UFO

Uidentifisert flyvende objekt - det møtte Cherie og jeg i går kveld. Og i motsetning til Cherie, kan jeg fortelle hva det er (følg med alle dere som bruker timer og dager i Hesjedalen -eller hvor det nå var). For Cherie er dette noe ufattelig, et skremmende monster som plutselig kan dukke opp av intet i en rasende fart og så bli borte igjen.
I går var det kveld for fellestrening sammen med Asker Hundeklubb; jeg har måttet stå over ett par torsdager og har sikkert av den grunn ikke blitt oppdatert på status. I allefall kom vi til tomt ridehus; og bortsett fra en enslig rytter (på hest selvfølgelig) var det ikke en pote å se i mils omkrets: "jaja tenkte jeg. Sånn kan det gå når jeg selv dropper ut, men...vi kan jo trene på lekse vår når vi først er her". Som tenkt så gjort; vi startet opp på plassen langs kortveggen av ridehuset og det var jo ikke mye som forstyrret oss. Plutselig ser jeg at Cherie spisser ører og ser mot hjørnet på huset og i det samme blir jeg var at det er noe som kommer i hurtigtogsfart langs langsiden av ridehuset retning oss. Hjelp, hest tenkte jeg...og prøvde å stanse denne tøffe - og robuste jenta mi (trodde jeg)...i det dette vesenet er på høyde med Cherie aner jeg noen 10-ende dels sekunder årets katastrofe; monsteret var et hundespann, minst 8 huskyer i god driv med fører på sleden - med hodelykt - som kommanderte  "immer gerade auss" - de neste 10-ende dels sekundene observerer jeg en svært redusert tollefrøken i retning bort fra "UFO"-en og meg med stive ører lagt godt bakover og halen mellom beina og jeg forbereder meg mentalt på en overhøvling fra føreren: men han snur seg i det de forsvinner ut av lyset vinker og roper Hei...jeg rakk ikke å se om det var en høy, mørk en ;-)....svusj....borte!
Jeg fikk tak i Cherie, men det tok en time eller mer å få kontakt igjen. Ikke snakk om å leke, spise pølser, se på meg, høre på meg.....hun svinset usikkert i alle retninger mens hun speidet ut i mørket og lyttet, luktet, været...det var ikke godt å se på; Men jeg fikk det for meg at jeg ikke måtte bekrefte at dette var skummet -"UFO'er er en helt hverdagslig ting det snuppa mi...", "nei, da er det vel på tide å rusle hjem og se om Tascha har kommet fra vedhogst-rekognosering med far"..pakket rolig sammen og begynte å tusle hjemover. Hun gjorde jo det hun kunne for å løpe derfra, men jeg gikk rolig. Etterhvert; et godt stykke faktisk, nesten tilbake i sivilisasjonen så kunne jeg stoppe og prøve ut ulike kommandoer og belønne. Vi møtte andre hunder...og hun vek unna...ikke mye interesse i å hilse på, og en jogger som kom etter oss måtte vi bare stoppe opp og la passere før vi gikk videre. Jeg var spent på natta, men hun virket grei igjen hjemme sammen med Tascha og det som ellers er kjent. Og lufteturene etterpå har vært fine. Jeg regner med at vi får legge minst en av helgens tur opp rundt dette området - i dagslys -sånn at vi kanskje får lagt det bak oss.