Vi trener

..på forskjellige ting:
William trener på å krabbe mens Cherie trener seg på å være sammen med små barn. De er omtrent like flinke ;-)

En liten "chet-a-chet"...

...og så stakk hun!

Både Tascha og Cherie er flinke med William, men Cherie kan bli litt vel nærgående. Det viktigste føler jeg, er at de får være en del sammen slik at det føles helt naturlig for den som etterhvert skal opp på 2 og de 4-beinte.
Men litt alvor er det også. Vi har endelig kommet i gang hos Camilla - og det er så kjekt! Omtrent samtidig kom en telefon fra en navnesøster i Asker Hundeklubb med spørsmål om vi hadde lyst til å være med å trene rallylydighet. Og det vil vi gjerne. Kurset hos Camilla er Konkurranselydighet - og det er opp til oss selv å tenke ut hvilke øvelser vi vil trene på. Jeg fokuserer  på klasse 1 og dette lar seg fint kombinere med rallylydighet. Foreløpig har jeg ikke tatt hundene gjennom noen løype ennå; det holder med meg alene ;-)...det er noe med  at armer og bein skal stokkes for meg også. I stedet trener vi momenter - og gjerne mens vi er ute på tur. Begge kommanderes  "sitt" og "dekk", mens mor masjerer rundt...og så holder vi posisjonen mens mor teller sekunder - og biler og folk på vei på jobb eller skole passerer. Andre momenter som 270 gr sving, helomvending og holdt'er er også greie å ta.  Så går jeg også ut med en og en og jobber med "inn" fra venstre, dekk og sitt (holde posisjonen).    Utfordringen er at begge er så ivrige at det er vanskelig å vente på neste kommando...men de - og jeg - synes dette er gøy! Og det bidrar til bedre "flyt" når vi er ute på tur - jeg innbiller meg at de er redd for å gå glipp av noe - så de har lettere for å overse både biler med kjettinger, syklister med blinkende lys og hunder - de søker kontakt med meg. Det med å passere mennesker har vi 99,5% flyt på - de sladrer...og får de ikke respons, så legger de seg gjerne en 1/2 m foran med skikkelig blikk-kontakt (Hallo mor, vi passerte noen nå...så du det??).
Noen flotte turer har vi også hatt; Vardåsen er praktfull året rundt - nesten farlig å reklamere mer for det...for det er vel det jeg synes er så herlig: å gå der helt alene. Ikke en lyd - bare et herlig vinterlandskap og 2 hunder som storkoser seg. Og det er så herlig, for de viker ikke fra meg mange meterne. I dag tror jeg Cherie syntes det var litt spennende - vi ser jo spor av større dyr - og så hører vi greiner som knekker - og de kjenner nok lufter som ikke jeg har sjanse til å få med meg:

 Og ett par bilder fra noen turer i januar.

Begge har gjort seg ferdig med røyteperioden og har vært mega-snaue; nå kommer heldigvis underulla. Cherie fikk overraskende tidlig løpetid - og pussig nok har ikke Tascha fulgt på - selv om hun oppfører seg om at den er i gang hos henne også. Løpetid nå er jo en fordel med tanke på blodspor-sesongen...for da er neste i juli og da har vi jo ferie. Blir spennende å se hva Tascha finner på. Jeg håper jo å få med begge to på noen konkurranser. Og så tror jeg det blir NBS Evjekurs for Cherie i juni - Geir kan trenge en ny utfordring ;-). Hadde vært kjekt å få Cherie mer fokusert på primæsspor, samt bli flinkere til å markere / plukke gjenstander. Kanskje vi også kunne fått med oss bruksspor-konkurranser til sommeren / høsten. Hadde vært gøy!...da må vi bare fortsette med lydigheten!