Endelig...blodspor!

Sesongens første blodspor er lagt og rådyrene sporet opp! Det var en herlig følelse for både fir-og tobeinte å endelig komme i gang igjen.
Lørdag la mor to spor ved Holmen i Asker.Sola skinte og det var varmt...og tørt i bakken. Det var jo ikke akkurat en fordel på første spor etter en lang vinter, men...må man så må man. Til gjengjeld var de korte og ikke med avhopp i vinkel..ellers avhopp på rett strekke og sårleie.
Tascha gikk først, var ikke tvil om at hun skjønte hva som skulle skje da sporsele og langline kom på. Hun jobbet godt; og fant fram...etter å ha forsøkt på litt rulling i en liten snøflekk hun fant...og det samme i lyngen ;-). Men da hun fikk "nei", så stoppet hun opp og fortsatte.

Tascha godt i gang med sesongens første blodspor

Tascha; kjempeivrig på å få med fangsten hjem

Så var det Cherie's tur; også hun gjenkjente rutinene og gikk fint ut. Markerte sårleie nydelig, og hadde ikke problem med avhopp. Men hun ble nok litt forvirret over - antakeligvis lukt etter meg, sporet  var knappe
4 t gammelt og hun begynte å lede meg på stien jeg hadde brukt for å gå meg ut av Tascha's spor. Det er bakdelen med kort tid mellom legging og gåing, samt at de to sporene ble liggende vel tett. Jeg bare stoppet opp og sto og ventet til hun hadde utredet litt på egenhånd og så  var vi på riktig spor igjen...og rådyret ble funnet!

Cherie; ikke lysten på å bære "rådyret"

I tiden mellom legging av sporet og sporing, brukte vi tiden til en lang tur opp mot Sem og til Asker igjen. Vi hadde med godbiter: "passeringspinner" til passering av tobeinte og litt mer myke&fristende til de firbeinte...samt det nye "objektet"...passering av brummende motorsykler...og da snakker vi ikke moped eller lett motorsykkel, men de med ordentlig gromlyd i (som far ville sagt). Og nå går det så bra! Jeg har ikke opplevd ubehagelige passeringer etter episoden med joggeren med hund. Og vi både har passert tett innpå, og hatt hunder som har reagert på oss. Jentene "sladrer" aldeles nyyydelig og belønnes for å vende oppmerksomheten fra det som forstyrrer de og til meg. Og nå får vi mange beundrende blikk...og hyggelige kommentarer.
Motorsykler og skateboard skal vi jobbe mer intensivt med! Ser allerede bedring mhp de berømte syklene.

I dag var det ut på nytt med kethup-flaskene og rådyrskankene.Vi hadde litt bedre tid (i går skulle mor på konsert med Kaizers Orchestra), så nå kjørte vi ut til Hurum. Tininga har kommet lenger der enn i Asker, i tillegg er det flottere terreng å legge spor i. Og i dag ville guttene være med: Tico & Schanto. Mor la 2 korte nybegynnerspor til de; og litt lengre og vanskeligere til jentene.
Mens vi ventet på at sporene skulle få satt seg litt, gikk vi tur innover Rødsskogen: Herlig terreng for blodspor,så mor, så dit skal vi tilbake. Det gikk greit å gå med alle 4 på tur, litt vel ivrige i starten, men etter hvert var det ren fornøyelse...selv om det var bånd hele veien.
Så fikk guttene går spor først; Tico tok sporstarten fint og det så lovende ut...men så...ble han stående og lure på hva vi gjorde ute i skogen: Det gikk smått og han måtte ledes på vei. Innimellom var det tydelig at han sporet, og best der det var litt fukt i bakken. Men da han fant skanken, var det stor lykke...matvrak som han har blitt. Den måtte reddes for det er det jeg har nå til treningen vår.

Tico; mer enn villig til å ta "rådyret" i munnen..

Schanto var mer på i sporet og brukte ikke så lang tid¨på å komme fram til sporslutten, ikke like ivrig på skanken, men tydelig stolt.

Schanto; litt skeptisk til å skulle bære "rådyret"..men stolt!

Så var det Cherie. Hun går nydelig ut, og følger sporet ganske greit. En liten tur på "bærtur",men så på igjen og går fint i mål - både lykkelig og stolt. Tascha kom til slutt i dag...og da var hun litt mye giret etter så mye venting. Men i dag var det hun som var mest sporsikker . til tross for ett par forsøk på rulling i lyngen ;-). Kjempestolt jente som bærer skanken flott tilbake til bilen...og så prøver å stikke av for å få gnage litt -lura!

Oppsummert så ser jeg det at vi kunne ikke gått rett på en sporprøve etter et så langt opphold - hvertfall ikke med like godt resultat som vi hadde i høst. Så nå er det bare å trene, og gradvis øke sporlengden og vanskelighetsgraden.