Endelig - på sporet igjen.

Det føltes som at vi hadde rustet under alle de polare lavtrykkene i nord: lenge siden vi hadde orket å trene spor. Men tilbake i Asker og med SNUG (SNutearbeid Uten Grenser) så ble dørstokkmila kortere:
søndag møttes Ylva med Bruno og jeg med begge jentene ved FMC-bygget i Asker for asfaltspor. Jeg la spor for Bruno på litt gress, litt snø & is, asfalt og mye grus. Så la jeg et spor for en annen i gruppen - som ikke rakk å komme - et realt asfaltspor på bro over toglinjene ved Asker stasjon, innom inngangsparti på 2 kontorbygg og tilbake over broen igjen. Ylva la spor for jentene; Tascha fikk vanskelig spor rundt FMC-bygget: mye betong, litt over trebenker og asfalt. Cherie startet i snø, over gress og litt grus/stein (under broen som jeg hadde lagt det lange sporet), ut på asfalt og opp en trapp. Ylva hadde lagd flere relativt tette vinkler.
Det viste seg at alle 3 hundene fikk utfordringer som fikk de til å gruble litt, men Bruno løste sine; Cherie slet litt mer og Tascha slet litt med åpen asfalt også, men når sporet går langs vegg etc virker det som at hun får litt mer info og løser det kjappere.
Tilslutt hadde vi det lange sporet igjen; Ylva mente at Bruno hadde fått nok spor og foreslo Tascha...så da tenkte jeg at vi får prøve selv om jeg tenkte at vi antakeligvis fikk bryte fordi det var ca 90% asfalt og langt. Sporet hadde ligget vel 2 timer når hun gikk ut. Og jenta "pløyde asfalt":

Tascha med asfalt-bart!

For en opplevelse; hun tok vinkler uten å nøle; krysset helt riktig (jeg startet med å følge venstre side av gangfeltet over broen for så å krysse over til høyre side etter vel 1/3 av strekningen), tok oss over gangfelt, velger riktig retning og krysser veien igjen på riktig sted, over grøft og gelender inn på inngangsparti på bygg nr 2 og følger riktig over plassen; inn på broen igjen. På andre siden tar hun hardt til høyre der jeg har vinklet av for å gå et stykke inn på gressbakke og avslutte....wow!
Ikke rart jenta ble svart på snuten :-).....og mor et stort smil!

 

 

Tirsdag møtte vi så Åshild og hennes schæfere Jelp og Ino for sporing i et industriområde i Lier. Vi brukte også litt tid på miljøtrening: sitte i bil, gå ut og inn av bil, tåle å se og høre andre hunder og trene mens andre hunder er i området. Etterhvert ble det roligere i bilene; og jeg tror vi også greide å senke skuldrene.

Så var det spor. Åshild la spor for Jelp og Tascha, som kan trene seg mer på å gå spor av andre enn meg, mens jeg la spor for Ino og Cherie. Mine spor startet i grenseland asfalt/gress/snø for så å få strekker med ren asfalt.
Ino - 10 mnd gammel hanne - gikk utrolig bra! Sporet var blitt ca 1 t  gammelt før vi gikk. Han krysser der jeg krysser; mistet sporet over lengre strekke med asfalt og hvor jeg nå kommer på at jeg så 2 menn krysse flere ganger etter at jeg hadde lagt det, men gir ikke opp. Han jobbet seg inn på det igjen, får støtte i mur og går flott til sporslutt.
Cherie's spor var også krysset; det hadde Åshild og jeg greid ;-) . Cherie tok opp sporet flott; velger riktig retning og sporer som det på asfalten! Krysning nr 1 ...og nr 2 som jeg ikke oppdaget før jeg gikk Tascha's spor, uten problem; sliter seg over en bilvei og inn på gangvei og til sporslutt.
Jelp hadde ikke dagen sin; han var tydelig ukonsentrert og jeg lurer på om ikke årsaken av Tascha's løpetid. Åshild valgte å avslutte.
Tascha fikk sporstart ved gatekjøkken - minner om at dette er en særdeles matglad jente - og i Cherie's 2.krysning! Imponerende at hun sporer opp og velger riktig! Så sliter hun litt på plassen rundt gatekjøkkenet, men når vi så beveger oss ut fra disse forstyrrelsene, så jobber hun flott! Sliter med oppgavene hun har fått: over en palle og senere en større stein, men steinen løser hun til slutt og går flott i mål!
Jeg - og jentene - setter utrolig stor pris på disse treningskompisene våre - en fornøyelse å se 2 tollere som legger seg og forsvinner inn i dyp søvn etter slike økter!