Evjekurset 2011 - Norsk brukshundsports forbund

Tascha og jeg har vært på sporkurs i regi av Norsk brukshundsports forbund ved Evjemoen 22.-26.juni. Herfra starter en ny tidsregning; vi har lært enormt mye om sporing og arbeid med hund. Nå må jeg sette meg ned og skrive ned alle tanker jeg har fått om videre arbeid, sortere og systematisere - kort sagt lage en plan og sette oss mål (både delmål og et hovedmål). Vi skal bruke det vi har lært og utvikle oss videre; det er helt sikkert!

Jeg skulle gjerne hatt med begge jentene; men da hadde en blitt liggende i bilen hele tiden...og da hadde den ene det bedre hjemme...først med Jørgen og far, så ett par dager hos Christian & Nina sammen med Tico og Schanto.

Vi kjørte hjemmefra onsdag midt på dagen...kjøreturen gikk helt greit. Jeg hadde en mistanke om at det ville bli travelt når jeg kom fram, så vi bevilget oss en stopp på vei opp fra Arendal mot Evje...og det var slettes ikke Tascha i mot.

Vi bodde i den nedlagte militærleiren - helt topp. Og ikke minst en fordel med kort vei til herlig skogs- og annet sporterreng.

Vi ble godt tatt i mot, og etter innkvartering ble vi delt i ulike lag: 2 på rundering og 2 på spor. På hvert lag var det 6 deltakere. I sporlaget vårt var stor spredning i bakgrunn: her var det både de som konkurrerer i bruks allerede, har et ønske om å begynne, ett par redningshunder og relativt ferske nybegynnere. Også ulike hunderaser - og alder - var representert: schæfere, border collie, tervuren, shetlands sheepdog og toller. Første lagmøte ble brukt til å kartlegge bakgrunn og målsetninger.  Så var det Setesdalsuppe og etterpå vafler ved bålet i "lavoen".
Første dag i skogen ble det lagt ut spor for å teste ut hvor vi "spormessig" lå, og så ble det lagt nye spor med ulike oppgaver og vanskelighetsgrader. Totalt fikk alle gå 2 spor hver; og så mange som mulig fulgte med rundt for det er mye å lære av andre også...selv om de ligger lysår foran enn selv mhp sporkompetanse.
Dette var St.Hans-aften. Etter vel gjennomført dag i skogen, var det feltsøk konkurranse: en representant fra hvert lag = deltakerlag mot instruktørlag...dommer hadde vi også...mange herlige forsøk på smøring...og godt humør.

Feltsøk....mye rare gjenstander ute i terrenget som skulle hentes inn:

Jelp har tak i trillebåra -dommer er ute å sjekker..

På kvelden var det grill og etterhvert bål i lavoen igjen med mye hundeprat.
Dag 2 bar det ut i skogen igjen; nye utfordringer ventet. Tascha og jeg hadde vel vår "verste dag" denne dagen. Vi fikk oppgaver vi ikke var helt kompetente til og hadde mye frustrasjon ute i sporet. Men når man fortsatt kjenner på at instruktøren faktisk ser muligheter og kurskamerater støtter opp, så var jeg aldri i tvil om Tascha og jeg skulle igang igjen neste dag ;-). De andre hadde også utfordringer som var store, kanskje litt i overkant, men det er lettere å se framgangen hos andre enn en selv...

..vi hadde med en liten, tøff rekrutt på laget: 4 1/2 mnd gamle Nicolai..blir ikke han en skogens mann, så vet ikke jeg

Jelp har fått hjelp ned en skrent av fører og settes på sporet igjen

..også over varm sand legges spor

 Etter endt dagsøkt, bestemte jeg meg for at Tascha og jeg måtte ha en god tur for å gå av oss litt frustrasjon. I stedet for å sette oss i bilen og kjøre inn til butikken i sentrum, gikk  vi gjennom skogen:

På tur tilbake fikk vi endelig meldingen vi hadde ventet på hele dagen: familien har fått en gren til. Andrea og Bernt Christian var blitt foreldre til lille William - på Jørgens 17-årsdag...og vi besteforeldre. Alt vel med alle tre og jeg kunne slappe av.
Etter middag denne kvelden var det også samling ved bålet; hvor kursleder spontant tilbyr seg å steke vafler =)...det er helt utrolig!
Tascha - sammen med de andre hundene - måtte bo i bilen under kurset...det ble mange timer...med passivitetstrening - jeg slet litt med samvittigheten, men hun hadde nok godt av det.

 Dag 3 ute i skogen - nå i nytt terreng - gikk bedre. Fortsatt litt utfordringer, men ikke samme frustrasjonene som dagen før. Tascha fikk også litt oppgaver - og noe løste hun. Badetrangen ble likevel vanskelig å overse da vi passerte et myrhull. Det er ting som vi også må trene oss på: når vi går spor, så jobber vi ..ikke ruller oss i lyngen, spiser gress, drikker vann eller bader. Det er viktig å holde flyten i sporingen og unngå stopp. Tascha er god på å markere gjenstander (pinner) og plukke de - i stedet for godbiter har jeg nå lært å belønne med lek: det går faktisk bra. Vi jobber- og skal jobbe mye med lineføring samt å gå primærspor - og hvertfall unngå overvær (som Tascha har vært kjempeflink på).
Som vanlig hadde dette laget problemer med å avslutte i rett tid - vi hadde det så utrolig lærerikt og morsomt ute i skogen at det å skulle tilbake til leiren til middag var en utfordring! Denne kvelden skulle det være bankett med utdeling av kursbevis; heder&ære. Før det skulle det være hundeløp....og vi hadde også et ønske om å se på lydighetsbiten. Det er utrolig hva man får til: vi rakk alt! Også det svært lærerikt og inspirerende....jeg har mye som jeg skal ta fatt i der. Om vi ikke kommer dit at vi konkurrerer, så har vi bruk for dette!
Så var det bankett; turtøyet byttet ut med "ball-antrekk" og lavoen med flotte dekkede bord...med utrolige dekorasjoner...utrolige kurslederen igjen. Vi satt lagvis, og det var veldig hyggelig.

...stolen som kom...og forsvant! Kjekt når lagvenninnen donerer bort premien for feltkonkurransen til kursleder?

Fantastisk god middag i Majorstuen! Det var utdeling av premier for de ulike konkurransene - og kursbevis. Kulturelle innslag som felemusikk, stev og kamprop.
Tilslutt var det hesteskokasting-konkurranse: Elitelaget gjorde det sterkt!...om enn det var noen andre som havnet øverst på pallen til slutt.

Neste dag var det pakking, frokost og ut i skogen igjen. Alle fikk ett spor; for vi to nybegynnerene var det en veldig oppløftende dag

Shelti sjekker ferten mens sporlina gjøres klar

Fint driv i sporet - jammen er det framgang

..i spor er det ingen hindringer;bare muligheter! Men både hund og fører må hjelpe hverandre.



Gjenstand sporet opp; belønning er lek med pinnen =)



  

Sporslutt i sikte

 ..mens den virkelige eliten fikk oppgaver som nok var i overkant. Det var imponerende igjen hva disse ekvipasjene presterer...og det er instruktørens filosofi at det er dette som utvikler både hunden og føreren...jeg er overbevist etter å ha blitt utfordret selv - om enn på et mye lavere nivå enn de andre. Det er jo helt naturlig at når man kommer til "ei melkerampe", så går sporet tvers over..ikke rundt!

..sporlegger; du mener ikke at vi skal over her?

 Og sporet går over solvarm grus, bort til et tomt bygg...og da skal vi ikke rundt hjørnet,

 men inn gjennom vinduet og gjennom bygget

 og var det noen som trudde at sporlegger var så fantasiløs at man tar døra ut?...niks; vinduet!

Belønning etter en flott sporinnsats!

Neste ekvipasje fikk samme utfordring...og markerer hunden på et vindu, så skal den hjelpes gjennom det for å kunne ta opp sporet videre!

...opp på stammen; sporet går langs den;-)

Engasjert isntruktør har beodret timeout - for å gi innspill før ekvipasjen går videre.

 ..og jammen løste Felix også dette...tror føreren hadde litt frustrasjon underveis, men mye læring!

Nok et bevis på stor framgang; èn hånd på sporlina ned skråningen! Økt konsentrasjon og dempet intensitet

Fornøyd fører  - og hund!

...hallo, går det spor der ute?

...jepp; det gjør det gitt!

Lek med pinnen - risikosport, men liddelig gøy

Vi skulle avslutte med lunsj kl 13...men vi har jo som vanlig litt vanskelig for å avslutte ...vi var en utrolig gruppe. Det hadde vært artig å møtes igjen, samme gruppe og instruktør om ett år...og så på utviklingen;det er lov å ønske! I allefall; kl 14:30 brøt jeg av, for jeg hadde jo en jeg skulle møte som jeg ikke hadde møtt før.....litt heftig kjøretur, men  kl 18:45 - til tross for Vestfold-køen, parkerte jeg i Asker og alle dro inn til Bærum sykehus for å hilse på William...et utrolig staselig barn...fins ikke flottere!

Onkel Jørgen og lille William!

Etterpå var det grillselskap med nydelig fromasjekake, som Nina hadde bakt, og is&jordbær som far hadde "bakt" til dessert...for å feire Jørgen...og William:17 og 0 år!

Og da vi endelig kunne gå til ro:

"10 ville hester" hadde ikke fått Tascha til å gi fra seg senga si: endelige ute av bilen og samlet med flokken!

Jeg glemte å si det? Cherie overså meg totalt; Tascha overså far totalt: de var kun opptatt av hverandre. Stor gjensynsglede...og en litt betuttet mor&far =(