Englevakt

Dette blir et innlegg med få bilder, men med tekst til ettertanke.
Cherie og jeg skulle på NKK Rogaland sist lørdag. Vi kom aldri dit; ved Mandal kolliderte vi. Jeg satt fastklemt, det sivet røyk rundt meg og jeg var totalt desorientert. Jeg så redningsfolk som kom løpende og trodde jeg hadde vært borte en god stund, men det viste seg at første mann tilfeldigvis var like ved ulykkesstedet. Jeg fikk fantastisk hjelp; verdens skjønneste mennesker som roet, støttet og veiledet. De spurte om jeg var alene; det bekreftet jeg, men sa også at jeg har en hund i bilen. Mannen som kom først svaret rolig; Jeg ser den og den ser fin ut: jeg tror den har det bra. Det kom til ambulansefolk og brannmannskaper. De begynte jobben med å få meg ut. Så begynte vi å kjenne røyk igjen..og jeg så at det glødet i dørken der jeg satt. Da ble det litt panikk, men med god hjelp fikk jeg nå aket meg baklenges ut over passasjersetet. Og så gikk alt utrolig fort; krage på og lagt på brett over i luftambulanse og inn til sykehuset. Der ventet enda flere engler; utrolig flotte mennesker som tok seg av meg. Ct-undersøkelsen var tøft for kroppen- stroppet fast som jeg ble-, men jeg kom gjennom det også. Så over på intensiven - en skjønn sykepleier som hadde ansvar for meg..som ringte politet for å høre hvordan det gikk med de andre og finne ut hvor Cherie var. Så ringte hun hjem for meg - litt omtåket og ikke helt lett å huske mobilnummer, men de fikk kontakt. Heldigvis fant de ikke noen brudd i rygg eller nakke; armen som jeg var sikker på var av-var også hel. Så benskjør er jeg ikke! Slapp løs fra stropper, krage og brett og kjente at jeg var hel - tross alt. Cherie var tatt vare på og hun hadde det bra; i den andre bilen gikk det bra med personene, men der var det også hunder og det var skade. Jeg vet ennå ikke hvordan det går.
Arve og Jørgen kom ned på natten; de hadde vært i kontakt med politi og brannvesen for å høre hvor Cherie var. Denne fantastiske mannen som hadde tatt seg av meg, hadde tatt med Cherie hjem. Fått låne bur og mat av naboer, så hun ble der til neste dag. I tillegg ordnet han opp med å bestille rom for Arve og Jørgen på sykehushotellet. Engler finnes!
Søndag reiste jeg hjem; sammen med Cherie. Utrolig godt å møte henne igjen! Og godt å komme hjem. Nakken er stiv og vond - det går med en del smertestillende. Men Cherie er det full fart i - det er ufattelig for hun må ha fått seg en trøkk hun også selv om hun er flink å ligge nede i buret når vi kjører bil.
I går ble begge jentene med Christian og gutta på Bergsåsen, Askers høyste punkt.

Christian fortalte at hun var i full fart hele veien.
Og i dag tenkte jeg at jeg måtte bevege mine stive lemmer; forhåpentligvis løse opp noe slik at jeg ikke stivner helt. Men jeg er ikke klar for klatretapper! Så vi tok turveien fra Solli til Myggheim og tilbake i steden:
det var vondt, men likevel en fin tur.

Christian skulle vise at det er mulig at 4 hunder sitter pent samtidig - det gjorde de..en liten stund

..så skulle vi trene "sitte på stubbe og vinke bamse". Dette er trinn 1.

...så var det den sedvanlige pinnekampen ;-)..knoll&tott med Schanto som heiagjeng