Tålmodighet - tålmodighet

Det kreves tålmodighet å trene hund. I perioder står det stille - noen ganger går det tilbake - og så brått har man knekt en kode....
Hos oss gjelder det både i lydighetstreningen  og i sportening. Jeg prøver å holde alt ved like - det tar tid! Sist uke var det mye fokus på fri-ved-fot. Etter å ha en gjennomgang forrige kurskveld - hadde jeg brukt mye tid på dette. Og vi slet - syntes det gikk svært sakte framover. Så kommer vi på treningsgruppen i Rallylydighet torsdag kveld og vi gjennomfører en hel konkurransebane uten store feil - vi ville for en gangs skyld ikke disket! Og jeg så jo at kontakten med Cherie var en helt annen - hun greide å holde fokus på meg mye bedre over lengre tid - dermed var det ikke snusing i banen (på kjegler, skilt eller matskåler) og ingen dobbelt-sitt eller henging etter! Så det vi har jobbet med for Camilla, "betalte seg igjen" i Rallylydigheten. Jeg tror vel også at det er omvendt - at det vi jobber med i Rallylydighet har positiv innvirkning på konkurranse-lydigheten.
Så var det sporingen vår. Jeg har jo vært i nærområdet i løpet av uken og lagt spor for Tascha - momenttrening (eller pirk...det også); nå følte jeg på å gå litt grundigere til verks. I går kjørte vi til Helgelandsmoen - der var vi ikke alene. Det var fullt på den vanlige plassen og jeg så Norske Redningshunder - vester, så jeg antar de var samlet for trening på rundering. Det var en del hundeglam...så da fikk vi litt trening på å overse det også ;-)
Jeg la ett langt spor for Tascha med 8 pinner; noen oppgaver som sporing langs rotvelt, spisse vinkler og serpentiner. Det jeg ikke visste - men som jeg oppdaget da slutten var lagt, var at jeg avsluttet tett opp i en foringsplass for elg eller rådyr. Cherie's spor ble noe kortere og med fokus på pinnene - de ble lagt slik at de skulle være å enkel å påvise for oss begge...Begge fikk sporoppsøk.

Her trener vi på ro i skogen mens sporene får lagt seg.

Tascha gikk bra...plukket pinner. Jeg belønnet med en pølsebit - noe som resulterte i hele pinner denne gangen...hun plukket opp og slapp pinnen uten de store tyggingene. Hun brukte litt tid på å finne ut at sporet gikk langs stammen, men da det var stadfestet fulgte hun den, hoppet opp på rotvelten og fikk gevinst på andre siden. Spiss vinkel løste hun også, og langs neste stamme som jeg hadde pendlet med å vekselvis gå på venstre og høyre side av, hoppet hun fram og tilbake helt som jeg hadde gått.

Tascha i sporet - veldig spornøye!

Serpentinene var det litt verre med, hun kuttet nok litt for da var vi nok inne i mye viltlukt - de lå mot slutten. MEN....hvor mange pinner tok jeg ut av lommen?? Alle  8 som jeg hadde lagt ut!

..ælle åtte!

Så var det Cherie - nøtten som er motivert for spor og ikke pinner! Sporoppsøk tok hun greit...og la i vei! Over 1.pinne, over 2.pinne....men da vi kom til 3.pinne og jeg så at hun var klar over at den lå der, men at hun nonchalant gikk over...tok jeg henne ut av sporet og gikk tilbake for så å gå inn på det igjen...da vi kom inn mot pinnen satte jeg meg på huk og ventet...hun plukker den opp og kommer inn for avlevering: HURRA! Julaften & 17.mai med pipe-leke bakover i sporet (sånn at vi ikke ødelegger sporet videre)  før vi går videre. Hva tror dere så skjer? Jo hun spontan-apporterer neste pinne! Samme belønning. Deretter tror jeg at vi har tatt en shortcut (jeg har jo ikke merker i sporet - og gps-en lå hjemme, så jeg husker ikke detaljene og følger hunden blindt) - for plutselig apporterer frøkna en pinne til...og når jeg er ferdig med å belønne, ser jeg at vi står i sporslutten! Jaja - 3 pinner av 8....kan vel si som han raringen der jeg vokste opp: ..eg gjekk to skrett framover, og tre skrett te bakers...
Heldigvis var Cherie lykkelig uvitende om dette; hun hadde fått med seg at hun hadde lyktes med å levere inn pinner; det var bra! Vi feiret med å trene "håndtarget" for Tannvisning : det brukte hun ikke lang tid på å få perfekt :-)

I dag gikk jeg så bort på Hundesletta med sekk fylt med sporutstyr, apportbukk og godbiter. Jeg startet med  å legge et spor langs skogkanten: oppgaven skulle være å plukke pinner!
Så trente vi fri-ved-fot, apportering, enkelt dekk, dekk fra holdt og innkalling. Vi repeterte også Tannvisningen - den sitter. Spennende å se når vi skal møte en "dommer"...
Så går vi spor. Artig - artig! Frøkna plukker pinner! Og jeg belønner med lek med pipe-leken bakover. Midt i sporet søker hun inn i skogen - ikke så rart tenkte jeg; hun forventer vel at jeg har vinklet inn der - og kommer ut med en tennisball! Jeg fant - jeg fant! Hun greier å gi den fra seg og går videre: hvor mange pinner hadde vi ved sporslutt tror dere??? Jepp; 8 av 8 :-)

..greide det til slutt, jeg også!

Tascha fikk så en leke-stund på Hundesletta! Det er en fornøyelse å leke alene med henne. Hun får løpe og apportere til hun ikke orker mer. Så går vi inn i skogen og rydder bort alle merkebåndene som vi har glemt der...og går en tur langs gangveier i området mens vi trener på fotgående og bakdelskontroll. Artig at det kommer opp ett par på siden av oss og kommenterer hvor flink hun er - for det er hun! Hadde hun bare ikke hatt dette utålmodighetsbjeffingen sin kunne vi gått rett opp i konkurranser. Også hun fant på veien: en hel gulrot!...matvraket ;-)...men det var vel ikke det verste hun kan legge i seg.

Hjemme har vi så belønnet all jobbingen med litt "tannsteins-behandling" : kraftbein som jeg har kokt og frosset ned i porsjoner...nå fikk de bare ett mindre hver og mens det ennå er noen timer til det er sengetid; sist fikk de en fredagskveld - bieffekten kom kl 4 på natta! Veldig urolig fram til 7...men tannsteinen?? Borte!