Torsdag hadde jeg lagt blodspor på Konglungen - i regnvær - som vi gikk fredag morgen - i regnvær. Og det gikk ikke så veldig bra. Onsdag la og gikk vi bruksspor; da gikk Cherie veldig riktig, men plukket 2 av 7 pinner, mens Tascha - som fikk et vanskeligere spor - plukket 8 av 10 pinner. Tascha's spor gikk litt i skog, over gressplen, asfalt og grus for å avslutte på gressplen igjen. Og fredag morgen oppdaget jeg at Tascha hadde løpetid. Jeg varslet prøve-ansvarlig og han svarte at vi kunne få stille, men da selvfølgelig vente til slutt.
Vi stilte på Norsk Bassetsklubbs sporprøve i Åmot i går; var heldige og fikk plass til begge jentene. Det var 28 som hadde meldt seg på, men klubben satte grense ved 20 spor og hadde derfor flere på reserveliste. Det var oppmøte kl 9 og vi var på plass i god tid. Det var kaldt og blåste...og kvelden og natta hadde det regnet. Etterhvert ble det trekning og vi fikk vite både spornr og dommer vi skulle gå for. Tascha fikk gå før Cherie; rett før vi går ut får jeg melding om at Cherie's dommer og sporlegger var klar, men de fikk vente til vi hadde gått Tascha's spor.
Tascha tok sporet bra; jeg holder igjen som jeg lærte meg mot slutten av fjorårets sesong; hun har en tendens til å ringe mye mens hun går...og da ha is i magen og tenke at jeg ikke skal går fortere enn henne, ikke prøve å styre henne, samt se at hun får en retning (ikke lett å lese...) som er noenlunde stabil. Dommer og sporlegge følger på; terrenget er variert; endel vann, stigninger, kupert og så flat gressmatte, litt grus. Plutselig stopper hun i en tue og slikker. Merkelig tenker jeg; dette er for tidlig og lite sannsynlig...men Tascha står med en "klauv" i munnen. Når jeg kommer innpå ser jeg at det er en harefot eller lignende....ikke lett for henne å skjønne at dette ikke er sporslutten, men vi kommer i gang igjen (!) og går etterhvert i mål til det som er en ekte rådyr-klauv! Jeg ble imponert da jeg i tillegg fikk høre at denne harelabben lå akkurat ved vinkel med blodopphold også, jammen godt gjort å greie å ta seg inn da.
Så var det tilbake til den andre dommeren og sporleggeren for å gå Cherie's spor. Cherie var mer enn klar etter mange timer i bilen og ha sett at Tascha hadde fått vært ute...det var god fart ut. Og etter en stund får jeg tilbakemelding om dette var akkurat som en harehund - dom går seg til tap - og etter litt bedre beskrivelse av hva vi var i ferd med å gjøre, så ser jeg jo klart feilen vi gjør. Cherie går så rett og raskt - at når hun går på et tap, så rekker vi å gå så langt ut at Cherie med de 10 meterene vi har i sporlina, ikke har mulighet for å ringe inn tilbake til sporet...Denne feilen har vi nok gjort noen ganger. Vi blir bedt om å gå tilbake 50-60 meter og ta sporoppsøk. Cherie finner sporet og jeg gjør mitt beste for å holde igjen. Vi tabber oss ut en gang til - samme feil, men ikke så langt som første gang. Og nå holder jeg skikkelig igjen - redd for at jeg skal dra henne av. Vi går gjennom myr, på skogsbilvei, hogstplass, sårleie, og som sporlegger sier - vinkel med opphold tok hun elegant. Dommer gir beskjed om at det blir nok "premiereduksjon...er"; og det skjønner vi jo. Men...som han sier; hunden går spor; det er jeg som fører som gjøre feilen. Heretter skal jeg holde bedre igjen...Cherie taklet det helt fint.
Det ble da 1.premie til Tascha, med meget godt på alt unntatt tempo som hun fikk utmerket for, mens Cherie fikk 3.premie med karakterene godkjent og brukbart...
Alt i alt, en flott dag i skogen og flott å se at vi greier å spore; lærerikt og masse hyggelige hunder og hundefolk.
Så bar det hjemover; handling og middag...og så ble vi så salige:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar