På herrebesøk i østerled

Lørdag var vi en tur i Sverige og hilste på en svært sympatisk og vakker toller: Keno. Malin har også Keno's sønn Iver og hun trener aktivt med begge: spor og jakt i tillegg til lydighet.
Malin hadde lagt et bruksspor for Keno og et viltspor for Cherie. Først fikk Keno gå ut på sitt 600 m lange spor.
Det var utrolig å se en toller med så mye motor i seg og som ikke gav lyd fra seg. Keno sporet i raskt tempo; ikke mye utredninger og svært nøyaktig. Malin hadde for første gang brukt blomsterpinner til merking av sporet...og han "markerte" disse - syntes nok de minnet om pinner, men kanskje litt spinkle? Mot slutten av sporet fikk han forstyrrelse av Cherie's kryssende viltspor; det taklet han elegant ved en rask utredning i begge retninger, så tilbake til sin sporkjerne og går i mål.

 Cherie fikk sporoppsøk og "svenske vinkler"; begge deler vanskelig og kun forsøkt en gang før. Jeg hadde jo tenkt å trene litt på akkurat disse momentene før vi dro, men det ble jo ikke gjort: så dette var jeg veldig spent på.

Sporoppsøket gikk sådær; hun var inne på starten, men tok avgårde i feil retning. Hun stoppet opp og ringet seg inn igjen (da hadde Malin gjort meg oppmerksom på hvor vi skulle), og kom avgårde i riktig retning. Hun sporet stille og rolig som hun pleier. Forstyrrelsen med Keno's kryssende spor satte henne litt ut av kurs, men ved å bli holdt tilbake tok hun seg inn igjen selv. Så gikk det strålende lenge; og tilbakegangen taklet hun vel...dvs hun gikk ikke helt ut selv, men hadde fastslått hvor sporet fortsatte og tok oss dit. Hun kuttet vinkel med opphold og var i tillegg ute på en avstikker. Her fikk hun litt hjelp og kom i gang.....og går i mål over rådyrklauven :-(...hun fortsatte sporet...men da hun ble klar over hva som lå der...så var det jo så klart veldig artig....

Så fikk vi demonstrert litt jakttrening med begge guttene. Malin har virkelig orden på sine hunder; de satt pent i ro og ventet på tur...mens Cherie hisset seg mer og mer opp. Hun var både opptatt av apportene som ble kastet ut i terrenget og at guttene fikk apportere...tolleren med jakt- & konkurranseinstinkt  fornektet seg ikke - hun var meget het og lyden kom fram.

Det var en kjempefin ettermiddag hos Malin; jeg har nok tapt en bit av hjertet mitt til en tollergutt med navn Keno. Dessverre gjorde ikke Cherie det der da...hun var vel heller sur mot ham. Taktisk lite lurt spør du meg...og Tascha hadde nok vært helt oppgitt over oppførselen...for hun er jo på konstant guttejakt. Arve tapte hjertet til et svensk småbruk i skogen; med utsikt til en herlig innsjø...

På vei hjem fikk vi sms om at vi hadde lyst til å trene spor med Ylva og Bruno...eller om vi skulle sees på Dogs4All på Lillestrøm. Både lang kjøretur og opplevelsen med Cherie's oppførsel mot guttene, gjorde at samvær med flere tusen hunder og henne fristet ikke...I tillegg lå det ei jente hjemme som ikke hadde fått vært med på noe...Nei, mye bedre å trene på noe som er positivt tenkte jeg. Dermed fikk vi sove litt ut...før vi la spor for Bruno rundt et kontorbygg...i tillegg la jeg et spor for Tascha rundt barneskolen som jeg tenkte hun skulle få som ekstra bonus. Ylva hadde lagt spor for Tascha rundt ungdomsskolen og Cherie inne i skogen med krysninger ut på Risengasletta og over gangvei.

I tillegg la vi 3 korte spor hvor oppgaven var diskriminering av sporleggere (parallelle spor som skiller lag; så presenteres hunden for en smeller av den ene sporleggeren før sporingen starter). Cherie var først ut - og brukte litt tid i vinkelen før hun går videre...hvor bevisst valget var,er jeg usikker på. Bruno knekte oppgaven uten problem. Tascha gjorde forsåvidt det hun også; jeg ødela litt for henne ved å belønne for raskt, men hun gikk videre og viste at hun greide å følge riktig spor. Alle 3 hundene jobbet godt i dag; Bruno markerer pinner som bare det; Tascha takler vanskelige underlag og Cherie taklet terrengskifte ...bare hun fikk tenkt seg litt om. ...