Hverdagstrening

De siste dagene har vi gått flotte turer. Målet med disse turene er jo også å venne jentene på ulike situasjoner samt passeringstrening med fokus på hunder. Jeg hadde jo som mål etter å ha vært på kurs hos Camilla å kunne ha ca 95 % gode passeringer når sommeren var over. Etter å ha gått alle disse turene rundt typiske hundelufteområder - samt blant mye forstyrrelser som mennesker, sykler, biler - uten å ha hatt utfall på lenge, så sier jeg meg fornøyd med det vi lærte på kurset. Når vi ser noe foran som vi kan møte, smetter de inn på min venstreside - Tascha nærmest kneet, så Cherie, sladrer når vi passerer og tar fint i mot belønning etterpå. Ikke noe godbit i hånden og ikke stramming i lenkene! Jeg tror nok at vi må fortsette med dette lenge og holde det ved like. I tillegg tror jeg at lydighetstrening bidrar til å styrke hundene. De blir mer fokusert på meg - er stadig på søken "etter nye oppgaver" ivrige som de er etter å jobbe begge to.
Dette med jobbing har de jo blitt sulteforet på i det siste - det er lenge siden vi har gått spor, og lydighetstreningen som vi intensiverte i sommer, har ikke vært tatt opp igjen...før i dag. Da tok jeg meg på tak og gikk ut med en og en hund etter den ordinære morgenturen. Så morsomt! Gå  fot, dekk - bli - på plass! Det var akkurat som at de har savnet det! Vi har jo egentlig aldri kommet lenger enn til hverdagslydigheten og det er jo meg det står på. Jeg tror de begge har potensiale til mer...
Foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn til denne konklusjonen - og min kortsiktige plan går nå på å bruke 5 minutter på de hver daglig - to ggr om dagen når vi får det til -til å trene på de grunnleggende trinnene. I dag så jeg at begge to trenger å repitere stå. Begge står..når de endelig stanser (gjerne 2 - 4 skritt ekstra), så de greier å holde posisjonen fint...vi må finpusse på stå-reaksjonen. Så har Tascha den uvanen når hun ligger at bakenden "slår ut" (akkurat som "toller-sitten")...jeg prøvde meg med å stille meg foran henne, kommandere dekk - da ligger hun så rett som bare det - så gjenntok jeg "bli" da jeg gikk rundt henne, inn til siden og så sa "sitt". Dette gikk fint i formiddag...nå på kvelden skled hun ut igjen...hmmm.
Så har jeg vær innom biblioteket og lånt en bok om spor - som jeg tror jeg skal kjøpe meg. Den var veldig enkel, instruktiv og lettlest -fin til å få noen ideer av. Vi må bare komme i gang med det også - snart.

Av spesielle ting som jentene har blitt utfordret på i det siste, kan nevnes togtur fra Asker til Spikkestad og retur ;-). Cherie tok jeg jo med en del som valp og hun tar dette så greit som bare det. Legger seg ned og slapper av - hadde det ikke vært for denne ene konduktøren...som la sin elsk på henne. Og Cherie var langt fra begeistret! Jeg tror at opplevelser ved ulykken har satt sine spor - hun er generelt skepisk til fremmede. Aller helst bør disse som hun reagerer på være rolig i bevegelsene og egentlig overse henne...så får hun hilse  i sitt tempo. Da går det som regel helt greit. Tascha på den andre siden, blir stresset av togreisen, men har blitt kjempegrei i sosial omgang med fremmede.

En annen liten kureositet må være utstillingsdukker! De bør helst være hodeløse! De med hoder stirrer og ser veldig truende ut - tror jeg Cherie mener...og mener Cherie det, så støtter Tascha opp om det; solidaritet utenfor butikkvinduer i Asker!

Tilslutt ett par bilder fra dagens tur via Leangbukta - der har vi ett par strekker som jentene kan slippe litt løs og da storkoser de seg. Vi hadde også rådyr som passerte oss (på litt avstand) og det gikk helt fint. Jeg skjønte at begge to hadde ferten av noe inne i skogholtet og da var det godt å oppleve at de kom fint inn på kommando og gikk rolig med meg mens dyret passerte, stoppet opp og så på oss før det gikk rolig videre.

Ved badeplassen vår i Leangbukta, var det en barnefamilie som hadde slått seg ned..stor skuffelse hos begge jentene da de skjønte at det ikke ble bading i dag...Cherie var nesten verst - ville snu hele tiden etter at vi hadde gått forbi. Men...vi hadde en rolig sti til som de kunne få slippe løs på  - storkos det også: