Begge jentene hadde fått plass; totalt var det 17 startende hunder. Det var tidlig oppstart og velorganisert, så det det hele var overstått kl 12!
Vi fikk en dommer vi har gått for tidligere, men det hadde ingen betydning for oss siden Tascha allerede er "champingong" og Cherie har de 3 ggr 1.premie som hun trenger - med ulike dommere. Så for oss var det trivelig å få gå for "kjentfolk". Trivelig sporlegger fikk vi også denne gangen, så det var veldig hyggelig og gemyttelig ute i Vestfold-skogen på en lørdag morgen.
Tascha fikk gå først og vi fikk litt av et spor. Jeg må si at vi slet sånn med busker, greiner og kratt...at jeg ærlig talt ikke husker så mye av starten på sporet. Da dette var unnalagt kom vi over i litt mer behagelig terreng, og jeg husker mer. Jeg syntes Tascha jobbet godt i dag, hun markerte sårleie fint og gikk flott i mål hvor hun for første gang fant skank fra en hjort...hun ble nok litt overrasket over størrelsen...men etter litt prøving, så ble den bært tilbake til bilen...som alltid veldig rett i nakken og tydelig stolt.
Så var det en konkurrents tur, og vi fikk en hyggelig prat med en annen som ventet før Cherie skulle i aksjon. Hun sto lenge og kjente på vitringen fra starten av Tascha's spor og var veldig klar da hun fikk gå ut.
Cherie fikk også en kronglete start...og mye vått terreng: myr, bekker, gjørme...kort sagt: selv gortex hold ikke her ;-). Og vi gikk av sporet ved en større bekk og brukte litt tid på å utrede hvor sporet fortsatte. Så kom vi til et merke (spor 7!) på bakken...sporlegger lo og sa at det fikk fungere som sårleie: jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men vi gikk videre og rett i mål til en ny "hjort". Cherie ville bære den også, så hun begynner å komme seg. Jeg måtte da spørre hva han mente med sårleie, og da sa han at han hadde lagt sårleie i myr og det var blitt bort (fyltes med vann og dermed ikke så lett å se)...jeg tror ikke dommer gikk for løsningen med merket som hadde mistet under sporleggingen.
Tilbake i "basecamp" ble det servert pølser og kake...og sporlegger spanderte pølse på jentene; ikke så rart at han ble populær? Igjen møtte vi mye hyggelig folk og ulike hunderaser -trivelige de også!
Fra premieutdelingen; dommer og sporlegger som vi hadde til høyre. |
Ja, da føler mor at vi har havnet i ei lita hengemyr...vet ikke helt hvordan vi skal få løftet oss opp fra den: vi får gå litt i tenkeboksen på hvordan vi kan trene bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar