Endelig på sporet igjen

Det har vært kjedelig nå ett par uker; 

Slaraffenliv på en fredagskveld - Beat for Beat på TV 

først hadde vi besøk og William ble døpt, så ble jeg kraftig forkjølet. Aktivitetene for Tascha og Cherie har i denne perioden begrenset seg til de vanlig små-rundene - ingen langturer og heller ikke lydighetstrening. Og etterhvert merket jeg det på jentene - de begynte å bli oppfinnsomme ("man har ikke mer gøy enn man finner på selv" syntes å være mottoet)  ;-). Har jo lest at Beathe har observert forskjellen på aktivitetsnivået til toller og eurasier - og det kan bekreftes å stemme. Tolleren er våken, observant og kjapp i hodet - krever aktivitet. Jeg var jo litt spent i ukene etter ulykken: her var de jo vant til sportrening ett par ganger i uka og lange turer. Men selv 10 minutters økter med lydighetstrening så ut til å mette aktivitetstrangen - det sammen med turer i relativt kjedelig terreng var tydeligvis greit nok.
Fredag kom vi oss endelig på en god tur. Fikk testet innkalling - Tascha fikk et lite kick hvor hun tydeligvis valgte "å stenge lukene" og ble borte. Cherie hang seg på, men valgte raskt å komme tilbake likevel. Dette irriterte meg, men valgte å ikke si så mye. Tascha ble tatt inn i bånd en stund mens Cherie fikk løpe...kalte inn, belønnet og lot henne løpe igjen...kommanderte stopp..kalte inn og belønnet. Sånn gikk vi gjennom Spirabukta,og på andre siden av Konglungen inne i skogen fikk begge løpe fritt igjen. Da gikk det greit gjennom hele skogen - kalte inn og belønnet. Også da vi møtte folk med hunder, hørte de etter. Da vi fikk hundene helt innpå oss - de var løse - så fikk jentene også løpe løs. Det gikk kjempefint både i møte med hundene og komme seg videre på turen.

Cherie og Tascha i Essvika

I går fikk jeg lagt spor igjen - etter 2 mnd's pause. Det føltes så lenge siden at jeg lurte på om jeg kunne dette fortsatt. GPS'en fungerte sånn halvveis, men jeg valgte å merke avhoppene, sårleie og sporslutt - i tillegg til sporstart -  med merkebånd for å sikre litt. Marka var jevnt fuktig og i tillegg regnet det godt i natt. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå. Da vi dro ut var det ca 10 gr og sol. Tascha fikk begynne - dette fordi det første sporet jeg skulle gå var det jeg var mest usikker på. I dette området har jeg rotet meg bort før (fant nemlig et merkebånd midt inne i skogen!) - starten var litt typisk Tascha: litt hopping hit & dit (så det er viktig med stram line i starten for å få dempet henne ned litt), men så var hun roligere, tydelig og gikk fint. Greide første avhopp greit, men så var vi inne på "tørr" furuskogbunn. Her er det ingen vegetasjon å støtte seg på - kun brune barnåler og kongler i tillegg til kvist. Vi rotet mye - jeg husket ikke, GPS'en hadde ikke greid å registrere her (kun tatt en shortcut) - så det var bare å la Tascha jobbe. Innimellom gjorde hun andre ting ("toalettbesøk" og så litt på meg - og omgivelsene) mens jeg strakk ut armene - litt oppgitt "jeg vet ikke" - og ventet på respons. Tilslutt var vi på sporet igjen...og herfra gikk hun bare bedre og bedre. Sårleie ble påvist og vi fant alle merkene etterhvert og til slutt skanken!
Cherie's spor hadde jeg lagt i et område som jeg kjenner bedre. Hun var også litt springende i starten, måtte holde henne litt igjen til jeg var sikker på at hun gikk sporet. Så gikk hun veldig bra - lenge og jeg tenkte at hun har ikke glemt kunsten!...jeg lot henne gå og fulgte på uten å sjekke GPS'en -stusset litt da hun skar nedover en skråning i tett buskas - men jeg mente at jeg hadde beveget meg ned i det området. Draget i lina var uvant sterkt; til tider var det som hun ville dra meg overende. Da begynte jeg å stusse og stanset henne for å sjekke - og vi var ikke på blodspor ihvertfall! Hva hun hadde ferten av er ikke godt å si - jeg har opplevd dette en gang tidligere med henne (den aller første sporprøven hvor dommer var klar på at vi ikke gikk blodspor) - antar derfor at det må ha vært vilt i nærheten. Så stram line / høy fart på Cherie er mao ikke noe godt tegn!. Jeg gikk tilbake, Cherie tok opp blodsporet igjen og herfra gikk det rimelig greit. Hun måtte holdes litt igjen innimellom - tydeligvis fert av noe spennende -  men vi taklet avhopp i vinkel, passerte sårleie (her markerte hun ikke) og fant sporslutt.
Så fikk vi demonstrert at det er viktig å trene jevnt - vi kan ikke gå rett på konkurranser etter lengre opphold. Men jentene var glade og ivrige - godt å få brukt hodet igjen! Og det var godt for meg også - frisk luft & bevegelse er topp!
Må bare avslutte med bilde av Tascha - sørgeul da hun måtte stå inne og vente mens vi tok skrytebilder av Cherie:

...det går virkelig ikke an!