Stort sett bare veier, men også anledning til snøbading.
Dette er en aktivitet som Tascha har vært alene om helt til i går....da kastet Cherie seg rundt i snøen hun også.Her måtte jentene posere for å vise hvor sledesporet gikk mot ridehuset; vi befant oss bak andre kortveggen av bygget da "UFO"-en kom.
Dersom sleden hadde kommet nå, hadde det blitt bråstopp her; snakk om snøsmelting!
Etter å ha brukt god tid rundt ridehuset, og luktet masse på sledesporet...gått langs det og konstatert at det ikke var noe skummelt der, gikk vi en ny rute hjemover.
Sjeldent fint bilde av begge to på en gang ;-): Pikene på broen! (Sem bruk)
Det var masse mennesker - og en del hunder, ute i det herlig vårværet og det gikk så bra med alle passeringer....nesten hjemme får jeg telefon som jeg var dum nok til å ta.Plutselig har vi en stor hund foran oss - som disse to har reagert på før - og nå rakk jeg ikke å forberede meg og jentene på denne. Og det endte jo med kjefting - skikkelig surt når det hadde gått så bra så lenge. Men det er som jeg har skrevet tidligere, mer enn 95 % vellykkede passeringer kan vi ikke forvente. Og helt klart er det at vi alltid må forvente å jobbe med dette.
2 1/2 t tur krever en hvil, og vi våknet til en invitasjon til vafler hos Andrea. Dermed ble det kaffe-besøk og ikke husvask - vi er dyktige på å utsette de kjedelige tingene. Vaflene var gode de; William var i strålende humør og krabbet rundt på gulvet sammen med jentene. Litt ekstra ørevask ble det, men ellers gikk det så bra så. Og da William fikk pannekaker å spise, ble det jo fest på hans 2 beste venner: et rødt hode på hver side av tripp trapp-stolen..og de vek ikke fra ham før det var tomt!
Avslutning på kvelden ble en tur ned på plassen utenfor Leikvollhallen for å trene på leksa vår. Noe går bedre, andre ting har stagnert litt. Men det var en god treningsøkt; Cherie fikk masse forstyrrelser ;-) noe Tascha ikke fikk så mye av (forteller om litt forskjell i tålmodighet hos disse to).
Så var det en ny dag - og nye muligheter: vi startet med en løpetur ned til Leangbukta og tilbake. Herlig var det. Vel hjemme var det litt avslapning - og start på den kjedelige husvasken. Så fikk vi en ny telefon - med fristelser som ikke innebar jentene - så da måtte vi jo forte oss å gjøre leksa igjen...det ble biltur til Vettre skole og trening på parkeringsplassen der. Mye folk ute i dag også, og bra med forstyrrelser. Så bar det hjem, jeg løp ned til et lite treff på kafeen. Hjemme igjen gjorde jeg unna siste rest av husvasken....sukk...og så gikk jeg ut med merkebånd, pølsebiter, hagesaks og 2 tennisballer. Første spor ble lagt for Cherie: godbitspor -lengre enn sist (= lengre mellom pølsene) og veksling mellom råtten snø og skogbunn (OG...jeg så årets første blåveis!). I sporslutten la jeg 3 pølsebiter med tennisball på toppen.
Spor nr 2 var til Tascha. Jeg klipte opp en gren til 7 pinner, så hadde jeg med en pinne som har ligget i skuffen med godbitene og tennisball. Dette sporet ble i hovedsak i råtten snø. Og det var nok like langt som det første. Avsluttet med pølsebiter og tennisballen i en grop nedenfor en stubbe.
Sporene fikk ligge vel 1 times tid før vi gikk ut; Cherie først denne gangen. Og hun startet sporingen lenge før sporet begynte (sporstart markert med bånd)...hun fulgte fotsporene mine. Når sele og langline kom på, brukte hun ikke lang tid på å finne sporstart: Hun fulgte sporet slavisk - også der det ikke var snø. Farten er veldig fin, utfordringen for meg er å få god lengde på lina. Jeg tror ikke det ligger noe igjen etter oss i dag heller...og sporslutten ble julaften! Pølsebitene lå igjen og var lite interessante - mens ballen var hellig!
Så var det Tascha's tur: hun startet vel sporingen fra trappa! Dvs finne ut hvor Cherie har gått. Ved sporstart var det ikke mye nøling i dag...og min uro mhp markering av pinner kan jeg bare glemme: her var det julaften ved totalt 8 pinner! Sporslutten fant hun også; men tennisball kunne jeg ha for meg selv. Pølsebitene gikk ned og så lurte hun nok på hvorfor det ikke var pinne her ;-). Tascha gikk også riktig; men hun kan få noe høy fart og så gå feil...men stort sett tar hun seg fort inn igjen. Jeg ser at det er lurt å bremse farten på henne - det er en risiko for at hun kan overse "gjenstander".
Men; summa-summarium; livet kan nesten ikke bli bedre...jo, forresten: en telefon fra Norsk tipping ville toppet det ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar