Kapteinene på hvert av lagene holdt en takketale til arrangøren og med overrekkelse av gaver fra søster-klubbene i de andre nordiske landene. Vår kaptein passet også på å ønske velkommen til neste års NVM som vil holdes i Norge.
Det ble tidlig avslutning på kvelden og "hjem" for å kunne stille uthvilt neste morgen. Vi hadde 40 minutters kjøring til "sommerhuset vårt" i Karrebæksminde, mens resten av laget overnattet på et motell ved Slagelse.
Søndag 11. august kl 07:30 var det oppmøte ved basecamp - Skytterhuset - for dansk morgenmad med snaps & øl...som jeg tror de fleste stod over ;-) . Været var litt skiftende og temperaturen hadde sunket betraktelig fra begynnelsen av uken, MEN det blåste godt!
Så var det det mye seremonielt - riktig høytidelig! Hornblåsing og presentasjon av dommere og stifinnere samt informasjon om at hver dommer og tilhørende stifinner tok med seg "sine ekvipasjer" ut i skogen. Det var ikke lov å bevege seg rundt i skogen på egenhånd.
PÅ vei ut i skogen, fikk vi se en hel dådyrflokk som passerte veien; fascinerende syn. Dette skulle vise seg å være en reell utfordring for mange av deltakerne ute i sporene.
Cherie fikk jo - selvfølgelig! - løpetid på turen. Vi fikk lov å starte, men måtte holde oss for oss selv. Vi trakk spor nr 18 og var da nr 2 som skulle starte for vår dommer. Vi parkerte på anvist sted i skogen og satt der og ventet...tråkket litt fram og tilbake på en kort veistrekning og kom over dette spennende skiltet:
Mens vi ventet, passerte det masse folk. De fleste smilte og hilste; noen lurte på om vi trengte hjelp. En av disse syntes Cherie var i overkant "skummel"...kom som en zoombie opp veien med en ølboks i hver hånd, og når han vinkler og passerer, ser jeg at han i tillegg har en hver baklomme også.Det gikk opp for meg at vi ville få mye forstyrrelser ute i sporet vårt; litt uvant for oss som reiser milevis ut i ødemarken for å gå spor.
Så var det vår tur; Cherie gjorde et bra sporoppsøk; brukte ikke lang tid på det. Hun markerte anskuddstedet og går pent avgårde. Jeg vet ikke hvor langt vi har gått, men etterpå skjønner jeg at det er i tilbakegangsvinkelen at vi får tapet...jeg prøver å støtte henne i søkene, men vi er antakeligvis ikke langt nok tilbake...eller så er det også dette at hun beveger seg for fort i de ulike retninger og dermed ikke greier å ta opp sporet. Ved 3.gangs tap, var det slutt for vår del :-(
Etterhvert får jeg sms-er fra kapteinen om resultatene for de andre på laget - det går bra for de 3 neste og bare han selv & Remus gjenstår. Det ble nervepirrende timer mens vi ventet - og jubelen stod i taket da meldingen endelig kom! Remus hadde også gjennomført. Vi hadde jo snappet opp at flere på de andre lagene også gikk til 0, så vi var forberedt på en god norsk dag i Danmark :-)
Det vanket godbiter fra arrangørene til hundene også |
Endelig kalte hornblåserne til samling og resultater:
En videosnutt av hornblåserne:
Og her står vi :-)....det norske laget tok 1.plassen:
Cherie fikk en 0.premie (men noen poeng på veien), Hjørdis hadde 1 tap og fikk 2.premie, Wilma fikk 1.premie og dermed DK SCH, Idun også 1.premie - prøvens beste hund totalt, men hadde DK SCH fra før, mens Remus fikk 1.premie og var dermed historisk som den første tolleren som fikk SCH i Danmark!
Jeg må jo si at det også var stort av det norske laget å greie å slå favorittene på deres hjemmebane; jammen tror jeg treningsstrategien vår fungerte!
Norge ble nr 1, Danmark nr 2, Sverige nr 3 og Finland nr 4 - for en dag og for en opplevelse; jammen bra vi ble med selv om vi kom hjem uten championatet....
Kul att läsa! Vilken upplevelse det måste varit! Malin keno iver
SvarSlett