mandag 23. juli 2012

Streif av solskinn

..stort mer kan vi ikke skryte på oss denne sommeren - enn så lenge. Men det er disse solstreifene vi vil huske fra sommeren 2012! I går la vi ut på tur uten å ha bestemt oss for hvilken topp det skulle bli...avgjørelsen ble tatt på bilturen til Leknes..da ser vi an hvor skylaget ser lettest ut. Holandsmælen! William ble med...og Tascha. Gjett på om det var energi i damen?? Dette skulle hun være med på! Christian fikk første økta med William på ryggen...etterhvert ble han litt lei og vi tok en liten pause halvveis:

 På toppen ble vi snar; skyene hadde tatt oss igjen. Det måtte jo tas bilder: naturen er voldsom.
 Haukland og Tåa:
 Og telefonene når oss her også...mens William gleder seg over matpakken :-)
 Det ble stempel i "10-på-topp"-kortet og rask tur ned i igjen. William sov hele veien ned og våknet svært så fornøyd i bilen. Tascha greide turen fint; tror det var helt herlig for henne å få være med i flokken!
Tilbake på øya, skinte solen igjen. Far & Berte hadde endelig fått kveite!
Andrea laget middag og jeg bakte en kake: det var siste kvelden hvor alle var samlet denne ferien. Ikke alle som har som har så flotte venner på terrassen:
I morges dro Christian og Nina; så da måtte vi styrke turgruppen med far; Gravfjellet skulle bestiges for første gang denne sommeren. Her er vi på toppen...matboks & Kvikk Lunsj! 
 Etter å ha kost oss og skrevet i boka, gikk vi videre mot Okshodet..og Skarsjyen. Tanken var at Andrea og far skulle få bli kjent der. Så oppdaget vi noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få se i Lofoten - en elg! Jeg gikk først med William på ryggen og stoppet og ba de andre ta bilde...jeg bare måtte prøve meg selv også:

 Far og datter oppe i lia...litt skeptisk og ville snu...og her gjorde de dagens tabbe:  la fra seg hundelenkene!
 Jeg kunne ikke dy meg; måtte ha et lite solskinn til: Lofot-tiril-tunge :-)
 mens jentene storkoste seg i lyngen! Noen som aner energien? Og de bryr seg ikke om elgen! Bra!

 Og nede ved veien kom 1000 kr-spørsmålet: hvor er hundelenkene? Hvem hadde ansvaret for dem??? Og her var det ansvarsfraskrivelse fra både far & datter! Noen som har hørt historien om noen, alle og ingen?? Vel; jeg gadd ikke starte noen stor diskusjon...kom på at i sekken som datter bar på, hadde jeg lagt den 5 m - lange langlinen som vi hadde fått i premie på en sporkonkurranse før ferien: kjekt med flinke hunder! Den var lang nok til at begge jentene kunne få hver sin ende...og vi gikk veien tilbake til bilen. Og etter kveitemiddag, gikk Cherie og jeg ut på nytt: Gravfjellet med sporsele og - langline! Her er frøkna på tur opp til toppen for andre gang på samme dag:
 ...og fra toppen sporet vi! Det var nok i vanskeligste laget mer enn 6 timer siden "sporlegging". Det var ikke spesielt godt sporarbeid på noen av oss...men jeg roste veldig da vi kom til lenkene...
og jeg tror nok Cherie lærte litt igjen. Og jeg trøstet meg selv da vi gikk hjemover igjen i herlig Lofotnatur & solstreif at om ikke annet fikk vi lenkene tilbake og Cherie fikk gått alene på tur med meg: slik som instruktøren på Evjekurset så veldig anbefalte...og jo jeg ser at det blir en helt annen adferd på Cherie når hun går alene med meg enn i flokk med andre hunder; hun trenger å bli mer selvstendig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar