Vår!

Vi erklærer herved at våren er her! Vårtegnene har kommet gradvis;og i dag kom fønvinden med sola. Fantastisk. Og endelig tid til en ordentlig tur; storsøster driver og flytter og de to-beinte er veldig opptatt med det..men i dag fikk mor "permisjon" så vi kostet på oss en laang tur. Den ble lagt ned mot Hvalstrand med et lite håp om også få trent litt på passeringer. Det tinte godt; vann sildret i bekker, grøfter og elver...

Enda at vårtegn: hestehov!

Og det fikk vi; vi møtte først en  dame med to hunder (!) hvor vi egentlig ikke hadde så stor avstand mellom hverandre selv om vi holdt oss på hver vår side...men vi holdt jevnt tempo, belønnet med godbiter mens de så på de andre hundene og passeringen gikk uproblematisk.

Mor ble så glad, at en tur ut på stranda ble innvilget:

 

...og passe badetemperatur!

Tascha har vel mest lyst til å ta en ordentlig dukkert!

..og nå har også Cherie lært "å grave etter gull"....



Noe ordentlig bad ble det ikke i dag, men de vasset, gravde og dykket med hodet...blåste litt bobler...og de er nok klare!

På turen videre så vi to andre hunder, men med stor avstand...jeg "kalte jentene inn" og belønnet for respons (det vil si at de så bort fra hundene og på meg i stedet). Så møtte vi en Golden ved en undergang; de kom rolig og stoppet opp da de så oss, dermed fikk jeg "kalt inn"og belønnet igjen og gikk en liten bue forbi...det gikk så bra!. Ytterligere bonus ble lagt til turen: en lengre sløyfe enn opprinnelig tenkt. Og da passerte vi en toller i en hage....samme taktikk igjen..og helt greit! Utrolig! Men så kom da "nedturen"...ved siste undergangen kommer en jogger med hund rett mot oss: det ble for mye. Men det var ikke noen voldsom reaksjon, og de lot seg fort "kalle inn" igjen...og det fikk de belønning for!

Sett under ett, så synes jeg dette gikk bedre...og jeg tror at med å jobbe på denne måten i tillegg til ett par teknikker til, så skal vi nok være over det verste når sommeren er over...det er målet! Jeg må føye til at de har blitt kjempeflink på å passere mennesker uten å skulle hilse. Fot sier jeg, og Tascha legger seg inn til mitt venstre kne, Cherie rett på utsiden av henne igjen....og etter å ha passert det vi måtte møte, så gløtter de opp på meg begge to (de "sladrer")...

Ellers? Turen tok 2 timer, mest på asfalt, jentene var tørste og sultne (etter en dusj i tillegg) mens mor sitter med litt såre føtter: det er en stund siden sist vi gikk så lang tur ;-).