I likhet med han Quirini, så ble vi tatt godt hånd om. Det mangler ikke på hjerterom og gjestfrihet om det nå er knagert med hotellrom: alle fikk ei seng og mat :-). Der stopper vel likheten mellom opplevelsene. I motsetning til Quirini - som rakk å legge igjen sine gener i øysamfunnet - så ble oppholdet vårt kun den ene natta.
Fredag kveld skulle Cherie og jeg ta fly fra Leknes - via Bodø - til Oslo. Der skulle vi plukke opp bilen som Andrea hadde parkert og kjøre hjem for natta. Lørdag skulle vi til Finnskogen for å være sporlegger for Konsvinger-avdelingen av NRK og så skulle Cherie gå ett spor selv - idag faktisk :-(
Cherie har fått beroligende for flyturen og slapper av sammen med Tascha |
Flyet på bakken på Røst |
De gikk sågar ut med godbiter og pratet med henne, mens vi 2-beinte fikk sjokolade fra salgsvognen ;-)
Cherie fikk tilslutt komme på bakken og gå en tur mens vi ventet, ennå var det ikke klart om flyet fra Bodø ville greie å lande |
Som mistenkt, så greide ikke flyet fra Bodø med teknikkeren å lande. Det var jo ikke akkurat blitt mindre tåke. Dermed var det inn i buss og kjøring til puben :-) ...litt usikkert om Quirini var der, men pub etter seg har han ;-)
Busstur...helt greit når Cherie får sitte sammen med meg og se ut :-) |
Cherie og jeg sto over pub-runden; vi spurte heller om de kanskje hadde litt brød til Cherie siden jeg ikke hadde med mat til henne og det var lite hun hadde fått før vi dro...for å unngå reisesyke. Cherie fikk rom-servise:
og etterhvert kom "Widerøe-express" med varm bacalao til meg også, på annekset til Røst Bryggehotel hvor vi bodde:
Rom for alle |
Det var sagt at nytt fly fra Bodø ville komme fra Bodø. Ute var det ikke akkurat mindre tåke enn dagen før, så vi var spent.Klar for ny innsjekk |
Med en stresset hund i bagasjen, en sporprøve vi ikke ville ha mulighet for å rekke og en litt redusert mann som etter planen skulle kjøre alene fra Bodø til Asker på mandag, var valget mitt ganske enkelt: jeg bad bakke-personalet plukke ut den ulende hunden (toller-hylet!) ...Cherie hadde sett meg og ga tydelig uttrykk for at det ikke hørte hjemme noen plass å bli overlatt sammen med disse gule- og oransjekledde personene som hun ikke kjente mens jeg gikk videre, samt min blå PHARMAQ-sekk også takket jeg for turen der og da.
Hos service-personalet i Bodø møtte vi bare godhet og service; hvorvidt billetten refunderes får Widerøe sentralt avgjøre. Jeg var ikke i tvil i min sjel; Cherie hadde hatt en tøff nok tur.
Så sto vi der på flyplassen, med vårt jordiske gods inkludert sporsele og sporline som vi ikke fikk bruk for denne helgen; ringte familien på Tverlandet...med aner fra Røst, som hentet oss og nå er vi her hos "bestemor" og skjemmes bort med mye godbiter ;-)
I hagen på Tverlandet |
Oj vilken resa ni fick! Duktiga cherie som fixade det så bra! Malin Keno iver
SvarSlett