..tror jeg at vi må kalle dagens innlegg. Det er ikke verst å dra på 2 sporprøver - over 2 dager - med 2 hunder og komme hjem med 4 ggr 1.premier. I tillegg en med HP og som ekstra bonus den ene prøvens 3.beste hund...på pallen igjen!
Lørdag var vi på ordinær blodsporprøve hos Bjerke JFF på Maura. Vi våknet natt til lørdag med at det regnet kraftig. Dette regnværet ga seg ikke så fort- det fortsatte utover dagen og ble en ekstra utfordring til oss - både firbeinte og tobeinte. Totalt stilte 19 ekvipasjer og det var rimelig tett i lokalet vi holdt til i (takk og pris for godt tak over hodet ;-) ) ved trekning av spor og dommere. Cherie gikk først - og alle himmelens sluser åpnet seg rett etter at vi startet å spore -hun gikk 5 skritt, ristet seg, gikk 5 skritt igjen og ristet seg...sånn hadde vi det underveis og et under at hun greide å konsentrere seg om sporet. Hun runderte fint ved tap og går sikkert i mål til klauven. Sårleie oppdaget ikke jeg, men jeg ser ikke bort fra at hun har markert det. Det var en klissvåt dommer som da erklærte at han ikke gledet seg til å gå ut med en hund til...han hadde 2 igjen. Tascha gikk for en annen dommer og fikk et helt annet terreng og spor. Hun gikk nydelig - vi hadde ikke så intenst regn heller - markerte sårleie så det var en fryd - og jeg begynte å se lyst på livet inne i skogen. Så begynte moroa! Det ble stoooore runderinger - har ikke sett på makan - jeg mistet totalt retningssans og lurte på om vi begynte å gå i ring (følge våre egne spor)...dommeren fulgte på, så jeg ante jo ikke hvor langt ut fra sporet vi var, men jeg tenkte -heldigvis- at dommeren skal heller få lov til å stoppe oss enn at jeg skal trekke oss (og "nulle")..så var vi på igjen for å komme ut til et jorde inngjerdet med elektrisk gjerde...da var jeg sikker på at vi var på villspor...og hele kroppsholdningen min fortalte nok det, for da kom det 4 ord fra "regnponsjoen" som hadde fulgt oss helt uten en ord hele veien: "stol på hunden din". OK...Tascha tenkte jeg; vis meg veien: hun tok til høyre. Ved hjørnet av gjerdet trakk hun inn i skogen igjen og vi fikk en ny rundering...for så å ende opp ved gjerdet igjen og følge det rundt hjørnet og så inn i skogen lenger inne. Og etter 35 minutter går vi i mål! Er det mulig?! Jeg fikk vite at: jo, vi hadde hatt store runderinger, men hun hadde hele veien tatt oss tilbake til sporet og vi hadde fulgt sporet hele veien...og det var betydelig lengre enn 600 m..
Ved premieringen var det heller glissent i rekkene og godt med plass. Ved starten på dagen var 3 av ekvipasjene som hadde trent til / deltatt på Nordisk Viltsporkonkurransen i Finland forrige helg - og gjort det veldig bra - så jeg hadde ikke store forhåpninger, men jammen gjorde ikke disse 2 snuppene det bedre enn disse proffene..begge fikk 1.premier! En engelsk springer spaniel ble fortjent prøvens beste hund.
I dag stilte vi så på NRK avd Midt-Hedmark's ordinære sporprøve. Det duskregna da vi kjørte hjemmefra - og vi hadde småskurer med oss hele veien opp til Brynsåsen, men så var det slutt! Vi så til og med blå himmel og premieutdelingen skjedde i sol - så i dag var det ypperlige sporforhold. Igjen var det mange flinke ekvipasjer som stilte til start, totalt 23, og jeg hadde ikke store forhåpninger. Var spent på hvordan de ville takle å gå konkurransespor 2 dager på rad. Igjen var Cherie først ut - fikk spor i det området som Tascha gikk ut på fersk spor på for 1 år siden. Sporlegger sa at hun ikke trodde det var vilt i dette området i år...hun hadde ikke sett tegn på det under sporleggingen hvertfall. Cherie startet fint - litt rolig og sikrer ut til sidene...så legger hun overraskende ut i samme retning som Tascha gjorde for et år siden...veldig bestemt. Jeg følger på, men så...er det akkurat som vi sammen bestemmer oss for at dette er feil...det ser ut som hun tar en solid rundering - noe som betyr at vi plutselig skal over en større bekk (Cherie svømmer over) og jeg må bare ta sats, hoppe og håpe det beste...det gikk bra ;-). Så går vi tvert motsatt retning, litt ujevnt synes jeg, hun er ute og søker på noe igjen, jeg blir stående og lar henne jobbe, så ombestemmer hun seg og vi går fint...påviser sårleie, roter igjen mot slutten, men så går vi i mål til klauven. Dommeren er over seg, og jeg mildt sagt overrasket, men dette var en dommer som likte å se en hund som utreder, bruker både sporet og overvær....vi hadde vært på fersk spor...helt sikkert på starten for der var det tegn etter elg...og nok litt lenger opp tenker jeg da....hun hadde kuttet i siste vinkelen og gått på overvær og tatt seg inn på sporet igjen for så å sjekke det bakover før hun snur og går i mål! Ja-ja..tenkte jeg da dommer sier at hun ikke har bestemt seg for premiegrad ennå...for å rette opp litt på all rosen hun hadde gitt.
Tascha måtte vente lenge på sitt spor, og hun var kjempegiret for å få komme i gang. Så mye at i dag var det mye lyd mens vi satte på sele og line...og dommer kommenterer at dersom det er lyd når vi sporer, så disker vi...ja-ja, sier jeg og kaster oss ut i det..vet jo at når hun får lov å jobbe så er det ikke en lyd. Hun går nydelig! Og jeg synes hun går i et flott tempo - jeg følger veldig greit på og hun har ingen problem med å finne - og holde sporet -opphold og vinkler tar hun utmerket, påviser veldig tydelig sårleie, jeg mener jeg ser blod underveis og jeg tenker at dette går fort fordi jeg har en så spornøye hund. Det viser seg at dommer er enig i at hun er veldig spornøye, at hun faktisk utreder tap - men lett - og sier at vi er særdeles stille under sporingen! Men....tiden: 8 minutter når de andre bruker 20 og opp til 40 minutter, det trakk han godt for..og litt for sporstarten.
Det var få 0-er i dag (5 tror jeg) og 9 rene 1.premier hvorav Tascha var den ene. Så begynte 1.premier med HP og det gikk et sus gjennom forsamlingen...det betydde at det var mange gode i dag. Og det sa dommerene også; totalt 9 stk 1.premie med HP! Og de leste opp den ene etter den andre...fortsatt ikke ropt opp Cherie og jeg kjente at det begynte å krible i magen....hun ble prøvens 3.beste hund! Det er stort under så gode forhold og med så mange gode hunder: vi har konkurrert i toppen for også i dag var disse fra landslaget med...og med unntak av en av de (som ble nr 2)...så var de bak Cherie..
Jeg tror jeg kan si at vi fløy lavt hjemover...igjen...15 mil er brått ikke så langt ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar