Igjen utfordret jeg meg selv, pakket i full fart og festet skiene på bilen. Så bar det avgårde til parkeringen ved Lofothallen. Herfra går det preparerte løyper til gamma rett under Justadtinden.
Ingen andre var kommet (fått snurr'n uta uinnerbuksa) så jentene fikk løpe rett ut mens jeg gjorde meg klar. Så stod jeg der med ski på beina og sekk på ryggen...klar med strekk-båndet og hanefoten. Hvor var "motorene" mine? Over alle hauger! Langt opp i lia så jeg mine røde rever i full fart; stor lykke! Fikk kalt inn og så selet på. Lydnivået på den ene motoren er veldig høyt...det er sånn glede over å få fart at det ikke er ørens lyd. Den andre motoren blir heller litt satt ut...og må dras hun også. Så da ble den endelige løsningen å la Tascha dra alene i kneikene, Cherie fulgte fint etter bare hun slapp det båndet...og så fikk Tascha løpe fritt i utforkjøringene.
Det ble en kjempetur!
Noen har hatt det herlig i går ettermiddag... |
Og vi var første "mann" ved gamma.
Vi rakk å skrive i boka og ta en appelsin - igjen på deling - før vi så bevegelser opp i lia. Løypemaskinen!
Så kom ett par skiløpere og Røde kors på scooter...og vi tok returen med verdens herligste utforkjøringer og vakreste utsikt tilbake til bilen, til bua og den siste frokost. Nå skal vi pakke, rydde, vaske og roe ned for flyturen hjemover igjen. Trist...i sola!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar