..finnes ikke dårlig vær...

så vi gjør så godt vi kan med å være ute og på tur. Det holder hardt når det blåser sørvest kuling og regner flatt, men ett par topper har vi da trosset oss til...i tillegg har vi en to-beint i familien som har gjennomført det årlige sommerbadet; nemlig!

Mandag gikk vi på Eltofttuva - hadde håpet at været skulle gitt seg, men det økte vel heller på!

Andrea, Cherie og Bernt Christian på tur opp

...ikke lett å fokusere i slik vind - hverken for fotograf eller objekt

På toppen!

Tascha var hjemme denne turen; mest av hensyn til labben. Egentlig tror jeg hun var glad...for hun er ikke spesielt glad i sånt vær....og jeg kan fortelle at vi har tørket fjellsko i flere dager etterpå! Det surklet godt da vi gikk ned igjen.
Tirsdag var det egentlig bare å holde seg fast! Alle ferjer ble innstilt og cruisebåtene kansellerte anløp! Så da var vi innendørs- alle sammen. Onsdag trosset vi oss ut -kjørte til Barth på Bøstad og kjøpte nye gummistøvler! Så tok vi turen til Aalan gård og hilste på kje, minigris (som ble så begeistret for meg at jeg måtte søke ly innendørs - igjen :-) ) og kaniner. Det var en liten gutt som storkoset seg. Vi fikk også se ysting av ost, kjøpte urter, ost, egenprodusert garn og tok oss en kaffekopp før retur hjem. Jeg hadde også vært innom apotek og kjøpt sutursett - så tok jeg stingene i labben på Tascha så lett som bare det. Og såret har grodd fint! Bruker sokk når vi er på lengre turer- bare for å beskytte arret litt. Men det ser som sagt bra ut.
Onsdags kveld ble det besøk på Solbakk - herlige kaker og koselig selskap!
Så la vinden seg! Skylaget henger ennå igjen - særlig innover øya, men her på Ballstad ble det plutselig så mye lysere og triveligere...vi la ut på tur inn i Kyllingdalen!

Portgutt!

...glad gutt!

...og lykkelige jenter i Kyllingdalen

 Tilslutt ble det kveldstur til Ytretinden sammen med Andrea, Jørgen, ho tante og Lady. Her gikk det fortsatt noen byger, men vinden var helt fraværende. Denne toppturen er herlig for de firbeinte; i år som i fjor er det ikke en sau å se - ikke en lort! De tre jentene hoppet og spratt - tok et felles bad..Lady jobbet veldig med å holde flokken samlet...og Cherie følger med at jeg er med. Tascha er mer trygg på at jeg følger på.

..endelig framme ved Ytretind og stempling av 6. toppen!

Utsikt mot Eggum og yttersia

 Og så gjennomføring av årets sommerbad! Jeg kan fortelle at vanntemperaturen vel er omtrent som lufttemperaturen...litt under +10 gr C...brrr!

Nå gjenstår 4 topper...og en del sporarbeid...og vi har ikke mange dager på oss...dette skal holde hardt! Tåler ikke mer sørvest nå....blod er kjøpt og står til tining!

Streif av solskinn

..stort mer kan vi ikke skryte på oss denne sommeren - enn så lenge. Men det er disse solstreifene vi vil huske fra sommeren 2012! I går la vi ut på tur uten å ha bestemt oss for hvilken topp det skulle bli...avgjørelsen ble tatt på bilturen til Leknes..da ser vi an hvor skylaget ser lettest ut. Holandsmælen! William ble med...og Tascha. Gjett på om det var energi i damen?? Dette skulle hun være med på! Christian fikk første økta med William på ryggen...etterhvert ble han litt lei og vi tok en liten pause halvveis:

 På toppen ble vi snar; skyene hadde tatt oss igjen. Det måtte jo tas bilder: naturen er voldsom.

 Haukland og Tåa:

 Og telefonene når oss her også...mens William gleder seg over matpakken :-)

 Det ble stempel i "10-på-topp"-kortet og rask tur ned i igjen. William sov hele veien ned og våknet svært så fornøyd i bilen. Tascha greide turen fint; tror det var helt herlig for henne å få være med i flokken!
Tilbake på øya, skinte solen igjen. Far & Berte hadde endelig fått kveite!
Andrea laget middag og jeg bakte en kake: det var siste kvelden hvor alle var samlet denne ferien. Ikke alle som har som har så flotte venner på terrassen:

I morges dro Christian og Nina; så da måtte vi styrke turgruppen med far; Gravfjellet skulle bestiges for første gang denne sommeren. Her er vi på toppen...matboks & Kvikk Lunsj! 

 Etter å ha kost oss og skrevet i boka, gikk vi videre mot Okshodet..og Skarsjyen. Tanken var at Andrea og far skulle få bli kjent der. Så oppdaget vi noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få se i Lofoten - en elg! Jeg gikk først med William på ryggen og stoppet og ba de andre ta bilde...jeg bare måtte prøve meg selv også:

 Far og datter oppe i lia...litt skeptisk og ville snu...og her gjorde de dagens tabbe:  la fra seg hundelenkene!

 Jeg kunne ikke dy meg; måtte ha et lite solskinn til: Lofot-tiril-tunge :-)

 mens jentene storkoste seg i lyngen! Noen som aner energien? Og de bryr seg ikke om elgen! Bra!

 Og nede ved veien kom 1000 kr-spørsmålet: hvor er hundelenkene? Hvem hadde ansvaret for dem??? Og her var det ansvarsfraskrivelse fra både far & datter! Noen som har hørt historien om noen, alle og ingen?? Vel; jeg gadd ikke starte noen stor diskusjon...kom på at i sekken som datter bar på, hadde jeg lagt den 5 m - lange langlinen som vi hadde fått i premie på en sporkonkurranse før ferien: kjekt med flinke hunder! Den var lang nok til at begge jentene kunne få hver sin ende...og vi gikk veien tilbake til bilen. Og etter kveitemiddag, gikk Cherie og jeg ut på nytt: Gravfjellet med sporsele og - langline! Her er frøkna på tur opp til toppen for andre gang på samme dag:

 ...og fra toppen sporet vi! Det var nok i vanskeligste laget mer enn 6 timer siden "sporlegging". Det var ikke spesielt godt sporarbeid på noen av oss...men jeg roste veldig da vi kom til lenkene...

og jeg tror nok Cherie lærte litt igjen. Og jeg trøstet meg selv da vi gikk hjemover igjen i herlig Lofotnatur & solstreif at om ikke annet fikk vi lenkene tilbake og Cherie fikk gått alene på tur med meg: slik som instruktøren på Evjekurset så veldig anbefalte...og jo jeg ser at det blir en helt annen adferd på Cherie når hun går alene med meg enn i flokk med andre hunder; hun trenger å bli mer selvstendig.

..artig - artig!

I dag har vi trent på spor igjen - både Tascha og Cherie. Jeg la spor for Cherie med ulike oppgaver; ned og opp i bratt terreng, terrengskifte og skarp vinkel.  Så la jeg et "snillt" spor for Tascha. Det vil si at jeg tok  hensyn til at hun har en labb med sting i og la heller spor med serpentiner / skarpe vinkler i myk lyng hele veien. Så la jeg pinnene i vinklene -  en test på om hun følger sporet fullt ut eller tar "short cuts".

Cherie var særdeles spornøye; ikke mye avvik - men hun passerer kjapt pinnene uten å markere. Så jeg stoppet opp og lot henne ikke gå videre før hun  plukket de opp og avleverte til meg. Og så var det jo julaften og lek ved avlevering. Opp og ned skrenter gikk greit og jeg ble innmari stolt da jeg så at hun tok oss over fra lyng til berg - og fulgte berget akkurat der jeg hadde gått. Likedan gikk hun helt ut i en veldig spiss vinkel før hun snur og følger sporet helt korrekt videre. Ved opptelling, har vi fått med oss 6 av 8 pinner. Det er fortsatt tap av 2 for mye, men jeg vet at hun har fulgt sporet hele veien; det var positivt!
Tascha var supergiret da hun skjønte at hun  også skulle få lov til å gå spor :-) . Hun var litt vimsete i starten, men så var kun konsentrert og særdeles spornøye...og hun senset kjapt at det var i vinklene pinnene lå....en vinkel hadde jeg med hensikt ikke lagt noen pinne og hun jobbet mye der før hun gikk videre. Slutten lå i ei bratt li med vinkling mot venstre inn helt til slutt...og det fikk hun med seg og tok ikke noen short cut! Artig å se henne for hun "slår på gjenstandene" - tydelig. Og nå leker jeg ikke så mye med de, roser heller og dermed er hun klar til å gå videre raskere...og vi har helere pinner inn til slutten. Totalt fant hun 7 av 8; tror det var en vinkel som ble kuttet. Og jeg tror det gikk greit med labben...hadde på bandasje, gummisokk og en tykk nylonsokk ytterst.

Cherie på toppen med Sennesvik og Ureberget i bakgrunnen

 Tidligere i dag var vi å "topptur" på Stamsundheia. Vi skulle ha med William og jeg måtte tenke ut en topp som ikke vår så altfor langt unna bilen...samt unngå tåke eller skyer: vi ville jo ha litt utsikt som belønning. Det var 3 hunder som koste  seg på turen; og William kom seg opp...fikk matboksen sin...og sovnet på tur ned.

Pust i bakken på Stamsundheia

På turen tilbake tok jeg noen rallylydighetsøvelser med Cherie - det var heller ikke glemt! Artig - artig! 

Feriedager

Endelig ga regnværet seg! Varmt er det ikke, men det går an å være ute bare man kler seg. William trives godt ute:

Og vi kom endelig i gang med 10-på-topp: første toppen ble Nonstiden, litt tåke på toppen, men ellers en deilig tur. Her er gjengen samlet etter turen:

Så var det kjøretur til Henningsvær. Sola skinte og det ble en kjempefin dag. Her har vi parkert Berte på  
Mannfolkparkeringa mens vi var inne og kikket i butikkene...Cherie la seg fint ned...og de ble fotografert av flere enn oss ;-)

Neste stopp var Lofotakvariet i Kabelvåg; her fikk Cherie bli med inn på uteområdet og det gikk kjempefint.

 Vi fikk med oss mating av seler og oter...og Berte fikk se kveite!

 Ute var det også en som storkoser seg. 

Ikke noe å si på utsikten...mot Stamsund:

Neste topptur ble Bulitind (Bjørntind)...og så Guratind. Fristelsen ble stor til å gå ned mot Ramsviktinden og så ned på toppen av Einangen: det ble litt av en tur!

Vel nede igjen, måtte vi ha litt for å få opp blodsukkeret igjen. Det ble kafe-besøk på Himmel og Havn sammen med William...han fant ei venninne som viste ham tegneark og fargeblyanter...og tante hjalp til: det ble en tegning til mamma!

...og nu e' de' kveld:

Det er nok et savn å ikke ha med Tascha på turene. Men det går bra med henne; skjermen har ikke vært brukt etter den første natta. Vi har byttet bandasje ett par ganger og såret ser bra ut. Hun får på en sånn gummi-sokk når hun må ut...og nå står hun tålmodig og venter på å den på før vi går. Ellers har hun fått være skipshund sammen med far...stortrives i båten!

...sånn kan det gå.

Ingen god start på ferien for Tascha. De første to dagene var det skikkelig skitvær - regn og sørøst kuling? - og bare rusleturer på Ballstad. Jeg har heller ikke vært helt i form. Startet dagen med ett par ibux, for nå hadde jeg fått nok av hodepinen og det var jo ikke dette vi skulle bruke feriedagene på! Så kjørte vi til Leknes og gikk tur i myrene med Lady...og da kan man forestille seg hvordan 2 - i utgangspunktet rødfargete - tollerfrøkner ser ut etterpå? De hadde jo fått løpt fra seg og bade i alle myrhull de fant på veien. Derfor tenkte jeg at den enkleste måten å få all gjørmen ut av pelsen på, måtte jo være et sjøbad med påfølgende dusj etterpå....og lykke var det en stakkars stund...de hoppet etter dummien og apporterte nydelig inn. Da jeg så skulle ta de opp på terrassen for skylling, så jeg at Tascha haltet...og oppe på terrassen lå det saftige blodspor...:-(. Jeg fikk både se på og skylle med ferskvann...og så at det spriket godt i den ene tredepoten. Det er et veterinærsenter på Leknes og jeg ringte dit; de var jo stengt, men hadde vakttlf. Og herlige veterinæren svarte med en gang...var langt avgårde, men skulle kjøre mot Leknes og så gi meg beskjed når jeg kunne sette meg i bilen. Og han holdt ord. Vi kom rett inn, fikk dopet ned ei jente som så absolutt ikke likte seg (så nå er vi vel tilbake til start med hensyn til dyrlege-besøkene våre), sett på såret som var dypt og som burde syes (puh ...har en så dum angst for "å rope ulv" uten grunn). Det ble 3 sting med tynn tråd og nål etter rens, fucidin og bandasje...og noe jeg vet hun ikke blir glad for...lampeskjerm! Så her ligger vi...

med beskjed om å la det få luft, men holde det tørt og være i ro 1 ukes tid - dobbelt uff!

...og søstra synes dette var nifst...både å se Tascha ligge sånn...og så den skjermen da! Hun har nok fått noe å tenke på:

mens Tascha sukker innimellom:

vi bare venter på at hun skal våkne og starte runddansen med skjermen :-(

Med hund på tur...

Siste Hundesport var viet mye oppmerksomhet med hensyn på å reise med hunder og det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om våre erfaringer. Det blir en del turer gjennom året. Når vi reiser nordover tar vi ofte fly, men i sommerferien legges turen med bil. Så har vi hatt en naturlig stopp midtveis hos familie, og med unntak av ferjeturen fra Bodø til Lofoten, har det vært ganske ukomplisert å reise. I år måtte vi planlegge godt i forveien, for nå har vi ikke denne familien vi kan bo hos lenger. Vi fant også ut at vi hadde lyst å prøve kystriksveien fra Nord-Trøndelag og ett stykke oppover. Jeg prøvde meg med å sende mail til potensiell overnattingssted, men det var null respons. Så fant jeg en booking-side og her var det bare å søke etter hotell (eller hytte etc) for områder...og bla seg ned på siden for informasjon vedr kjæledyr. Valget falt på Stav Hotel rett nord for Trondheim og Rica Syv Søstre i Sandnessjøen. 

Ved ankomst Stav Hotel, så fikk vi flere positive overraskelser: ingen ekstra kostnad for hund siden vi er medlem av NKK, og inkludert kveldsbuffet i tillegg til frokost. Tips til kveldstur fikk vi også...og neste år skal far ha med fiskeutstyr...for vi kom opp til det flotte vannet...herlig turterreng var det også.

 Etter en god natts søvn, frokost og morgentur, gikk turen videre nordover. Stilt og rolig i bilen. Små stopp for lufting og vanningspauser...
Så kom vi ut mot kysten og flere stopp for å ta ferje...fint kjørevær og god stemning...vi gikk en tur ut på moloen mens vi ventet på ferja...tenkte at jeg måtte få et bilde av Tascha på 5-årsdagen hennes:

 ..vi har jo ei linselus til ;-)...svært lettkledd om dagen

 se på den flotte sjøen....grønt & krystallklart..

 ..fristelsen ble for stor...og jeg kunne ikke annet en å le. Det ble en god dukkert på begge før vi måtte tilbake i bilen og ombord i ferja. Det er som regel ikke lov å ta med seg hunden inn i salongen på ferja; vi prøver oss ikke en gang. Passer bare på å lufte godt før, sette opp vinduer slik at de får godt med luft...hvertfall når bilen ikke står under  tak. Her på Helgelandskysten er ferjeturene korte og dermed absolutt til å overleve.
Foran oss har vi baksiden av de Syv søstre...hadde vært artig å få gå de en gang...

 Og på Tjøtta ble det bråstopp...heldigvis uten at det gikk galt. Nesten helt nede på veien sto en stor elgflokk med en stor hann i tet...var litt sen å ta fram kamera, fikk bare bakparten med meg da de snudde og løp fra oss.

Dette var en opplevelse...ikke minst når jeg tenker på alle elgsporene vi krysset under siste blodsporprøve.
I  Sandnessjøen fikk vi også et fint rom og ingen ekstra kostnad for hund. Det eneste man skal være oppmerksom på, er at det er lurt å ringe og informere om hunden i tillegg til å legge inn kommentar ved bestillingen på nettet. Det er ikke alltid de leser disse kommentarene.

 Sliten Cherie slapper godt av.

 ..og det gjaldt Tascha også ;-)

 I Bodø bodde vi hos familien...her har jentene kroet seg sammen etter en lang kveldstur.
Så var det siste etappe; ferje fra Bodø til Moskenes. Det er korteste veien, men 3-4 timer i buret i bilen på bildekk alene...jeg tror det er like stor belastning som flyturen på 2-3 timer :-(
På land i Moskenes var Tascha mer enn klar for ferien; det var en del lyd..noe vi ellers ikke hadde hatt på hele turen. Det var godt å "lande" på Ballstad....her var resten av familien på plass allerede...se ei som koser seg med Christian:

..det er jo et spesielt forhold mellom disse :-)
Ellers fikk vi nyheten om at Cherie fikk NM-billett! Det var 42 påmeldte ekvipasjer; alle kvalifiserte og jeg tror det har vært trekning. Så det var hyggelig å være en av de heldige; vi kjenner flere som også skal dit...det er garantert 30 svært gode ekvipasjer som vil konkurrere med.
Nå er det ferie...akkurat nå blåser det godt og med regnbyger...men det gjør ingenting: i morgen skal vi ut på tur! Spørs om vi rekker å fylle "10-på-topp"-kortet...men vi skal gjøre vårt beste!