Keno & Cherie

Endelig var det tid for at Cherie og Keno skulle få treffes igjen. Cherie fikk løpetid i begynnelsen av måneden og mandag viste progesteron-nivået at det nærmet seg tid for en mulig parring.

Moder'n var på fullt firsprang over grensen - bokstavelig talt - mandag ettermiddag. Heldigvis besinnet hun seg etter å ha diskutert med erfarne tolleroppdrettere og Malin som er Keno's eier. Avreisen ble utsatt til tirsdag morgen. Vi var forberedt på at kanskje særlig Cherie ville trenge litt tid til å gjøre seg kjent i omgivelsen og trygg på sin utvalgte. Derfor hadde ble vi bokstavelig tatt på sengen - alle 3 som var med :-)

Cherie kom ut av bilen - frigjort for alt som het bånd og seler - og løp ivrig rundt hundegård - hvor Keno stod - hus og hage. Jeg antar at det var ca 5 minutter, så kom Keno ut. Cherie satte jo standarden - fortalte hvem hun mente var sjefen - og var kostbar!...skal vi si i 2 minutter? Så var det en rask kurtise..og Keno fikk vist at han er erfaren og en handlingens mann. På 3 minutter var akten i gang og så hang de ca 15 minutter.
Vi rakk ikke å ta fram varme klær, vintersko eller kamera, så det blir noen få mobilkamerabilder å vise fram.

Hun & Han

Cherie & Keno

De blivende foreldre?

Vi tobeinte fikk så kose oss litt med Keno's sønn Iver , en kopp kaffe og en lang prat med Malin før vi kjørte til Karlstad for å finne et sted å overnatte - vi hadde lyst å prøve å få til en parring til før vi reiste hjem. Best Western kan absolutt anbefales; et riktig "lyx"-hotell for firbeinte ;-) Her stod det vann-og matskål og ventet sammen med egen seng og pledd:

Men...når sant skal sies, var det godt å få krype opp i senga til mor etter maten og legge seg inntil beinet...der sovnet hun og hadde en god natts søvn. Malin rapporterte det samme om Keno.

 Så møttes vi tidlig i morges igjen; og da mente nok Keno at man trengte ikke de 8 minuttene i forkant heller ;-) . Det ble litt heftig og vi firbeinte måtte trå til å roe gemyttene. Jammen godt at både Malin og Keno er lugne! For så vidt fikk Keno rett; det gikk enda fortere i dag. Cherie var i humør til litt flørt og så gikk det bra likevel.Her sitter de igjen etter vel gjennomført:

Nå kunne man løpe og utforske sammen; Keno mente sågår at de kunne greie litt mer, men det var ikke frøkna interessert i

Nå er det bare å vente i spenning! Lykkes vi, tror vi på en fin kombinasjon toller.

Om Keno skriver hans eier Malin følgende:

Stort hjärta, stort ego…Lägg till en enorm motor och arbetsvilja, en uthållighet som heter duga och ett ständigt glatt humör…Det är Keno det!

Keno är en herre med ett otroligt trevligt temperament! Han kan jobba ihop med alla sorters hundar, hanar som höglöpande tikar, och släpper snällt in  främmande hanar i vårt hus. Han är framåt och orädd och tar sig fram i all terräng utan att blinka. Det finns hur mycket energi som helst i honom, och han har också en av och på knapp och är lugn och trygg inomhus de dagar det inte händer så mycket.

Hans framfart i spårtävlingar visar en bra näsa och en mycket bra spårförmåga, han missar sällan ett spår. Spår är verkligen Kenos passion! Han spårar med hög fart och hög motivation och det lyser av lycka i hans ögon när han hittar en spårpinne i spåret. På senare år har han nu tränats om i spåret och går nu även hårda spår med stora störningar utan problem.

 Inom jakten är hans starka sida söket och hans dirigerbarhet, han kan jobba självständigt utan problem, men gillar också att jobba i team med mig. Han har en bra markeringsförmåga och ett bra minne. Med en motor av den här storleken som Keno har, gör att varje träning får vara väl genomtänkt så att hans intensitet blir på rätt nivå. Det som är hans stora fördel är att han kan jobba hur mycket som helst, i vilken terräng som helst, han är tyst och han är snabb. Själva momenten i jakten är han duktig på, han lär sig fort.

På hösten är vi med på älgjakten, något både Keno och jag tycker är spännande! Keno har gått en hel del skarpa eftersök och vi har funnit viltet varje gång.

Föremål och leksaker betyder mycket för Keno, så vid uppletande av föremål ska de till varje pris hittas och lämnas till matte, och snabbt ska det gå! Näsan är påslagen från första skicket och han täcker marken väl och har inget problem att ta sig fram om det skulle vara en svår terräng.

Keno är klickertränad i lydnaden och bjuder gärna på beteenden. Det är därför lätt att lära honom nya moment. Hans bästa belöning är en tennisboll, eller den rosa grisen, eller pip-bollen eller…ja, han gillar leksaker! Även godis räknas som en bra belöning. Han tränar med hög intensitet och har full fokus på mig, oavsett störningar runt om. Att träna lydnad är också en av Kenos stora passioner och fritt följ är nog lite av ett favoritmoment!

Utställning är inte mattes favoritgren, därför är Keno sparsamt utställd. Han har dock ett cert. Vi tränar det heller inte men de gånger vi ställer ut sköter sig Keno fint och tycker det är trevligt när domaren kommer fram och säger hej och klappar om honom lite.

Og om Cherie; hva kan jeg si? Hun er svært våken, har stor arbeidsmotor og med avknapp både ute og inne. Hun elsker å apportere, men har ikke vært trent i jakt. Hun er klikkertrent; vi har gått alle grader kurs fra valpekurs til konkurranselydighet og rallylydighet. Vi har ikke startet i konkurranser; det er i grunnen bare hennes fører det står på ;-)
Om hennes personlighet kan vi si at hun kan være litt reservert, men som regel bruker hun i underkant av 1 minutt på å bli kjent og da er hun en åpen, glad og kjærlig hund som gjerne overøser en med "kyss".
Cherie har jo vist sine sporevner; både i blodspor (viltspor), bruksspor og sporing på harde flater. Hun har gjennomført Spesialsøk modul I og II samt vært med på starte opp treningsgrupper for en ny hundesport i Norge: Smeller.
Cherie fikk sitt N VCH på sin 2 årsdag. Etter dagens regler ville hun ha innehatt nok premieringer til også å kunne titulere seg som N UCH dagen derpå, men fordi det da var krav om minst ett Stor-CERT, så ble hun N UCH 2 år og 2 mnd gammel.
Senere har vi deltatt i NM i blodspor og året etterpå vært med på den norske retriever-landslaget ved NVM 2013 i Danmark. I Danmark greide vi ikke å gå i mål, men samlet vant det norske laget NMV 2013 - det var moro! Og igjen er vi så heldige å ha kvalifisert oss til landslaget som skal konkurrere i slutten av august i år- denne gang i Norge. Og det akkurat så pass sent på året, at vi skal greie å komme i form igjen til konkurransen selv om det blir et valpekull - håper vi :-)

Cherie er heller ikke perfekt, men har mange gode kvaliteter som iblandet Keno's gode egenskaper, både mhp arbeidsevne, mentalt og eksteriørmessig, vil kunne tilføre noe positivt til å vedlikeholde tolleren som den fantastiske hunderasen den er: vi gleder oss!

Vintereventyr

Vi har vært på årets hyttetur til Beitostølen og fikk oppleve et ordentlig vintereventyr. Herlig vinter med masse snø og flott temperatur. Store og små har kost seg. Hytta vi leide var flott og romslig. Herlig uteområde hvor hundene kunne boltre seg og William prøve sine første ski.

 En tur på kjelken opp til sentrum fikk vi også til; Tascha er en prima trekkhund.

Skiturer ble det også; Tascha og far mens Cherie er mors trekkhund. Bildet under er tatt i fart; ikke verst ;-)

 Deilig avslapning inne - Cherie fant sin yndlingsplass:

 ..herfra kunne hun også følge med utelivet:

 Nok snø?

 William prøver skiene:

 Cherie; våken og alert ;-)

 En slik helg går altfor fort; skulle gjerne hatt en hel uke med jentene våre der. De stortrives på ski!

Vår vårs vakreste eventyr?

Det er lenge siden at tanken om at jeg ville ha et  valpekull på Cherie dukket opp. Da oppdaget Cherie's gode sporevner samt at hun gjorde det bra i utstillingsringen, fant jeg ut at jeg ønsker at hennes linjer skal videreføres. Ingen hunder er perfekte - i likhet med oss to-beinte - men samlet ser jeg så mye bra, at jeg har tanker om at vi kan bidra med noe positivt til rasen. De 2-3 årene som har gått etter at tanken slo rot, har blitt brukt til å sondere, diskutere og jobbe meg fram til hva mitt mål med dette valpekullet skal være.
Jeg har søkt om å få godkjent kennel via NKK; prosessen der er i sluttfasen og det nærmer seg løptid for Cherie.
Vi er så heldige å komme i kontakt med en flott tollereier i Sverie; Malin Nelson, som i tillegg til å ha 2 tollere som hun er svært aktive med, også instruerer andre hundeeiere i lydighet, jakt og bruks.
Kennelens første kull er planlagt mellom
Malin's toller Keno-  SE VCH Agrosofens Bolero

og vår N VCH NUCH Carve Canem Cherie

Mer informasjon om Keno finner dere ved å gå inn på oppdretterens hjemmeside:
  http://agrosofen.se/v-ra-kullar/kull-7/keno.html

Cherie's oppdretter har også en hjemmeside hvor mer informasjon finnes:

http://www.carvecanem.no/cchunder.html

Helsestatus er klarert for begge og linjene vurdert mot hverandre. I tillegg har vi vektlagt bruksegenskaper og hvordan disse to utfyller hverandre.

Vi venter i spenning; både Malin i Sverige og jeg her på løpetiden; det er ennå en stund til vi vet hvordan dette går. Lykkes vi, er jeg ikke i tvil om at dette blir flotte hunder. Takk til de som har hjulpet meg så langt.

Sportrening i Lofoten

8.januar - 1,4 km langt spor fra fotballbanen på Ballstad og opp på Gravfjellet. 

Det ble en tøff økt. Værmessig helt topp: så vidt frost i bakken og vindstille. Jeg kom litt sent ut. Det var allerede å begynt å mørkne da jeg la sporet.  

Sporet lå ca t time før vi gikk ut og da var det dunkelt. Cherie var kjempeivrig og hadde godt drag i lina. Det var tungt terreng å gå i; jeg sank langt ned i lyngen i tillegg til stigningen opp mot toppen. I det tøffeste partiet " bad jeg om nåde". Dvs at jeg sa høyt for meg selv at jeg må ha en pause. Da ser jeg Cherie snu hodet mot meg, stopper opp og kommer tilbake til meg og setter seg. Utrolig! Det var ikke lange pausen jeg trengte og når jeg tar i sporlina igjen, begynner hun å gå igjen. Og det som var kjempegøy, var Cherie's iver etter å plukke pinner: stor stas! På toppen la sporslutten: snusboksen fylt med godbiter:

 Og så mørkt var det blitt nå:

Morsomt å sammenligne sporene:

Jeg tror ikke vi har vært mye ute av sporet ;-)

10.januar - 1,8 km langt spor fra Ungdomshuset på Ballstad gjennom "Jentoft-skogen" og tilbake.

I dag var det kaldt (-5 gr C ) og ganske mye vind. Jeg var i tvil om vi skulle prøve oss, men så var det siste mulighet før returen. Mens jeg la sporet kom jeg på en høyde og fikk nyte sola:

 I dette terrenget la jeg ut 8 pinner og en snusboks i sporslutten.

Mot slutten møtte jeg barn fra en barnehage i nærheten som hadde vært på kollen og sett på sola. Tror ikke de skjønte helt hva jeg holdt på med, men jeg var veldig fornøyd: snakk om å få mulighet til å teste kryssinger!

Sporet hadde ligget ca 45 minutter da vi startet; og igjen viste Cherie stor sikkerhet og godt tempo. Plukke pinner er kjempegøy og jeg bruker litt tid på å ha det gøy med pinnen før hun får en godbit.

Ett par plasser har nok vinden dradd ferten "ut av sporet"; hun begynner litt feil, men korrigerer seg selv. I tillegg krysser en turgåer sporet vårt bare 10 sekunder før vi kommer; hun forstyrres litt av det, men korrigerer seg selv og velger riktig spor.

 Enda litt sol å få:

Når vi kommer til området barnehagen har gått ned fra kollen, sliter hun og det er klart en fordel at jeg vet om det. Jeg forholder meg rolig mens hun utreder og starter først å gå når hun velger riktig retning:

Og helt på tampen får vi forstyrrelsen som er absolutt verst: en dame på tur med 2 "twist-dotter" i flexi-line. Det går greit med kryssingen; det samme skjer som med barnehagebarna. Men da damen snur og kommer etter oss, ble det ikke mye moro. Jeg er imponert over jenta: jeg ber henne for første gang gjennom hele sporet om å "gå spor". Når hun så går og velger riktig retning, roser jeg høylydt. For hver vinkel roser jeg og vi kommer til sporslutt....og mens vi står og nyter godene i snusboksen må jeg be damen om å ikke komme helt innpå oss med sine hunder.

Igjen er det morsomt å sammenligne sporene. De største utfordringene hadde vi de siste 200 m - så ser man på resten hvor hun har jobbet helt selvstendig, så er jeg imponert:

Den aller siste dans:

Kofferten og bagen er pakket. I morgen formiddag går flyet sørover; mulig Cherie gleder seg til å komme hjem til Tascha. Vi andre 2 kunne nok tenkt oss litt mer tid - iallefall nå som det er så flott!

Toller-moro i januar

Lofoten i januar er håpets tid.

Etter mørketida er sola på vei tilbake. Himmelen farges rosa...og blandet med litt hvitt og blått, kan man ikke si annet enn at det er vakkert.

Starten på 2014 har vært mild så det har ikke vært vanskelig å komme seg ut på turer. Her har Cherie og jeg tatt oss en kort tur ut på moloen ved Hattvika. Det blåste friskt ;-)

Utenfor bua vår har vi hatt mye fugleliv; disse ærfuglene koste seg lenge og det så ut som de dukket etter kråkeboller og hadde et festmåltid:

 Men dagene er korte...og nå kom hodelyktene som "Kari og jeg" fikk i bursdagsgave til nytte (ellers har de vært brukt av giveren en del). Vi tok en kveldstur inn Kyllingdalen:

 Cherie er ivrig opptatt av at turboka blir riktig ført ;-)

 Tøft med hodelykter og refleks; særlig på Cherie var det nyttig:

Ny dag med sol; Cherie og jeg skyndte oss ut midt på dagen - luftetur ut på øyene utenfor Hattvika..der ser vi sola i horisonten:

Ny dag og jobbing på mor; Cherie sitter gjerne ute på brygga og betrakter "Lofot-livet", men tar en kikk inn for å sondere om det ikke skal skje noe i dag og?

Det blir en ny kveldstur med hodelykter og masse refleks. Tøff og herlig tur fra Haukland og rundt Tåa til Utakleiv. Her rusker norskehavet godt i kystlinja - det er jo bare Æsholman mellom oss og Grønland ;-)

På denne turen hadde vi måneskinn og stjerneklart...og mor mente hun så nordlyset over Himmeltindan da vi kom tilbake til bilen. Herlig tur og glad tollerjente som fikk mange km tur uten bånd:

 

Ny dag og praktfull utsikt mot Himmeltind fra "kontorplassen". Sola skinner på toppene :-)

 Så rakk vi turen fra Gjerstad via Skarsjyen sammen med ho tante og Lady:

Sola lurer i horisonten. 

Kilometer på kilometer med deilig løping for 2 glade jenter; man blir ikke annet enn glad...og Skottind har fått nytt melisdryss :-)