Blodsportrening

I dag la jeg nye spor; disse var nok vel 400 m lange, kanskje lengre og fikk ligge i vel 7 timer før vi gikk de.

..sporstarten på Cherie's spor...oransje er greit å se på lang avstand

Tascha var første hund ut; og som alltid ivrig etter å komme i gang. Hun går fint ut; jeg lar henne lede an...og på grunn av terrenget er det ikke så lett å hele tiden ha godt drag i lina. Det er tildels mye kratt, kupert og bratt. Men jeg prøver å holde meg til prinsippet at jeg ikke skal gå fortere enn hunden. Etter en stund gjør hun feil valg...jeg følger etter. Og det er interessant å se hvordan hun gjør det når det går opp for henne at vi er på villspor. Hun tar oss tilbake et godt stykke, gjøre et nytt søk og så er vi på sporet igjen :-)
Stor lettelse når jeg ser at vi går rett mot sårleie:

Så går vi videre, må ha passert opphold på rett strekke uten problemer. Vi kommer ned i en skråning hvor hun først finner en død fugl...den har hun veldig lyst på, men på tilsnakk, greier hun å la den ligge og ta opp sporet igjen. Så gjør hun feil valg igjen  - akkurat der var jeg klar over at jeg ikke hadde vært, men hun tar oss igjen tilbake og på rett spor. Så i vinkelen med opphold får hun litt problemer, men jeg gir henne tid og etterhvert finner hun ut av det igjen, vi går på nok et fuglekadaver  som hun motvillig lar ligge, og vi går flott i mål:

Så var det Cherie; hun skulle også få et litt morsomt spor. Jeg mente jeg hadde passet på å ikke krysse sporet, og avslutte i god margin fra starten....det hadde jeg ikke! Cherie starter pent, følger sporet som jeg mente jeg hadde lagt  det...så litt uventet tidlig vinkler hun...men hun er veldig bestemt og jeg tenker - ut fra gårdagens erfaring - at jeg ikke skal dra henne av. Det er både en fordel og bakdel når jeg legger spor, at det er vanskelig å huske alle detaljer av sporet selv om jeg prøver å huske spesielle stubber eller spesielle ting i naturen (ikke minst for å sjekke hvor spornøye hunden egentlig er). Og vips ser jeg oransje merkebånd rett fram ca 15 m foran oss: sporslutten! Cherie må ha tatt overvær og skulle gjort det enkelt! Lura ;-)
Jeg stopper, sier nei og tar henne tilbake til der hun vinklet av og lar henne gjøre et nytt sporoppsøk, så er vi på igjen. Og hun holder rett retning, men flere plasser fusker hun i faget og tar snarveier ...om det er overvær eller et annet parallell-spor hun følger, vet jeg ikke. Hun greier å føre oss litt forbi sårleie (oransje merkebånd er en lykke!) på denne måten, jeg må stoppe og holde igjen, til hun - antakeligvis på overvær, tar oss inn til sårleie, og så følger hun sporet fint. Mot slutten er hun sliten, men så går hun mot klauven...greier å passere, stopper opp og bruker en stund på å søke seg fram til riktig sporslutt.
Ja, dette hadde ikke holdt til høye premieringer i en konkurranse! Så vi må bare trene videre; helt klart. Jeg må prøve å finne enklere terreng, for det å brøyte seg fram i kratt og klatre samtidig som jeg skal observere hunden, er ikke lett. Nå skal det også sies at det har regnet en del i dag, i tillegg til at våren er en utfordrende tid mhp sporing....det er masse forstyrrende dufter i terrenget.
Vel hjemme tok vi noen vendinger, høyre og venstre svinger, høyre og venstre 270 gr vendinger, og noen av de andre rallylydighetsøvelsene. Både Tascha og Cherie har blitt mye bedre etter bare ett par dagers trening; ivrige som de er etter å få jobbe og prestere begge to.