Rallylydighet

Så var ferien over og vi er tilbake på skolebenken. Denne gangen har vi gått løs på Rallylydighet. Vi begynte på kurs hos Din beste venn sist tirsdag. Det ble en luksus-kurskveld: 3 frammøtte elever og 2 kursledere. Med et godt grunnlag fra konkurranse-lydighetskurset hos Camilla (Canis), så ble det en kjempegøy kveld. Ikke at vi gjorde alt riktig...og ikke at jeg ikke greide å gjøre den tabben de ba oss ikke gjøre, men vi kom utrolig langt på en kveld. Faren er vel at vi får en nedtur på neste kurskveld når det er flere elever...
Vi fikk en introduksjon; bakgrunn, intro til ca 10 skilt, øvelse i ett og ett skilt og så satt sammen 3-4 skilt. Cherie var jo veldig interessert i de andre hundene, men etter en stund greide hun å fokusere mer på meg og være mer konsentrert. Min andre utfordring er å bli mer kommunikativ med hunden - tydelig på å fortelle hva skal vi gjøre nå. I denne hundesporten er det jo tillat å bruke både tegn og ord, bare de gis samtidig.
Leksen vi fikk var å jobbe med ....ikke uventet, bakpartkontroll og vendinger! Gjennom kurset hos Camilla har vi blitt mye bedre på å holde posisjonen og det har vi mye nytte av her også. Jeg skriver vi, for selv om det har vært Cherie som har vært med på kurskveldene, så blir også Tascha trent på akkurat det samme. Det eneste Tascha slipper, er utstillingstrening...hun skal slippe stresset på utstillinger. Hun elsker å jobbe, få mentale oppgaver og det skal hun få lov til.
Nå er hverdagen litt hektisk for oss ett par uker igjen, men endelig: i dag kom vi oss ut for å gjøre leksene våre, trene litt lydighet (den skal også holdes ved like) og gå blodspor...årets første.
Sporene la jeg i formiddag; de ble vel ca 200 m lange, hadde sportstart, sårleie, opphold på rett strekke og i vinkel (men ikke 10 m lange) og sporslutt med rådyrklauv. Så gikk vi sporene på sen ettermiddag...kjempeivrige begge to da vi vandret ut med sporsele og line. Cherie først; det gikk kjempebra. Følger sporet bra, fint tempo, utreder og jeg synes hun nå var bedre på å holde snuten lavt. Litt utfordringer med det første oppholdet (rett), men i vinkelen gikk det bedre. Gikk fint i mål med god sving på bakenden da hun sto over klauven. Ros og godbit og så sporselen av før vi vandret hjem...veldig rett i nakken med klauven i munnen :-)
Tascha var klar til å spore fra trappa hjemme...lurer på om det med å få på sporsele og line først ved sportstart er så viktig for henne...men hun var flink til å sitte å vente mens utstyret gikk på, litt pistring, men så var det stilt og vi startet i rolig tempo. Jeg var bevisst på å holde henne litt igjen slik at hun ikke får denne hoppingen og dansingen, samt å ha god kontakt i sporlinen. Hun jobber svært godt; ser at hun legger seg litt langt ut fra sporet 0,5 - 1 m til høyre (mulig det var et lite vinddrag), men hun har riktig retning, tar opphold  uten problem, markerer sårleie (opplever også at hun stopper å slikker underveis - tyder på blod), og så: holder jeg på å gjøre den klassiske feilen! Jeg mener sporet går i en litt annen retning, holder henne igjen...og da blir det jo ikke så greit. Ser at hun sliter med å finne et sikkert spor videre, til slutt går jeg litt tilbake til der jeg var helt sikker og lar Tascha fortelle hvor vi skal gå...og da blir alt helt riktig! Stol på hunden; ikke vær forutinntatt!. Hun går fint i mål; det eneste hun ikke greie å få med seg er at jeg har tråkket på skrå over en benk...hun tar snarveien, selv om jeg prøver å bremse henne. Dette får vi trene på bruksspor. Hun bærer skanken så stolt hjem!
Og hjemme har vi jobbet i 1 døgn med å montere nytt dobbeltbur til bilen; endelig skal det bli orden der også.
Mens far skrur, tar vi en ekstra treningsrunde - bakpartskontroll og vendinger...og ett par rallylydighetsøvelser. Vi blir bedre!

Så kunne vi bære buret inn i bilen, stroppe det fast og teste:

Ja, her sitter vi ...bak lås & slå ;-)