jeg burde bremset henne mer. Men det ble så gøy! Og det er lukt hun går etter, for det var tydelig at det ikke var fotsporene som i seg selv var fokus. Det gikk så fort, at jeg mistenker det ikke ble mye pølse på henne i dag...men spornøye var hun og gikk helt riktig!
Så var det Cherie sin tur. Hun var også særdeles fornøyd med å skulle ut i snøen igjen. Det samme med henne; står rolig mens selen og linen festes på. Hun tar opp sporet relativt raskt, går ikke så fort som Tascha, men er minst like spornøye og jeg tror ikke det ligger en pølsebit igjen i det sporet! Når vi kom til pølse, stanset hun opp, halen fikk voldsom sving på seg og hun gravde gjerne for å få tak i godbiten. I likhet med Tascha, var det ikke noe veldig interesse for kongen. Det er mulig jeg må  bruke noe annet i sporslutten for å få en markering av den.
Dette skal vi gjenta - mange ganger. Lurer på om jeg skal bruke gjenstander også...
Ellers har det vært en veldig god dag - vi har trent enkelt dekk og apportering (lekse fra Camilla), og så har vi hatt noen gode passeringer av hunder i dag...+ en ekstra tur ut i et område hvor de fikk løpe løs. Testet innkallingen flere ganger; og var veldig fornøyd da Cherie bråbremser på signalet enda hun er på vei til en annen fristelse! YESS...håper nesten den serveren krangler i morgen også!