Svenskespor.

...er vanskeligere enn vi trodde! Hva vi mener med svenskespor? Blodspor lagt etter svensk regelverk. Jeg leker jo med tanken om at vi kan prøve oss på en viltsporprøve i Sverige...og da jeg fikk høre at det er slepespor, tenkte jeg - og sa! - det skal gå greit. I går beveget vi oss ut i skogen og la 2 blodspor helt i hht svensk regelverk. Jeg satt og leste reglene kvelden før - og hadde med meg et eksempel på sporutforming i lomma som jeg hadde oppe og så på mens jeg la spor. Allerede da jeg la sporstarten - med 25 x 25 m startområde hvor hunden skal gjøre sporoppsøk - revurderte jeg mine tidligere tanker om hvor lett dette skulle gå. Begge sporene var over 600 m med alle blodopphold, tilbakegang og vinkler som beskrevet. Ingen oppspark og heller ikke sårleie siden dette ikke var beskrevet. Tanken min var også å trene meg på å ligge minst 5 m bak hunden hele veien samt sette hunden ned  vel 50 m fra sporslutt for å teste evnen til å fortsette sporing etter avbrudd som vil bli ved skuddprøven (som jeg ikke hadde) i tillegg til dette å gjøre sporoppsøk over et så stort område.

Jeg startet med å legge 2 bruksspor som fikk ligge mens jeg la blodsporene..og så gikk vi de før vi kjørte hjem. Tascha var først ut, og overrasket stort med å spore langs trestammer uten noen form for støtte. Eneste plassen hun måtte støttes, var rett over en rotvelt som jeg hadde klatrer over...og hun prøvde seg på å gå rundt ;-). Ellers kom hun inn med 8  av 8  "gjenstander" - veldig artig var det!

Cherie var litt mer uheldig; der hennes spor lå, var det 2 sopp-plukkere i full aktivitet og som nok hadde krysset sporet opp til flere plasser...sukk. Tascha hadde nok taklet det...det så jeg i august da tom en hund drev og vaset over sporet hennes uten at det affekterte henne, men Cherie har jeg ennå ikke testet på kryssende spor. Starten av sporet var også litt nølende - men så var hun i gang. Sporet og balanserte langs tømmerstokk...gikk ned på helt riktig sted og side...og ned i et søkk i terrenget hvor jeg hadde lagt en pinne. Hun har fortsatt litt vanskelig for å plukke pinner...jeg tror hun er veldig klar over at de er der, men motivasjonen hennes er selve sporet...ikke pinner! Ett par steder hadde jeg leker...for er det noe som virkelig  interesserer henne, så er det pipeleke og ball...disse fant hun! Det ble mye rot på slutten...og jeg aner ikke hvor mye feil vi gikk, men inne i "mål" hadde jeg kun 5  av 8 gjenstander.

I dag dro vi så tilbake for å gå blodsporene...nesten 24 timer hadde de ligget. Nå var Cherie først ut. Sporoppsøk var ikke bare-bare (så det må trenes på), og sporingen når hun vel var inne på det, var nølende. Antar at det skyldes at det var uvant med så mye lukt i sporet...klauven er jo slept med hele veien mens det er mindre blod enn hva vi ellers bruker. Det gikk likevel rimelig bra selv om det gikk sakte - kan ikke huske å ha sett henne utrede så mye og ha snuten så godt plantet i bakken før. Første vinkel brukt hun litt tid på, men godt å se at hun ikke kuttet den...opphold på rett strekke gikk også bra, mens ved vinkel var litt ekstra utredning. Så kom moroa: tilbakegang med påfølgende vinkel...ja-ja! Må trenes på! siste vinkelen var grei... og mot slutten var hun nok mer sikker på hva vi holdt på med. Så ga jeg kommando sitt...hæhh?? Sitte her midt i sporet?! Motvillig gikk baken ned, spratt opp igjen, fikk ny beskjed..og satt med vantro blikk på meg. Jeg ventet litt - den tiden det tar å skyte et skudd og observere hunden? - før hun fikk beskjed om å gå spor (er ikke sikker på om hun kjenner kommandoen - jeg pleier å si så lite som mulig underveis...og hun  pleier normalt  å spore av seg selv), men hun var ikke i tvil om hva hun skulle og gikk oss fint i mål!

Så var det Tascha. Sporoppsøket hennes gikk veldig bra. Jeg mente det startet en annen plass, men hun virket ikke interessert...noen meter lenger bort er hun plutselig i gang; artig! Innover i skogen langs sporet, så jeg imidlertid samme mønster som hos Cherie...uvant med et slikt spor (slep og mindre blod). Og her ble det mye serpentiner. De er ikke store, men krever at jeg holder mye igjen sånn at jeg ikke går fortere enn hunden (gikk jo med gps og visste veldig godt hvor sporet var!)..Ble glad over å se at hun går helt ut i spiss vinkel og ikke kutter...første avhoppet går også bra, men det neste i vinkel fikk oss noe ut av kurs (må trenes på)...for ikke så snakke om tilbakegangen! (trenes på!) Siste vinkel var perfekt og i likhet med Cherie er hun sikrere mot slutten...gleder meg å se at hun går akkurat mellom 2 grantre som står veldig tett (vi antar jo at rådyr prøver å gjemme seg??)...og når hun får beskjed om å sitte, gjør hun det. Litt lett i rumpa og pistring...og når hun får startsignalet igjen, er det veldig god fart. Tascha går helt stilrent i mål hun også!

Etter å ha ryddet bort alle merker etter oss, tok vi en liten pause før det ble en treningsøkt lydighet...det er lenge siden sist. Nå er vi i gang med nytt kurs - baklengskjeding...det er også vanskeligere enn man tror - SUKK!