..artig - artig!

I dag har vi trent på spor igjen - både Tascha og Cherie. Jeg la spor for Cherie med ulike oppgaver; ned og opp i bratt terreng, terrengskifte og skarp vinkel.  Så la jeg et "snillt" spor for Tascha. Det vil si at jeg tok  hensyn til at hun har en labb med sting i og la heller spor med serpentiner / skarpe vinkler i myk lyng hele veien. Så la jeg pinnene i vinklene -  en test på om hun følger sporet fullt ut eller tar "short cuts".

Cherie var særdeles spornøye; ikke mye avvik - men hun passerer kjapt pinnene uten å markere. Så jeg stoppet opp og lot henne ikke gå videre før hun  plukket de opp og avleverte til meg. Og så var det jo julaften og lek ved avlevering. Opp og ned skrenter gikk greit og jeg ble innmari stolt da jeg så at hun tok oss over fra lyng til berg - og fulgte berget akkurat der jeg hadde gått. Likedan gikk hun helt ut i en veldig spiss vinkel før hun snur og følger sporet helt korrekt videre. Ved opptelling, har vi fått med oss 6 av 8 pinner. Det er fortsatt tap av 2 for mye, men jeg vet at hun har fulgt sporet hele veien; det var positivt!
Tascha var supergiret da hun skjønte at hun  også skulle få lov til å gå spor :-) . Hun var litt vimsete i starten, men så var kun konsentrert og særdeles spornøye...og hun senset kjapt at det var i vinklene pinnene lå....en vinkel hadde jeg med hensikt ikke lagt noen pinne og hun jobbet mye der før hun gikk videre. Slutten lå i ei bratt li med vinkling mot venstre inn helt til slutt...og det fikk hun med seg og tok ikke noen short cut! Artig å se henne for hun "slår på gjenstandene" - tydelig. Og nå leker jeg ikke så mye med de, roser heller og dermed er hun klar til å gå videre raskere...og vi har helere pinner inn til slutten. Totalt fant hun 7 av 8; tror det var en vinkel som ble kuttet. Og jeg tror det gikk greit med labben...hadde på bandasje, gummisokk og en tykk nylonsokk ytterst.

Cherie på toppen med Sennesvik og Ureberget i bakgrunnen

 Tidligere i dag var vi å "topptur" på Stamsundheia. Vi skulle ha med William og jeg måtte tenke ut en topp som ikke vår så altfor langt unna bilen...samt unngå tåke eller skyer: vi ville jo ha litt utsikt som belønning. Det var 3 hunder som koste  seg på turen; og William kom seg opp...fikk matboksen sin...og sovnet på tur ned.

Pust i bakken på Stamsundheia

På turen tilbake tok jeg noen rallylydighetsøvelser med Cherie - det var heller ikke glemt! Artig - artig!