Etter å ha nesten frosset fast her i Asker, steg temperaturen til -2 °C! Og nysnø sånn at det var føre for både 4- og 2-beinte også. Da måtte det jo bli tur opp mot Vardåsen igen :-).
|
Cherie og Tascha klar for dagens tur...riktig skodd for føret. |
|
Skal vi se...den, eller den veien? Det er en kunst å gå i hanefot |
Vi fikk en flott tur over Bondivann og gjennom skogen mot Gulhella stasjon. Jentene fikk løpe fritt og riktig boltre seg i snøen, grave pinner og utforske terrenget - det blir alt for mye båndgåing.
|
Tilbake til sivilisasjonen ved Gulhella stasjon...tilbake i båndet |
|
Mors lille "snømus" - snart hjemme |
|
..og mors litt - bittelitt - større snømus |
Tidligere i uka har vi vært seriøse og jobbet videre med sportreningen vår - i masser av kuldegrader og timer. Det er et under at vi har holdt oss friske - egentlig! Mandag møtte vi Åshild og Ylva og deres hunder ved Bondi skole hvor vi la mange spor - korte og lange - harde spor og myke spor - spor med noen krysninger og andre med mange krysninger. Tascha fikk et supert spor med høy vanskelighetsgrad hvor hun fikk vist hvor godt hun kan jobbe. Cherie fikk serpentiner i snøen med krysninger over / og langs gangvei med masse krysninger. Hun måtte også jobbe masse - har fortsatt en tendens til litt for høy snute. Det verste er at jeg tror hun har kontroll over sporet, men hun gjør det vanskelig for meg som fører å tolke henne. Så la vi et kryssende serpentinspor hvor Åshild først gikk sitt spor med sin hund - den yngste - og Ylva etter en stunds "hvile" (lot ferten legge seg litt igjen) fikk gå mitt spor med Bruno. Det var kjempemoro - for Bruno løste oppgaven som Ylva ikke trodde han skulle greie.
Og på torsdag la Ylva 3 spor på vei hjem fra jobb. Vi møttes 1 1/2 time etter at sporene var lagt. Cherie var først ut på et presisjonsspor på kunstgressbanen - hvor det hadde pågått trening i mellomtiden - og hun jobbet! Jeg prøvde å ikke bevege meg før snuten var i bakken og det hjalp. Sporet fulgte merkingen i banen så det var veldig enkelt å stille strenge krav. Hun gikk i mål til en deilig hundekjeks og bakparten slo ut i 180° ...godt tegn på glede hos Cherie. Bruno fikk spor rundt ungdomsskolen; mye harde flater, inn på avsatser, opp trapper, over parkeringsplass og inn i kroker - uten å kutte vinkler. Han fikk også en hundekjeks...men han var mer interessert i å spore videre.
Tilslutt fikk Tascha gå - hennes spor startet på brostein i gangfeltområde mellom parkeringsplass og inngangen til Risenga badeland (= mye trafikk). Her var det serpentiner mellom steiner, over gangveien, så tilbake i et midtfelt hvor det sommerstid er vann -nå is...over stålrister, krysse vei, opp i snøfonn og tilslutt kryssing av en stor parkeringsplass hvor Jackpot'en lå: pølsebiten som Ylva hadde brukt noen plasser på de skikkelige harde flatene...for holde hundenes motivasjon for å gå med snuten godt i bakken selv om underlaget var vel tøft...denne ekstra støtten skal tas bort ganske raskt. Det var -10°C denne kvelden - så vi var imponert over jobben alle 3 hadde gjort.
Oj vad duktiga ni är med spåren! Låter som dom klarar väldigt svåra spår! Kram Malin Keno Iver
SvarSlettDet kommer seg; tøffe oppgaver hjelper. Neste trinn blir å påvise små gjenstander i disse vanskelige sporene. Tascha må jo kvalifisere seg til sporkurset i juni og Cherie skal jo greie å spore i kunsktørr bøkeskog i Danmark midt på sommeren...
SvarSlett