Colgate-smil

Endelig! Som så ofte begynner vi med siste nytt...og så jobber vi oss bakover.
Tascha har i dag vært hos veterinæren og fått en etterlengtet tannpuss. Og når vi først dro dit - som ikke akkurat er Tascha's favorittsted - så tar vi "full makeover"!
Tennene er sjekket og pusset, siste kulen er fjernet ordentlig - og blir sendt inn til patalogi-sjekk -og alle klør klippet (også kalt pedikyr / manikyr). Nå er hun så flott! Skulle ønske hun kunne smile, men vi må løfte på leppene for å beundre det hvite smilet!

Så var jeg her igjen..

 og blir så trøtt så trøtt

 Her er det overstått, med operasjonssår på høyre skulder

..med fargerike plaster der veneflonen har sittet...



Dyrt ble det, men du verden så godt å ha det gjort. Ja, forresten det er dyrere for oss 2-beinte å gå til tannlegen. Tilbakemeldingen var at Tascha har fine, gode tenner!
Nå skal bare såret få gro og pelsen vokse ut igjen, så skal vi ikke tenke mer på dette.

Men..vi gjør jo andre morsommere ting sammen også. Sist helg var det tur "rundt Vardåsen" både lørdag og søndag...med passeringstrening og masse morsjon...og lukting. For skogen er full av elg-spor..og det er spennende. Heldigivs har vi ikke møtt noen ennå.

Løpetiden er over for Cherie, og Tascha har overraskende ikke begynt. Så nå er ikke gutta så interessante lenger, og det blir mer fokus i trneinga vår: lydighet. Jeg har laget meg en treningsdagbok hvor jeg "bryter ned øvelsene" i momenter og del-momenter. Så starter vi med en god del basis-trening og setter sammen. Har tenkt å legge på med en øvelse pr uke...og så må jeg passe på å repetere forrige ukes når vi beveger oss over i neste uke. For det meste trener vi ute på gårdsplassen. Der er det ikke mye forstyrrelser, men litt er det jo. Og jeg synes det fungerer bra når vi holder på alene; det er ikke helt slik når vi kommer på kurskvelder, men jeg håper at det skal bli bedre etterhvert. Og at torsdagstreningen sammen med Asker Hundeklubb skal bidra til å greie å konsentrere seg om meg.

I går kveld kom vi hjem til låst dør...uten nøkkel. Da tok jeg med begge to for å lufte de mens jeg ventet på far. På vei ned gangveien, ser jeg at kunstgressbanen ligger tom, ingen der! Vi ned dit og slapp løs jentene, lekte og trente "tandem". Tøft og morsomt. Det blir konkurranse om oppmerksomheten og gjett på om det blir sving på fri-ved-fot??? Hovedsaken var forsåvidt at vi hadde det gøy sammen...tror det var populært:

 ..en forlatt ensom vante ble sporet opp og ble draleke...

full fart på banen!

Herlig tur på en søndag i februar

..igjen! Samme løypa, men motsatt vei. Vi må jo ha litt forandring! Og var det flott i går, så var det fantastisk i dag! Prospektkort-motiv hele veien -  fra vi gikk ut døra hjemme, via Korpeåsen, Gulhella stasjon, stien til venstre opp mot Vindulstad og så retning Vardåsen, ned mot lysløypa fra Borgen til Gulhella - krysser den og så gjennom skogen ned mot Vassbunn, over Bondivann og hjem igjen! Møtte en Flat-mann som ble helt fra seg av lykke og gjerne ville bli med Cherie. Cherie var bare sånn passe interessert og Tascha prøvde å skremme han bort - tyder vel på at løpertida er på hell.

Stien kjennetegnes av slike portaler...

Vi trener

..på forskjellige ting:
William trener på å krabbe mens Cherie trener seg på å være sammen med små barn. De er omtrent like flinke ;-)

En liten "chet-a-chet"...

...og så stakk hun!

Både Tascha og Cherie er flinke med William, men Cherie kan bli litt vel nærgående. Det viktigste føler jeg, er at de får være en del sammen slik at det føles helt naturlig for den som etterhvert skal opp på 2 og de 4-beinte.
Men litt alvor er det også. Vi har endelig kommet i gang hos Camilla - og det er så kjekt! Omtrent samtidig kom en telefon fra en navnesøster i Asker Hundeklubb med spørsmål om vi hadde lyst til å være med å trene rallylydighet. Og det vil vi gjerne. Kurset hos Camilla er Konkurranselydighet - og det er opp til oss selv å tenke ut hvilke øvelser vi vil trene på. Jeg fokuserer  på klasse 1 og dette lar seg fint kombinere med rallylydighet. Foreløpig har jeg ikke tatt hundene gjennom noen løype ennå; det holder med meg alene ;-)...det er noe med  at armer og bein skal stokkes for meg også. I stedet trener vi momenter - og gjerne mens vi er ute på tur. Begge kommanderes  "sitt" og "dekk", mens mor masjerer rundt...og så holder vi posisjonen mens mor teller sekunder - og biler og folk på vei på jobb eller skole passerer. Andre momenter som 270 gr sving, helomvending og holdt'er er også greie å ta.  Så går jeg også ut med en og en og jobber med "inn" fra venstre, dekk og sitt (holde posisjonen).    Utfordringen er at begge er så ivrige at det er vanskelig å vente på neste kommando...men de - og jeg - synes dette er gøy! Og det bidrar til bedre "flyt" når vi er ute på tur - jeg innbiller meg at de er redd for å gå glipp av noe - så de har lettere for å overse både biler med kjettinger, syklister med blinkende lys og hunder - de søker kontakt med meg. Det med å passere mennesker har vi 99,5% flyt på - de sladrer...og får de ikke respons, så legger de seg gjerne en 1/2 m foran med skikkelig blikk-kontakt (Hallo mor, vi passerte noen nå...så du det??).
Noen flotte turer har vi også hatt; Vardåsen er praktfull året rundt - nesten farlig å reklamere mer for det...for det er vel det jeg synes er så herlig: å gå der helt alene. Ikke en lyd - bare et herlig vinterlandskap og 2 hunder som storkoser seg. Og det er så herlig, for de viker ikke fra meg mange meterne. I dag tror jeg Cherie syntes det var litt spennende - vi ser jo spor av større dyr - og så hører vi greiner som knekker - og de kjenner nok lufter som ikke jeg har sjanse til å få med meg:

 Og ett par bilder fra noen turer i januar.

Begge har gjort seg ferdig med røyteperioden og har vært mega-snaue; nå kommer heldigvis underulla. Cherie fikk overraskende tidlig løpetid - og pussig nok har ikke Tascha fulgt på - selv om hun oppfører seg om at den er i gang hos henne også. Løpetid nå er jo en fordel med tanke på blodspor-sesongen...for da er neste i juli og da har vi jo ferie. Blir spennende å se hva Tascha finner på. Jeg håper jo å få med begge to på noen konkurranser. Og så tror jeg det blir NBS Evjekurs for Cherie i juni - Geir kan trenge en ny utfordring ;-). Hadde vært kjekt å få Cherie mer fokusert på primæsspor, samt bli flinkere til å markere / plukke gjenstander. Kanskje vi også kunne fått med oss bruksspor-konkurranser til sommeren / høsten. Hadde vært gøy!...da må vi bare fortsette med lydigheten!

Den aller siste dans...

før vi går hjem. Noen som kjenner igjen Kim Larsens litt vemodige melodi? Litt sånn har vi det når det nærmer seg slutten på et Lofot-opphold...og ekstra godt kjenner vi det når været er som nå. Det er magisk; mangler bare nordlyset. Vinden har lagt seg, det har snødd litt og nå er sola tilbake!
Vi har nå hatt det travelt med å besøke "alle" her som vi kjenner, men noen småturer med snuppene har vi da lurt oss til:

Tascha fant en "liten pinne"

..som hun dro med seg ut på moloen og tilbake..sterk&rak i nakken

...deilig med litt alenetid med mor..

...nesten fullmåne mot nord 

..tur på Gravfjellet som bader i den første januarsol 

Tascha ser etter resten av flokken

...kommer du mor?

Solrenning i Vestfjorden

Snuppene i den første januarsol på Gravfjellet

Vel hjemme har det vært litt avslapping og kos også:

 Jo, vi har hatt det godt her på Ballstad - så synd det allerede er tid for hjemtur.

...så vi nesten blir religiøs!

..når vi slipper løs i guds frie Lofoten-natur;-)
Enten det blåser stiv kuling fra sørøst såpass at det er umulig å kontrollere ørene og man får ordentlig foroversveis

 eller det er blikkstille 

med månen i nordøst

og de første solstråler i sørvest

Vi kom endelig på "topptur" - Gravfjellet! Lykkeligere hunder skal man lete lenge etter!

Possering til ære for fotografen ...men hva er det vi ser der borte??

Nyttårshilsen fra to rødhårete på Ballstad

Godt nytt år alle sammen!

Overgangen til 2012 var ikke god for Tascha og etterhvert også Cherie. Det ble rett og slett for mye da de nærmet seg midnatt. Ballstadværingene må hvertfall ikke klage på dårlig råd, for det gikk ufattelig antall kroner til værs. Etter som årene går, så får mor mer og mer avsmak for denne tradisjonen. Vi - snuppene og jeg - oppfordrer folket til å heller gi kronene til noen som virkelig trenger det, gå ut, møte naboer, venner og familie, tenn lys og reflekter over året som har gått og det som kommer!
Årets siste dag var ellers ganske fin - vi gikk tur her på Ballstad for alle.

Tascha fikk være i ro sammen med Jørgen mens vi andre kjørte til Gjærhaugen og gikk fakkeltog opp Einangen. Det var overraskende mange som stilte på dette arrangementet; en tradisjon som ikke fantes da mor vokste opp i Ramsvika, men som noen tydeligvis har startet og holder ved like. Stor spredning i alder var det også; fra de som lå i barnevogn til de som støttet seg til spark. Cherie gikk så fint; det var noen andre hunder der også som hun gjerne  skulle forlystet seg med ...men hun måtte holde seg pent ved siden av mor hele turen. Det blåste godt så på toppen var det slutt på faklene!
Riktig så godt var det å både være ute en stund og sammen med andre; dele nyttårsønsker før vi dro hjem og sette på middagen. Sen middag ble det, men det var bare greit å ha noe å være opptatt med etter som fyrverkeriet begynte å gå til værs. Vi trakk oss etterhvert tilbake til lofts-stua, lukket dørene til rommene (med vinduer), satte på en film på tv og tok fram en pakke med tørrfisk....godbiter som fikk Tascha til å overse det som skjedde ute; Cherie lot tørrfiks være tørrfisk da det tok helt løst kl 24...stakkars lita. 

 

Men nå er det ro; vi har sovet godt og lenge. Vi skal ut og gå oss en lang tur før vi skal til Leknes i middag...treffe Lady. Det blir kos! Planene for det nye året er ikke lagt ennå. Cherie og jeg skal starte på lydighetskurs hos Camilla (Canis...Camilla er oppdretter til Cherie's mor Aimee) i slutten av januar. Også skal vi - begge snuppene - på et "adferdskurs" arrangert av Canis - første helgen i februar.
Mor skal til Svalbard i overgangen til mars - men da må jentene være hjemme i Asker. Og påsketuren til Ballstad er kjøpt og betalt for lenge siden! Utstillinger blir det lite av; nå er Cherie fryktelig snau ;-) og det tar noen måneder å få på plass pelsen igjen. Spor skal vi garantert jobbe med; og blodsporkonkurranser skal vi gå alle vi får til. Mulig vi skal tenke en i Sverige også....bare noen sparker mor bak, så kommer vi nok oss avgårde...trur vi! Nyt dagen og året så lenge!