Sportrening i Lofoten

8.januar - 1,4 km langt spor fra fotballbanen på Ballstad og opp på Gravfjellet. 

Det ble en tøff økt. Værmessig helt topp: så vidt frost i bakken og vindstille. Jeg kom litt sent ut. Det var allerede å begynt å mørkne da jeg la sporet.  

Sporet lå ca t time før vi gikk ut og da var det dunkelt. Cherie var kjempeivrig og hadde godt drag i lina. Det var tungt terreng å gå i; jeg sank langt ned i lyngen i tillegg til stigningen opp mot toppen. I det tøffeste partiet " bad jeg om nåde". Dvs at jeg sa høyt for meg selv at jeg må ha en pause. Da ser jeg Cherie snu hodet mot meg, stopper opp og kommer tilbake til meg og setter seg. Utrolig! Det var ikke lange pausen jeg trengte og når jeg tar i sporlina igjen, begynner hun å gå igjen. Og det som var kjempegøy, var Cherie's iver etter å plukke pinner: stor stas! På toppen la sporslutten: snusboksen fylt med godbiter:

 Og så mørkt var det blitt nå:

Morsomt å sammenligne sporene:

Jeg tror ikke vi har vært mye ute av sporet ;-)

10.januar - 1,8 km langt spor fra Ungdomshuset på Ballstad gjennom "Jentoft-skogen" og tilbake.

I dag var det kaldt (-5 gr C ) og ganske mye vind. Jeg var i tvil om vi skulle prøve oss, men så var det siste mulighet før returen. Mens jeg la sporet kom jeg på en høyde og fikk nyte sola:

 I dette terrenget la jeg ut 8 pinner og en snusboks i sporslutten.

Mot slutten møtte jeg barn fra en barnehage i nærheten som hadde vært på kollen og sett på sola. Tror ikke de skjønte helt hva jeg holdt på med, men jeg var veldig fornøyd: snakk om å få mulighet til å teste kryssinger!

Sporet hadde ligget ca 45 minutter da vi startet; og igjen viste Cherie stor sikkerhet og godt tempo. Plukke pinner er kjempegøy og jeg bruker litt tid på å ha det gøy med pinnen før hun får en godbit.

Ett par plasser har nok vinden dradd ferten "ut av sporet"; hun begynner litt feil, men korrigerer seg selv. I tillegg krysser en turgåer sporet vårt bare 10 sekunder før vi kommer; hun forstyrres litt av det, men korrigerer seg selv og velger riktig spor.

 Enda litt sol å få:

Når vi kommer til området barnehagen har gått ned fra kollen, sliter hun og det er klart en fordel at jeg vet om det. Jeg forholder meg rolig mens hun utreder og starter først å gå når hun velger riktig retning:

Og helt på tampen får vi forstyrrelsen som er absolutt verst: en dame på tur med 2 "twist-dotter" i flexi-line. Det går greit med kryssingen; det samme skjer som med barnehagebarna. Men da damen snur og kommer etter oss, ble det ikke mye moro. Jeg er imponert over jenta: jeg ber henne for første gang gjennom hele sporet om å "gå spor". Når hun så går og velger riktig retning, roser jeg høylydt. For hver vinkel roser jeg og vi kommer til sporslutt....og mens vi står og nyter godene i snusboksen må jeg be damen om å ikke komme helt innpå oss med sine hunder.

Igjen er det morsomt å sammenligne sporene. De største utfordringene hadde vi de siste 200 m - så ser man på resten hvor hun har jobbet helt selvstendig, så er jeg imponert:

Den aller siste dans:

Kofferten og bagen er pakket. I morgen formiddag går flyet sørover; mulig Cherie gleder seg til å komme hjem til Tascha. Vi andre 2 kunne nok tenkt oss litt mer tid - iallefall nå som det er så flott!