10. toppen!

Så er vi halvveis i siste ferieuka. Mandag slappet vi av etter utstillingshelga - hadde fint og varmt vær. Mor tok på gode joggesko og jentene fikk på turselen, så gikk vi lang tur langs veien. Hadde tenkt å gå fra Gjerstad mot Vetting, men fant ikke noen fornuftig sti. Snudde derfor 180 grader og gikk inn mot Ner-Gjerstad og fulgte veien  helt ut. Vi traff en hyggelig mann som kommenterte jentene og da passet mor på å spørre om turråd. Vi fulgte instruksene; vi gikk til den siste bukta som hadde vei helt fram.

Herfra "sporet" vi opp en sti og holdt til høyre over i neste vei - den går mot Øver-Gjerstad. Dit hadde vi ikke tenkt oss, så vi snuste litt rundt i retning Skarsjyen...og kom inn på en sti hvor vi etterhvert fant merking:

denne stien var nok ikke mye gått, for det var  kraftig gjengrodd. Men...vi forserte da "hønsestigen" som vi måtte over

 - har vel et agility-gen i kromosomene? Så kom vi over på grusveien i Skarsjyen etterhvert og fulgte den hjem til øya - det var en god 2-3 timers tur!
Så var det kveldstur over Klumpan fra Haukland mot Utakleiv - men ikke noe badetur for jentene selv om de hadde veldig lyst.
Tirsdag bestemte  mor at nå måtte 10. toppen forseres; ikke mange dagene igjen å gjøre det på og værutsiktene for uka så ikke lyse ut. Så vi satte oss i bilen og kjørte Valberg forbi Moland og parkerte for å gå Smortvarden. Skydekket lå over de høyeste toppene her også, men ikke så langt ned som på andre siden av øya - og så vi østover så kunne vi beundre Henningsvær som badet i sol.

Smortvarden er ganske grei å gå;

og nytt fra forrige gang var merking med "gule dotter"

 - det er god hjelp for stedvis er det ikke helt gitt hvor stien egentlig går. På vei opp fikk vi telefon fra far: ny kveitefangst: anslått til 30-40 kg!  Ved ca 400 høydemeter gikk vi inn i skydekket - og når vi rundet toppen møtte vi nordavinden (liten kuling): vi brukte ikke lang tid der oppe! Kjapp med klipping i kort og obligatorisk fotografering:

Smortvarden 585 moh

..først når jeg varden i tåkehavet, skjønte jeg navnet Smortvarden!

så løp vi ned igjen!

Drikkepause på tur ned

Og langt ned før vi fant en lun plass i sola til drikke & niste...

og litt refleksjon før vi gikk siste bratta ned og til bilen.

Cherie har blitt kjempeflink til å "gå bak" - dvs jeg har Tascha foran og Cherie bak meg. Da blir tempoet veldig behagelig og ingen draing i bånd.
På kvelden kjørte mor ut igjen med blod, skanker og annet sporutstyr i bilen. Hadde sette meg ut et fint skogområde i Sjurbakkan (Borge)....og det stemte. La et "h...."-spor til Tascha og et mer fornuftig til Cherie.
I løpet av natta - og formiddagen hadde det regna litt, så det var ideelle forhold da vi gikk ut i formiddag:
det er så morsomt! Tascha løste oppgaven helt feilfritt - dvs hun gikk litt feil en plass og jeg fulgte bare på - så etter 4-5 skritt så snur hun, går tilbake og korrigerer retningen! Det er også fasinerende å se hvordan hun utreder underveis - og hun vurderer så absolutt at spor kan legges opp bratte skråninger og store steiner. Ved vinkel med blodopphold, slapp jeg lina for å la henne utrede uten forstyrrelse fra meg. I tillegg fikk jeg observert henne veldig godt da...og hun valgte riktig på runderingsrunde nr 2.  Tascha gikk nydelig i mål etter 30 minutter - 600 m langt spor i tøft terreng!
Cherie gikk spor på andre siden av veien, flatere og mindre skog. Hun også er veldig spornøye! Hun gikk også litt feil en plass, men oppdaget det selv og korrigerte kjapt. Hun bruker ikke så mye tid på utreding - er relativt sikker der hun trasker avgårde med litt høy nese. Cherie gikk i mål etter 15 minutter på 500 m langt spor: det er bra!
...og vel hjemme er det fiskekakesteiking:

...skal bli godt med mat!