Cherie N VCH - besøk hos "doktor'n"...og sportrening.

Tradisjon tro; vi tar de beste nyhetene først:
Cherie fikk godkjent Viltsporchampionat av NKK fredag; nå er det fulle navnet med tittel N VCH Carve Canem Cherie. Siden sporpremieringen var på plass lenge før 2-årsdagen, så fikk ikke hun heller oppleve å få utdelt champion-rosett...ikke at jeg tror hun grubler noe særlig over det ;-)
Vi legger si steden med bilde tatt på 2-årsdagen, da hun fikk tilstrekkelig premiering på utstilling til at vi kunne søke championatet - og det var jo ikke verst rosetter hun fikk denne dagen heller?

Før beskjeden kom fra NKK, var vi hos veterinæren og fikk re-vaksinert begge jentene. Veldig kjekt med bare en liten "dusj" i neseboret. Tascha må ha hatt en dårlig opplevelse hos dyrelegen - jeg vet ikke når - men i fjor ville hun ikke inn i bygget; jeg var spent på hvordan det ville gå i år. De hoppet så glad inn i bilen begge to, like glad ut på Hvalstad og gikk en liten luftetur før jeg snudde og gikk mot inngangsdøra. Helt greit til jeg står på trappa med en hund innenfor døra - Cherie - og en nedenfor nederste trappetrinnet med alle bremsene på! Ikke snakk om at Tascha hadde tenkt seg inn der; jeg måtte snu og åpnet bilen - trengte ikke gi kommando -hun var kjapp inn i buret! Så gikk Cherie og jeg inn; det gikk strålende! Lykkelig og glad hoppet Cherie på vekta, ble med inn på kontoret, hilste på veterinæren og gikk opp på bordet og ble heiset opp - kjekt med utsikt ut vinduet ;-). Cherie fikk skryt for pels, tenner , ører hjerte og lunger. Alt vel. Og vaksineringen var jo helt smertefri - men man tar jo gjerne i mot bestikkelsen (godbiten) likevel.
Så var det Tascha - hun måtte bæres inn. Og hun tok slettes ikke i mot noen bestikkelser fra veterinæren; mors pølsebiter skulle hun selvfølgelig ha...og da den andre godbiten ble lagt på gulvet og Tascha "oversett", ble den kjapt borte ;-). Tascha kom på bordet hun også, og det var greit å blitt tatt - litt på; ikke mye takk. Men vi fikk da sjekket ører, tenner, hjerte og lunger. Bortsett fra litt tannstein, så var alt bra. Så fikk vi kjenne - veldig forsiktig - på kulene som jeg har funnet på henne og observert lenge. Veterinæren trodde ikke det var noe farlig - men ett par av de ville være lurt å fjerne. Så det blir nok et besøk til i høst hvor Tascha får litt narkose, så tar vi alle kulene og tannsteinen samtidig...nå var vi fornøyd med å ha gjennomført helsesjekken og fått vaksinen - det gikk helt greit...og en godbit til forsvant fra hånden på veterinæren da jeg spurte om jeg kunne få den. Å gå ut fra kontoret greide hun selv! Også en tur innom vekta - ikke så mange kg som vi hadde fryktet.
I dag har vi fått gått spor igjen - på høye tid! Vi kan ikke hvile på lauvbærene - det er helt klart. Den nybakte championgen slet - nå så skal det føyes til at det ikke var blodpor - men mors fotspor som hadde ligget nesten 2 timer. Så var det litt over stein, asfalt og tørr bunn (utrolig nok!) og blåste kraftig da vi gikk sporet. Med litt støtte fra meg, tålmodighet og mye lek med pinnene, kom vi i mål med alle 6 pinnene.
Tascha var kjempeivrig ut; startet med sporoppsøk og det var vanskelig. Etter å ha påvist første gjenstand, gikk det imidlertid mye bedre - helt til vi kom over Hundesletta (er nok mye forstyrrelser), men det gikk. Hun hadde glemt at spor kan gå langs en benk -men med litt støtte fikset hun det - og da vi kom til neste benk var hun kjapt oppe og søkte. På dette sporet fant vi også en potesokk som vi har mistet for lenge siden - ikke verst!
Neste uke skal vi ha nytt menneskespor - kortere liggetid - og ett blodspor.