Huggorm!

Denne helgen har blitt viet blodsportrening; det nærmer seg første ordinære blodsporprøve og snutene må "primes". Fredag tok jeg med begge jentene i bilen og kjørte opp mot Solli for å legge to spor til neste dag. All snø var borte og det var heller tørt i bakken. Første sporet gikk greit; så neste spor gikk inn i et område jeg ikke hadde vært før. Da jeg kom over et felt som var relativt bløtt, la jeg med hensikt sporet over det...for det gjør det jo litt enklere for hunden..og så er det greit å bevege seg på ulikt underlag slik at de blir vant til det. Selvfølgelig greide jeg å rote meg bort da jeg skulle ut av skogen igjen - typisk. Da var det greit at det tydeligvis var noen i nærheten av bilen, for det karakterisitiske tollerhylet reddet meg og fikk meg i riktig retning igjen. Så var det belønning til jentene; tur rundt Semsvannet. Og da kastet jeg meg på dypt vann; her har vi ikke gått på lenge nettopp pga passeringsvanskene. Jeg hadde kalkulert med at såpass sent på en fredag, så ville det ikke være allverdens med hunder på tur i dette nydelige området:

Det stemte, men vi møtte noen. Mange var ute og jogget og vi møtte en med hund. I tillegg noen spredte folk med hund. Og det gikk kjempefint! Ingen utfall; Cherie kan være litt nyskjerring, men totalt sett var passeringene godkjent. Jeg hadde tenkt meg innom Hundejordet, men det var tydeligvis ikke åpnet. Så det ble hjem til en matbit og en prat med Christian som var innom og lånte bur.
Lørdag gikk Tascha første sporet. Starten var flott; hun går ut rolig og er spornøye. Så i avhopp med vinkel skjærer det seg. Og det er da jeg ser bakdelen med GPS...som ikke fungerer helt. GPS'en indikerte at vi var ved sporslutt, men vi fant ikke skanken...og etter mye tråkking, bestemte jeg meg for å avslutte og går tilbake. Så kunne Cherie få gå sitt spor, men la alle merker og skanken ligge sånn at Tascha fikk gå samme sporet og dermed kjenne følelsen av å lykkes.
Starten gikk bra med Cherie, men også hun rotet litt; vi gikk litt tilbake og startet på nytt, og så gikk det greit. Da vi nærmet oss det våte området -som nå også badet i sol, sakket Cherie farten veldig, trakk seg litt tilbake og luktet intens...jeg stusset for her var jeg helt sikker på at sporet var rett fram og ut i åpnet lende...så fikk jeg se noe som omtrent ga hjertestans:

Jeg har jo lest at det advares mot huggorm, og jeg har tenkt på det, men like fullt skvatt jeg. Takk og pris at Cherie er så var. Meg alene hadde gått rett på! Jeg er litt usikker på Tascha, men hun er jo enda mer skeptisk enn Cherie... Vi kom oss rundt og jeg begynte å angre på at jeg hadde tenkt å gå samme sporet med Tascha....gikk på ank resten av sporet for flere kryp og håpet at det vi hadde sett, stakk og gjemte seg.
Cherie gikk fint på sporslutten og skanken:

På vei tilbake til bilen tok vi en runde i det området det første sporet gikk; og Cherie fant den sporslutten og skanken også; dobbel belønning!
Tascha fikk så gå ut på nytt; og det var jo litt juks med ferske lukter etter både Cherie og meg. Men....det var steder hvor Cherie hadde feilet litt på sporet; der Tascha gikk helt riktig. Heldigvis var det ingen flere ormer å møte...og "rådyret" ble funnet på nytt og Tascha rikelig belønnet.

Og hun storkoser seg med å "bære det hjem"; Cherie bare slikker av blodet og nekter å ta skanken i munnen.

Så på kvelden bar det ut for å legge nye spor; denne gangen på Røedåsen i Hurum. Her gikk vi den første bevegelige blodsporprøven i fjor og det er et fantastisk skogsterreng. Jeg la to spor; og denne gangen brukte jeg flere snorer underveis for å merke sporet...i tilfelle teknikken skulle være unøyaktig igjen.
Disse sporene gikk vi i formiddag; og heldigvis ingen orm på veien!. Først Tascha igjen; hun gikk som en drøm helt til vinkel med avhopp. Og her sviktet GPS igjen...er det mulig. I tillegg sviktet hukommelsen min, så jeg presset henne til å søke i andre retninger enn det hun indikerte selv...og vi fant ikke skanken. Jeg valgte da å gå tilbake til der jeg var sikker på at vi var på sporet og lot henne bestemme...og da vet dere at det gikk bra ;-)....utrolig hund og elendig fører! Jeg må for ettertiden stole på henne; det var nok samme tabben jeg gjorde i går.
Cherie fikk så gå ut; tror hun går litt på overvær, i tillegg til at hun observerer merker godt...ser jeg. Godt over halvveis, gikk vi tydeligvis på "noe vilt" i lyngen....hun ble kjempeivrig, skakket på hodet; hoppet og dukket hodet dypt nedi. Vet ikke om det var mus eller noe annet lite, men hun glemte totalt blodsporet! Så nå måtte jeg snakke hardt til henne for å komme i gang igjen...og det skal vi jo heller ikke når vi går blodspor: prate eller bråke. Nei-nei, men hun kom i gang; fant sporet og nå var hun utrolig sporsikker! Rett på skanken med henne også! Alle sporene denne helgen har vært vel 600 m med alle vanskelighetsgrader som hører med. Og med det det varme været som har vært det siste; som i tillegg tørker ut bakken, så går dette bra. De blir mer og mer sikre på oppgaven de skal løse...nå planlegger jeg totalt 3 spor på hver kommende uke; lørdag er det prøve for Cherie i Øtsfold. Tascha fikk ikke plass, men jeg krysser fingrene for at vi har større lykke ved trekningene på de neste prøvene jeg har meldt de opp på.
Egentlig skulle vi vært på utstilling i går, men både fordi vi ikke kunne reise likevel samt at Cherie nå ikke har mye pelsprakt igjen, gjorde at vi stod over. I stedet har jeg meldt på rasespesialen i Vestby i slutten av måneden....men da må du Cherie sørge for å "gro pels" de neste 4 ukene ;-)


Lørdagsgodt nytes!